Katalogforside av Tapio Wirkkala

Forsideomslag til rapport for vandreutstillingen Design in Scandinavia (1954–1957), tegnet av Tapio Wirkkala. Utstillingen var særs viktig for å markere skandinavisk design internasjonalt i 1950-årene.

Katalogforside av Tapio Wirkkala

Scandinavian Design er et begrep som tar utgangspunkt i skandinavisk design og kunsthåndverk i tiårene etter andre verdenskrig. Vandreutstillingen Design in Scandinavia bidro til å etablere navnet internasjonalt. Rundt årtusenskiftet 2000 har Scandinavian Design igjen fått internasjonal oppmerksomhet.

Faktaboks

Uttale
skændinˈeivjən dizˈain

Nordisk samhold

De nordiske landene har gjennom århundrer hatt varige politiske bindinger gjennom unioner, økonomisk samarbeid og felles kulturbakgrunn. Etableringen av brukskunstorganisajoner bidro tidlig på 1900-tallet til tett samarbeid. Foreningen Brukskunst var til stor del tuftet på Svenska Slöjdföreningens statutter og politiske program. Felles utstillinger og invitasjoner til å vise medlemmenes arbeider i hverandres land i mellomkrigsårene styrket det nordiske fellesskapet. Samtidig hadde Finland og Sverige internasjonale tungvektere som Alvar Aalto og Bruno Mathsson. På Verdensutstillingen i New York fikk Gustav Axel Berg, Josef Frank og andre svensker stor oppmerksomhet for sine møbler og interiør. På bakgrunn av dette ble begrepet Swedish Modern etablert.

Under andre verdenskrig prøvde nøytrale Sverige i størst mulig grad å støtte organisasjonene i de andre landene. Viktig var også det intellektuelle utbyttet der skribenter omtalte de andre landenes utstillinger i egne fagtidsskrifter, som Bonytt, Form og Dansk Kunsthaandværk.

En ny start

Smykke
Grete Prytz Kittelsens brosje for J. Tostrup er i tidstypisk organisk design.
Smykke

Etter krigen satset de nordiske landene på flere felles designutstillinger. Først ut var Nordiskt Konsthantverk i Liljevalchs konsthall i Stockholm i 1946. Sverige og Danmark viste kvalitative arbeider. For Norges del var det derimot en stusselig affære. Kunsthistoriker Knut Greve forsvarte det hele med at det ikke var ferdige resultater, men skisser skapt under vanskelige forhold. Samtidig hadde Finland design som satsingsområde for å bygge landet etter krigen. Bedrifter som Iittala, Arabia og Marimekko ble etter hvert internasjonale merkevarer.

Den amerikanske innflytelsen over Vest-Europa ble stor etter andre verdenskrig. Bidragende årsak var det økonomiske gjenreisningsprogrammet Marshallplanen. I løpet av perioden 1948 til 1952 bidro hjelpeprogrammet med drøye 13 milliarder dollar i lån og gaver. Norge mottok cirka 460 millioner dollar. Samtidig bidro et aktivt kulturutbytte til utstrakt handel mellom USA og Europa. Danskene skjønte viktigheten av å etablere seg på det amerikanske markedet. Mange bedrifter skaffet seg kontakter og eksporterte varer i stort omfang.

Norske forbindelser

Utstilling
Bjørn Engøs møbler for Gustav Bahus Eftf. utstilt på Norway Designs for Living i Chicago, mai 1951
Utstilling
Av .

Viktige kontakter med ledende designere og kulturpersonligheter ble etablert av Grete Prytz Kittelsen og Arne Korsmo under en stipendtur i USA i 1949–1950. Etter hjemkomsten til Norge arrangerte Korsmo sammen med svogeren Torolf Prytz og gründeren Per Tannum salgsutstillingen Norway Designs for Living i 1951. Statsminister Einar Gerhardsen reiste til Chicago sammen med kona Werna og åpnet utstillingen.

I 1952 ble sommerkurset Visual training og Design education holdt på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Fem professorer fra Institute of Design i Chicago ble invitert. Elever og lærere fra de fem nordiske kunsthåndverkskolene deltok. Kurset ble støttet av amerikanske Mutual Security Agency og det Norske Handelsdepartement.

Design in Scandinavia

Skulptur
Arne Tjomslands isbjørn i teak for Hiorth og Østlyngen ble utstilt under Design in Scandinavia.
Skulptur

Bidragende årsak til at Norden fikk et verdensomspennende rykte om å være fremragende design-nasjoner skyldes vandreutstillingen Design in Scandinavia. Utstillingen besøkte 23 museer og institusjoner i USA og Canada i perioden 1954–1957. I alt deltok 200 designere og kunsthåndverkere fra Sverige, Danmark, Finland og Norge. Den første utstillingen ble åpnet av den norske ambassadøren Munthe Morgenstierne. Mer enn 650 000 personer besøkte Design in Scandinavia. I Canadian Homes & Gardens skrev Robert Fulford at «Hvordan kunne dette skje? Hvordan disse fire land, med en samlet befolkning på cirka 16 000 000, utviklet et felles designkonsept som har spredd seg over hele verden?»

Triennalen i Milano

Utstilling
ID-gruppens paviljong ved Triennalen i Milano i 1957. I forgrunn Thorbjørn Ryghs stol Milano 2 og Bjørn Engøs veggfliser Arkitektur.
Utstilling
Av .

Et viktig vindu for internasjonal design var Triennalen i Milano. Utstillingen bidro i 1951 til å etablere Danmark og Finland som førende design-nasjoner. Arne Korsmo var utstillingsarkitekt da Norge deltok for første gang i 1954. Sammen med representanter fra utstillingskomiteen valgte han de norske bidragene. Norge fikk 24 utmerkelser og medaljer under utstillingen. Grete Prytz Kittelsen og J. Tostrup fikk grand prix, utstillingens høyeste utmerkelse. Norge deltok også i 1957 og 1960, dog med mindre fremgang enn i 1954.

Bakgrunn til suksessen

Det finnes ikke et svar med to streker under hvorfor de nordiske landene lyktes så godt, men det er enkelte forutsetninger som muliggjorde suksessen. På 1800- og 1900-tallet utvandret mange skandinaver til USA. Store klynger etablerte seg i den amerikanske Midtvesten. Likeså i New York og andre større byer. De utvandrende skandinavene følte sterke bånd til respektive land og kjøpte deres varer. Samtidig hadde de nordiske landene viktig støtte i Edgar Kaufmann jr. som var direktør for Museum of Modern Arts designavdeling. Han initierte flere utstillinger og var tilhenger av flere utøvere, som danske Finn Juhl. Tidsskrifter som House Beautiful skrev ofte i positive ordelag om det skandinaviske.

Produkter fra perioden Scandinavian Design

Kjerneperioden for Scandinavian Design var fra omkring 1950 til 1970. Likevel er det produkter som ble laget før og etter, som kan klassifiseres som typiske. Periodens utøvere videreførte funksjonalismens tankegods med logisk utformede varer med gode bruksegenskaper. Man klarte i større grad enn i mellomkrigsårene å lage ypperlige industriprodukter for alle samfunnslag. En jevnere fordeling av godene i farvannet til det skandinaviske sosialdemokratiet gjorde at etterspørselen av kvalitetsprodukter økte.

Innen møbelkunsten var det utstrakt bruk av eksotisk tre som teak og palisander. Innen glassformgivningens område var det stort utrymme for eksperimenter. Kunstglasset fikk etter hvert større fokus på det estetiske uttrykket heller enn funksjonalitet. Alt flere keramikere gikk fra å lage produkter i lavbrent leirgods til høybrent steingods med avanserte glasurvirkninger. Tekstilkunstnere så til billedkunsten og formga kompliserte, abstrakte mønster. Rimelige serieproduserte smykker i sølv med tanke på ungdommer var tidvis sterkt motepregede.

Danmark

Stol
Finn Juhls ikoniske Chieftain Chair (Høvdingestolen) er av de mest ikoniske produktene fra Scandinavian Design-perioden.

Dansk møbelkunst var viktig for det internasjonale søkelyset mot de nordiske landenes design og kunsthåndverk. Utslagsgivende var Københavns Snedkerlaugs årlige møbelutstillinger, arrangert i perioden 1927–1966. Der ble nye møbler, ideer og tanker lansert. Her bør nevnes stoler designet av Finn Juhl og Hans Wegner, som Høvdingestolen og The Chair. Typisk for de fleste av tidens møbelarkitekter var at de hadde bakgrunn som møbelsnekkere. Sammen med gode snekkerverksteder fikk de laget møbler av høy kunstnerisk og teknisk standard. Det smittet følgelig av på deres felles nordiske kollegaer. I Norge var Fredrik A. Kayser og Sigurd Resell blant de som gikk i fotsporene etter danskene. USA, Tyskland, Japan og mange andre land begynte importere dansk møbelkunst. Typisk for de beste danske møblene er raffinerte tekniske løsninger, som avanserte, estetiske sammenføyninger, og det å blande ulike eksotiske tresorter.

Finland

Servise
Ulla Procopé sitt servise Valencia for Arabia solgte godt internasjonalt.

Finland hadde et bredt sammensatt spekter av dyktige utøvere. Der gikk gjerne industrien og kunsthåndverket hånd i hånd. Blant bedrifter bør nevnes Iittala og Arabia. Grunnen for deres suksess var at begge fabrikkene hadde verksteder med stor takhøyde for eksperimenter. På Iittala ble det laget nyskapende kunstglass av Tapio Wirkkala, Timo Sarpaneva og andre. Samtidig designet de rimelige hverdagsprodukter. På Arabia var de keramiske arbeidene til Kyllikki Salmenhaara og Birger Kaipianen svært personlige og originale. Kaj Franck og Ulla Procopé ga form til tidstypisk porselen for hvermannsen, som slo an på eksportmarkedet.

Sverige

Kunstglass
Ingeborg Lundins kunstglass-vase Äpplet (the Apple) for Orrefors er et av de mest internasjonalt kjente svenske glassobjektene fra 1950-årene.

I Sverige var situasjonen annerledes. Der hadde man et bredt spekter med designorientert industri. Det skyldes følgelig at landet var det eneste av de fire som ikke var direkte rammet av andre verdenskrig. Tekstilindustrien med Borås som hovedsete hadde stor produksjon og eksport av kvalitetsvarer. Møbelindustrien besto av mange fabrikker spredd utover landet, men med Småland fylke som kjerneområde. Det var også i Småland som Orrefors og Kosta var plassert, to av verdens mest anerkjente glassprodusenter. Deres designere Vicke Lindstrand, Ingeborg Lundin, Edvin Öhrström og andre var viktige merkevarer i seg selv. De keramiske fabrikkene Gustavsberg og Rörstrand med formgivere som Wilhelm Kåge, Stig Lindberg og Lisa Larson skapte design i verdensklasse. Samtidig var industrigiganter som Volvo, Saab, IKEA og SKF betydningsfulle.

Norge

Interiør
Torbjørn Afdal var en av de mest sentrale møbeldesignerne under Scandinavian Design-perioden.
Interiør
Av .

De norske forholdene etter krigen var annerledes. Få fabrikker hadde fokus på å engasjere utdannede formgivere. Statens håndverks- og kunstindustriskole hadde så vidt lagt om utdannelsen for å forberede studentene på å komme seg ut i industrien. Dog var treklassen i særstilling. Deres elever var som i Danmark opprinnelig utdannet snekkere. Ved å få en estetisk og teknisk videreutdannelse stod de rustet for å tilføre møbelindustrien godt designede modeller. Rastad & Relling Tegnekontor og Bruksbo Tegnekontor, med designere som Torbjørn Bekken og Torbjørn Afdal bidro sterkt.

Møbelprodusenter som Vatne Møbler, Stokke, Gustav Bahus Eftf. var alle eksportorientert. Samarbeidet mellom Dokka Møbler og designeren Sven Ivar Dysthe og deres satsing på USA var viktig. Hadeland Glassverk lyktes både nasjonalt og internasjonalt. Deres formgivere Willy Johansson, Arne Jon Jutrem og Benny Motzfeldt ga form til tidstypiske kvalitetsprodukter med røtter i gamle håndverkstradisjoner. Samtidig var det mange industrigrener som ikke helt lyktes med internasjonale satsinger. Grunnen til dette skyldes nok at man ikke hadde samme oppbakking fra myndighetene sin side som i de andre landene.

Merkevarebygging

Bokomslag
Katalogforside til The Lunning Prize Designers' Exhibition i 1957
Bokomslag

De nordiske landene forsto at merkevaren Scandinavian Design var noe man burde bygge videre på. Allerede i 1951 lanserte forretningsmannen Frederik Lunning den nordiske designprisen Lunningprisen. Den ble hvert år frem til 1970 delt ut til to nordiske designere og brukskunstnere. Det styrket forholdet mellom landene, samtidig som prisen var ypperlig markedsføring.

Antagelig som en følge av vandreutstillingen Design in Scandinavia arrangerte Sverige, Danmark, Norge og Finland for første gang Scandinavian Design Cavalcade i 1955. Initiativet kom fra reiselivsbransjen som sammen med designforretninger i de fire hovedstedene laget spesielle arrangementer. Man samarbeidet samtidig med de nasjonale brukskunstorganisasjonene for å få mest mulig forankring i designmiljøet og i media.

Et viktig tiltak for å heve statusen rundt norsk design og kunsthåndverk var utmerkelsen Jacob-prisen, først utdelt i 1957. Tanken var at den skulle oppleves som en type Oscar-prisen for miljøet. De første årene lyktes mottakerne og prisen å få mye omtaler i media.

Interessen for nordisk design vokste stadig. I 1950- og 1960-årene ble det arrangert mange internasjonale utstillinger, som i Frankrike, Belgia og Australia.

Interessen avtar for de nordiske landene

Mot slutten av 1960-årene og i begynnelsen av 1970-årene avtok den internasjonale interessen for Scandinavian Design. Anledningen til dette skyldes mange grunner. En viktig årsak var at lønningene i de fire landene gikk kraftig opp. Håndverksprodukter som tidligere vært rimelige, ble dyre sammenlignet med varer fra lavkostland. Samtidig opplevde nok mange at designere og produsenter var lite nyskapende. Forbrukerne ønsket noe som opplevdes mer spennende.

Ny interesse for nordisk design

I tiden omkring årtusenskiftet 2000 kan vi se konturene av en fornyet interesse for nordisk design. I Norge kan det eksemplifiseres med oppmerksomheten Norway Says fikk på Salone Satellite under Salone del mobile, den internasjonale møbelmessen i Milano. Tidsskrifter som Wallpaper og Monocle har vært viktige pådrivere. Unge formgivere fra Norden opplever stadig mer oppmerksomhet. Nå har alt flere utøvere internasjonale oppdragsgivere enn da begrepet Scandinavian Design ble lansert. I dag bruker mange heller begrepet New Nordic rundt samtidens nye interesse for de nordiske landenes formkultur.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Wildhagen, Fredrik (1988). Norge i form, J.M. Stenersens Forlag
  • Alf, Bøe (1963). Norsk/Norwegian Industrial Design, Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Opstad, Jan-Lauritz (1978). Grete Prytz Kittelsen : Emaljekunst og design, Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Remlov, Arne ed. (1954). Design in Scandinavia : An exhibition of objects for the home, Kirstes boktrykkeri
  • Alnæs, Tormod (1957). Møbler : Norwegian furniture, Bonytt

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg