Nyklassistisk stol.

Blant møbeltypene står stolen i en klasse for seg. Dimensjonene er bestemt av menneskekroppens mål og proporsjoner, krever egne konstruksjoner og stiller snekkeren overfor spesielle tekniske problemer. Bildet viser en engelsk stol i beiset mahogni, med skåret dekor og fløyelstrekk over setet. Bygget i nyklassisistisk stil fra rundt midten av 1700-tallet.

Nyklassistisk stol.
Nasjonalmuseet.

Stol er et møbel som en sitter på. Stoler var allerede i bruk i oldtiden i middelhavslandene, både som lenestol og som lettere klappstol. Klappstoler var også i bruk i Norden alt i bronsealderen.

Faktaboks

Etymologi
norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’, trolig sammenheng med verbet å stå.
Stol

En del eksempler fra stolens stilhistorie

Av /Store norske leksikon ※.

Stoltyper fra Egypt og Hellas

Klismos-stol
Gresk vase fra omkring 460 fvt. Her en kvinne som sitter på en klismos-stol.
Klismos-stol
Av /NTB.
Lisens: CC BY NC 3.0

I det gamle Egypt ble det utformet stoler for de høyere stender. Allerede omkring 3000 fvt. kom klappstolen. Den er formet av to deler som krysser hverandre og som kan slås sammen. Mellom setelistene ble det spent skinn som dannet et sete. Klappstolen ble senere videreført av romerne og brukt som hærførerstol.

Egypterne utviklet også stoler som ligner på dagens, med fire bein, sete og sprosser. I British Museum finnes en prinsessestol i finert tre fra omkring 1370 fvt. Den er også med vanger og ornamentert relieffdekor.

Antikkens Hellas var sterkt påvirket av egyptisk kultur og laget stoler basert på tidligere former, for eksempel klappstolen. Men det som regnes for å være grekernes egentlige nyskapning, er klismos-stolen. Den ble perfeksjonert på 500-tallet fvt. og kom i vanlig bruk århundret etter. Stolen kjennes best for det fremre og bakre beinparet som går motsatt vei fra hverandre. Ryggbrettet er konkavt og sjenerøst utformet for en god sitteopplevelse. Stolen ble gjenopptatt under nyklassisismen under det sene 1700-tallet, deriblant av den danske arkitekten Nicolai Abildgaard.

Gamle norske stoltyper

Kubbestol
Kubbestol i uthulet tre. Antagelig fra Telemark fra første del av 1800-tallet

En av de eldste kjente stoltypene er kubbestolen. Stolen ble formet av en trestamme, fortrinnsvis av dødt og råttent treverk som gjorde det enkelt å hule ut emnet. I den uthulte formen felte man inn et sete. Stolen ble ofte dekorert med et skåret bånd som løp rundt stammens base. Typen er også kjent fra etruskiske graver fra eldre jernalder. Lignende stoler kjennes fra andre deler av verden, men da laget av andre materialer eller utført i andre teknikker.

Den eldste bevarte norske stolen vi kjenner i dag, stammer fra Osebergfunnet (834 evt.). Stolen er av kistekonstruert type med hjørnestolper bundet sammen med brede horisontale planker.

Stolpekonstruerte stoler kjennetegnes av fire stolper, en i hvert hjørne, som er forbundet med tappede sprosser. Fra Baldishol kirke er det bevart en stolpekonstruert stol fra rundt år 1100 med dreide bein og vertikale og horisontale spiler. Med sine dreide former bærer stolen preg av at en dyktig snekker har stått for utførelsen.

Krakken er også blant de tidlige sitteredskapene. En type besto av tre eller fire skråstilte bein som ble drevet gjennom hull i et tykt sete, og som i lengre variant ble til benk. For de som ikke hadde spesiell håndverkserfaring, var det vanlig å gå ut i skogen og finne treemner som kunne brukes til bein.

Renessansen og barokken

Renessansestol
Renessansestol fra 1600-tallet. Stoltypen kjennes fra blant annet Nederland

I renessansen ble det lagt større vekt på overflatebehandling som en estetisk uttrykksform og en mer rasjonell utnyttelse av trematerialene. Ryggen var ofte lav, og ryggstavene hadde en rett og solid overgang til bakbena. Mellom bena var det ofte sprosser på alle fire sider, og noen ganger to i høyden, noe som styrker stolen betraktelig.

En forenkling av dette systemet gjorde seg gjeldende på engelske og hollandske stoler tidlig på 1600-tallet, da H-sprossen ble utformet. I Norge får denne detaljen betydning mot slutten av 1600-tallet, særlig på de høyryggede barokkstolene. Her har man to sidesprosser, og mellom disse, midt under stolen, en tverrsprosse, slik at H-formen kommer frem. Barokkstolene kunne også ha en sprosse foran, som ble trukket høyt opp mot sargen og ofte rikt dekorert.

1700-tallet

Stol
Denne stoltypen med skjoldformet rygg er typisk for engelsk møbelkunst i perioden fra 1780 til 1800. Den fikk også et oppsving under nyklassisismen tidlig på 1900-tallet

Fra slutten av 1600-tallet og utover på 1700-tallet (senbarokk, régence, Queen Anne, rokokko) endret stolen seg på to meget viktige punkter: Stolbena fikk et kneledd som buet utover like under setet, og i fransk og engelsk mote ble enkelte utgaver av stolen formet uten sprosser mellom bena. Rokokkostilen, som hovedsakelig utviklet seg i dekorativ flatekunst og i skulptur, viste seg å være vanskelig å overføre til møbelmoten, hvor trematerialene ga begrensede muligheter. At bena fikk en sterk bue, og at sprossene forsvant i en del stoler, gjorde at håndverkerene måtte styrke stolen på andre måter. Sargen ble gjort bredere og kraftigere. Hjørneklosser ble satt på for å stive av der hvor ben og sarg møttes i hjørnekonstruksjonene.

Norsk håndverk ble på 1700-tallet også påvirket av stoltyper med andre utforminger, typer som var mer robuste i sine konstruksjonsløsninger. Deriblant av den engelske møbelskaperen George Chippendale, som benyttet seg av rette, firesidige ben med sprosser. Selv hans stoler med cabriole-legs (C-formede kneledd på forbena) uten sprosser kunne være solide i forhold til andre engelske eller franske stoltyper med dristigere utforming.

Et gjennomgående trekk ved 1700-tallets stoler, bortsett fra de franske, er at ryggpartiet er mer oppløst og har en spinklere utforming. Dette betyr ikke nødvendigvis at ryggen ble svakere, men det medførte ofte at utførelsen ble mer detaljert og tidkrevende, og at tappforbindelsene ble mindre, noe som krevde større presisjon av håndverkeren.

1800-tallet

Spisestuestol
I løpet av 1800-tallet ble stoler og sofaer utstyrt med spiralfjærer. Det førte til at sittekomforten ble bedre og formen på sete rundere. Denne stolen er fra omkring 1870

Stolproduksjonen på 1800-tallet var rent håndverksmessig preget av at overflatebehandlingen ble mer estetisk orientert. Den rødbrune mahognien ble moderne i empiremøblene, og treets fine materialstruktur ble utnyttet, for eksempel ved bruk av rotstokken, som ofte var særlig livlig i mønsteret. Samtidig ble skjellakkpolering mer og mer vanlig. Fra midten av 1800-tallet kom det et teknisk fremskritt som ble viktig for stolen, nemlig stålfjærer i setene. Spiralfjærene gjorde setet mykere og formen mer rund og spenstig.

Pinnestol

Pinnestol
Pinnestolen har et solid sete forbinder og holder stolens ben og ryggparti sammen.
Pinnestol
Av .

En spesiell stoltype som har eksistert siden 1600-tallet, men har en annen konstruksjon enn de ovenfor nevnte, er pinnestolen. Bena, ryggstolpene og spilene er tappet inn i et solid sete. Stolen har ingen sarger som stiver av mellom bena like under setet, den har heller ikke ryggstaver som går i ett med bakbena. Et solid sete forbinder og holder stolens ben og ryggparti sammen. Konstruksjonsmessig regnes den for å være like solid som andre typer. Disse stolene blir ofte med en samlebetegnelse kalt pinnestoler, men ulike utforminger har fått navn som Windsorstol og budalsstol.

1900-tallet

Stol
Josef Hoffmanns hvilestol 670 for Jacob & Josef Kohn ble kalt en sittemaskin. På en måte varslet navnet om fremtiden – maskinalderen.

Omkring 1900 var Wien en av de fremste europeiske kulturhovedstedene. Det intellektuelle livet smittet av på alle kunstformer. Wiener Werkstätte, som ble etablert i 1903, hadde som mål å styrke kunsthåndverket. Organisasjonen besto av flere innflytelsesrike arkitekter og formgivere. En var Josef Hoffmann. For Wienerfirmaet Jacob & Josef Kohn formga han en rekke nyskapende møbler. En av de mest kjente er hvilestolen 670 (Sitzmaschine) med regulerbar rygg. Konstruksjonen er i laminert tre og med kvadrater og rektangler som dekorative elementer på vangene og i ryggen.

Bauhaus og nordisk funksjonalisme

Etableringen av Bauhaus var av stor betydning for den videre utviklingen i europeisk arkitektur, kunsthåndverk og design. Skolen ble med Walter Gropius en arena for nye ideer og innføring av ny teknologi. Skolens lærer Marcel Breuer var samtidig med Mart Stam om å utvikle en frisvinger i stålrør, en stol uten tradisjonell beinkonstruksjon, men på meier. Finske Alvar Aalto utviklet frisvinger-konseptet videre i laminert tre, tidlig i 1930-årene. I Sverige formga Bruno Mathsson en rekke skjellsettende møbler i lamineringsteknikk i den samme perioden. Norske arkitekter lot seg påvirke av tidens strømninger. Herman Munthe-Kaas kom med sin frisvinger i stålrør i 1930, og grunnet sin popularitet fikk den kallenavnet Folkestolen.

«Scandinavian design» og etterkrigsmodernismen

Etter andre verdenskrig var det stort behov for varer. Boliger og innbo var mangelvare. For å dekke etterspørselen ble det etablert mange små bedrifter. Den første tiden var det mye lokal produksjon. I begynnelsen av 1950-årene slo mange mindre foretak seg sammen til småindustrier og fabrikker.

USA var i dette tidsrommet viktig for utviklingen innen møbelindustrien. Designere som Ray og Charles Eames utforsket både trelaminatets og plastens muligheter. I 1948 presenterte de stolen DAX i støpt glassfiber. Konseptet ble videreutviklet til en serie, og den fikk stor innvirkning internasjonalt. I Norge var Gerhard Berg og Torbjørn Afdal to møbelformgivere som lot seg inspireres.

Ellers ble skandinaviske møbler internasjonalt anerkjent under stilbegrepet «Scandinavian design». I første rekke ble det fokusert på danske formgivere. Hans Wegner, Arne Jacobsen, Finn Juhl og Nanna Ditzel bidro til å gjøre Danmark til en merkevare i designsammenheng. Fordi Danmark har lite naturressurser, er landet avhengig av eksport av ferdigvarer. Sverige satset stort på industriproduksjon, og har stor suksess med IKEA. Finland er kjent for en rekke individualistiske utøvere. Eero Aarnio og Yrjø Kukkapuro har begge formgitt nyskapende stoler, henholdsvis Ball Chair og Karuselli.

Populærkultur og postmodernisme

Stressless Original. I produksjon fra 1971.
Stressless Original. I produksjon fra 1971.
Monk i Jazz-serien.
Dave Vikøren og Steinar Hindenes ved Circus Design. Stol. Modell: Jazz Monk. Produsert av Fora Form. I produksjon fra 1992.
Monk i Jazz-serien.
Av .

I 1960-årene ser vi i Skandinavia en langsom omdreining fra håndverksintensive møbler til større grad av maskinproduksjon. Grunnet avskoging ble etter hvert eksotisk trevirke som teak og palisander forbudt. I Norge økte bruken av furu, men ofte importert fra Finland, da den var kvistfri. Elsa og Nordahl Solheim fikk sitt gjennombrudd i 1965 med en furukolleksjon på møbelmessen i Stavanger. Etter hvert fikk furuen dårlig rykte på seg, da mange produsenter ikke hadde sikte på hverken god design eller kvalitet.

Til tross for at norsk design var i en bølgedal i 1970-årene, er det fra dette tiåret flere av de fremste møbelklassikerne kommer fra. Peter Opsviks Tripp Trapp, Ekornes sin Stressless-serie og Sigurd Resells stol Falcon kom alle i 1971 og 1972. I slutten av tiåret kom de første stolene i Balans-serien.

I 1980-årene var det flere land som utmerket seg. Italia, Frankrike og Japan er kanskje de som satt dypest spor innen postmodernistisk design. Ettorre Sottsass var ledende i Memphis-gruppen. Deres avantgardistiske syn på møbler skapte bølger og satte spørsmålstegn ved hva som var god og dårlig smak. Michele De Lucchi står bak småstolen First, mens Peter Shire er formgiver bak lenestolen Bel Air. I Frankrike ble Philippe Starck lagt merke til med stoler som Doctor Sonderbar og Costes. Japan hadde et designløft med Toshiyuki Kita og hans lenestol Wink. Shiro Kuramata designet en rekke objekter i transparent akryl. Stolen Miss Blanche er blitt et ikon for japansk postmodernisme.

Memphis-gruppens utstilling på Galleri F 15 i 1985 gjorde dypt inntrykk på mange norske formgivere. Møre Designteam, Svein Gusrud, Torstein Nilsen og Peter Opsvik er noen av dem som utforsket de mer humoristiske og intellektuelle sidene ved møbelfaget.

I midten av tiåret utviklet Tone Grimsrud møbelserien Frontal. Hun hadde studert hvordan man kan unngå rygg ved å stimulere muskulaturen. Frontal 3 var utformet som et avslapningsmøbel for bruk i sengen, liggende på magen med hodestøtte. Den kunne også brukes som stol. I 1990-årene ser vi en fortsatt interesse for utradisjonell materialbruk. Svenske Mats Theselius' samarbeid med Källemo har resultert i flere originale og nyskapende modeller. Typisk for hans tidlige stoler er bruken av platemetall med niter og sete i materialer som never og elgeskinn, deriblant Älgskinnsfåtöljen (1990).

Steinar Hindenes og Dave Vikøren opprettet i 1993 firmaet Cirkus Design. Allerede året før presenterte de Jazz Collection, en møbleringsplan til Kulturhuset USF. Møblene fikk navn etter kjente amerikanske jazzmusikere. Monk er en elegant og vel dimensjonert stol med konstruksjon i tynne stålrør. Hindenes' tidligere kollega Olav Eldøy hadde mange gode modeller i 1990-årene. For Møremøbler designet han Cox, en lenestol inspirert av 1920- og 1930-årenes stilperioder art deco og funksjonalisme.

Et nytt årtusen

Utemøbel

Utemøbelprodusenten Vestre jobber også med å utvikle produkter av resirkulert plast, men på utleiebasis slik at de hele tiden har kontroll på plastens kretsløp.

Norsk møbelindustri fikk et kraftig løft på begynnelsen av det nye årtusenet. Designgruppen Norway Says gjorde suksess på Salone Internazionale del Mobile i Milano i 2000. Internasjonal media omtalte gruppen positivt og kjente produsenter ønsket å samarbeide med dem. I Norge var L.K. Hjelle deres viktigste partner.

Til nyåpningen av det nye Nasjonalmuseet i 2005 tegnet Norway Says utendørsstolen Spline. Etter gruppen ble oppløst i 2009 etablerte Andreas Engesvik studio i eget navn, mens Torbjørn Andersen og Espen Voll startet designfirmaet Anderssen & Voll.

Linda Steen og Lena Axelsson som stod bak firmaet Scenario designet klassikeren Spinnaker, produsert av Hødnebø fra 2005. Hvilestolen er med seildukstoff i sete og rygg, noe som forsterker det maritime preget. Innen segmentet kontorstoler er det særlig HÅG, som er en merkevare i Flokk, som utmerket seg. Frost Produkt og Powerdesign utviklet SoFi. Stolen benytter teknologien inBalance med en flytende setemekanisme som balanserer kroppen og som følger brukerens bevegelser.

Utemøbelprodusenten Vestre har hatt et kraftig oppsving siden 2010. Firmaet satser på unge designere, annerledes produkter, merkevarebygging, bærekraft og sosiale møteplasser. Kristine Five Melvær sin utemøbelserie Pop er grafisk i designet, med slektskap til japansk minimalisme. I 2022 åpnet Vestre det de mener er verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk, The Plus. Arkitekt er Bjarke Ingels Group.

Bærekraft og sirkulær økonomi er blitt viktigere innen ferdigvareindustrien siden årtusenskiftet. Nordic Comfort Products har sammen med Snøhetta utviklet S-1500, en stol med sete i 100% resirkulert plast, i hovedsak fra fiskeindustrien i Nord-Norge. Utemøbelprodusenten Vestre jobber også med å utvikle lignende produkter av resirkulert plast, men på utleiebasis slik at de hele tiden har kontroll på plastens kretsløp.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Madsen, Stephan Tschudi og Carsten Hopstock (1955). Stoler og stiler, H. Aschehoug & Co.
  • Gusrud, Svein og Mats Linder (2017). Norske stoler, Solum Bokvennen
  • Nyberg, Jan (2004). Circus: Design made in Bergen, Vestlandske Kunstindustrimuseum/Skald
  • Høidal, Eldar red. (2000). Et liv i form. Hedersskrift for Inge Langlo, Norsk Møbelfaglig Senter
  • Sæter, Amund (2015). Møbeleventyret Vatne, Eget forlag

Kommentarer (3)

skrev Ildri Eidem Løvaas

Hei Jeg representerer en arbeidsmarkedsbedrift som jobber med reparasjon av jærstoler. Pt jobber vi med ny nettside og jeg er på jakt etter et bilde/en illustrasjon av en jærstol. Ser at bildet nederst i denne artikkelen her har en fin tegning som kan være aktuell - kan jeg få noe informasjon om hvor dette bildet er hentet fra? På forhånd takk. mvh ildri

svarte Mats Linder

Hei Ildri. Det er et bilde som er lagt inn av leksikonredaksjonen. Hvis du sender en forespørsel til redaksjon@snl.no kan de garantert hjelpe deg. Hilsen Mats Linder.

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Det hadde vore veldig fint om denne artikkelen hadde ein egen seksjon om stolens anatomi. Eg er sikker på at det er mange veldig presise omgrep som nyttast av møbelsnekkarar om dei forskjellige delane av stolen utover det som me, den vanlege ålmugen, kjenn til.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg