I europeisk historie ligger Middelhavets betydning i at det skapte forbindelse mellom Europa, Afrika og Asia.

Den første høykulturen i Europa, den minoiske, oppstod på Kreta. Siden knyttet grekere, fønikere og andre forbindelsen mellom Europa og Lille-Asia, Syria og Egypt. Grekerne bodde «som frosker rundt en dam», og romerne kalte Middelhavet for mare nostrum, «vårt hav». Sjøveien bandt Middelhavskulturen sammen, og Romerriket kan sies å være et imperium omkring et hav. I middelalderen var mye av sjøfarten på Middelhavet i hendene på genovesere og venetianere.

Med oppdagelsen av sjøveien til India og den europeiske oppdagelsen av Amerika mistet Middelhavet en del av sin betydning inntil Suezkanalen ble åpnet i 1869 og innledet en ny blomstring i de eldgamle middelhavsbyene.

Navnet Middelhavet, etter det latinske Mare Mediterraneum, «havet midt mellom landene», dukket opp på 200-tallet evt. Grekerne kalte Middelhavet det indre hav, i motsetning til oseanet, det ytre hav. Hos hebreerne het Middelhavet det store hav eller det bakre (vestlige) hav.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.