I europeisk historie ligger Middelhavets betydning i at det skapte forbindelse mellom Europa og Den nære orient. Den første høykultur i Europa, den minoiske, oppstod på Kreta; siden knyttet grekere, fønikere og andre forbindelsen mellom Europa og Lille-Asia, Syria og Egypt. Grekerne bodde «som frosker rundt en dam», og romerne kalte Middelhavet for mare nostrum, «vårt hav». Sjøveien bandt Middelhavskulturen sammen, og Romerriket kan sies å være et imperium omkring et hav. I middelalderen var mye av sjøfarten på Middelhavet i hendene på genovesere og venetianere.

Med oppdagelsen av sjøveien til India og oppdagelsen av Amerika mistet Middelhavet en del av sin betydning inntil Suezkanalen ble åpnet (1869) og innledet en ny blomstring i de eldgamle middelhavsbyer.

NavnetMiddelhavet, etter det latinske Mare Mediterraneum, 'havet midt mellom landene', dukket opp på 200-tallet e.Kr. Grekerne kalte det det indre hav i motsetning til oseanet, det ytre hav. Hos hebreerne het det det store hav eller det bakre (vestlige) hav.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.