etruskisk

Etruskerne gjorde seg til herrer over bystaten Roma omkring 600 fvt. Romerne stod under deres innflytelse inntil de, i 396 fvt., inntok etruskernes hovedstad Veii. Bildet viser et veggmaleri i Leopard-graven i Tarquinia, ca. 500 fvt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Veggmaleri
Av /NTB scanpix.

Etruskerne

Av /Store norske leksikon ※.

Etruskisk var et språk som ble talt og skrevet av etruskerne i oldtiden. Spørsmålet om det etruskiske språkets stilling og dermed om selve folkets herkomst og etnografiske forhold er ennå meget omstridt. Mest sannsynlig inngår både en autokton (førindoeuropeisk), en italisk (umbrisk) og en innvandret (egeisk) komponent i dannelsen av det etruskiske samfunnet og dets språk.

Faktaboks

uttale:
etrˈuskisk

Etruskisk kan leses, fordi alfabetet er avledet av det greske alfabetet. Man kjenner en del grammatiske former, men det har ikke lykkes å påvise genetisk slektskap med noe annet språk. Bare rundt 50 ord er tydet med sikkerhet, dertil om lag 50 nye med en viss sannsynlighet. Siden sammenligning med andre språk er nytteløst, er man derfor henvist til den induktive metode: å prøve å nå frem til resultater ved sammenlignende analyse av de etruskiske språkminner selv. Mange betydelige forskere har våget seg inn på etruskologiens område, deriblant flere skandinaver: Sophus Bugge, Alf Torp, Olof August Danielsson.

Litteratur

Det eksisterer mange levninger av dette gamle språket, selv om det ikke er bevart i noen litteratur. Dels har gresk-romerske forfattere overlevert og meddelt forklaring til en del ord, dels foreligger nå rundt 11 000 innskrifter, de eldste fra 600- og 500-tallet, de fleste fra 200-tallet til tiden før vår tidsregning. Innskriftene er for det meste ganske korte og inneholder vesentlig navn. De finnes mest på bruksgjenstander, især metallspeil, på sarkofager og gravurner og som innskrifter på gravveggene. De stammer både fra det egentlige Etruria og fra Campania og Nord-Italia. Innskriftene er utgitt i Corpus inscriptionum etruscarum (3 bind i flere avdelinger, 1893–1987) av Carl Eugen Pauli, Olof August Danielsson, Ernst Carl Wilhelm Sittig, Gustav Herbig, Cristofani og Pandolfini Angeletti. Særlig langt (rundt 1500 ord) og således meget viktig er det bruddstykket av en rituell tekst, skrevet på lintøy, som man fant på slutten av 1800-tallet, brukt som bind om en egyptisk mumie. Det oppbevares i museet i Zagreb.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bonfante, Giuliano & Larissa Bonfante: The Etruscan language : an introduction, 2nd ed., 2002

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg