Nanna Ditzel var en dansk designer. Hun hadde et stort nedslagsfelt, og formga blant annet møbler, smykker og tekstiler. I 1964 designet Ditzel den kjente og fortsatt aktuelle møbelstoffserien Hallingdal for Gudbrandsdalen Uldvarefabrik.
Nanna Ditzel vokste opp i København. Hun var helt fra barnsbein av tiltrukket av det kreative, og som ungdom ble hun interessert i interiørarkitektur. Hun studerte derfor på Kunsthåndverkerskolens Snedkerdagskole. Undervisningen på skolen tok utgangspunkt i Kaare Klints møbellære.
Under utdannelsen ble Nanna Ditzel kjent med flere av etterkrigsårenes designspirer. Deriblant Grete Jalk og Kristian Vedel, og ikke minst Jørgen Ditzel (1921–1961), hennes kommende ektemann.
I 1946 flyttet Nanna og Jørgen Ditzel sammen. Han jobbet på daværende tidspunkt som designer for Magasin du Nord, mens hun fikk ansettelse hos Frits Schlegels tegnekontor. Senere samme år etablerte de felles designfirma. De leverte forslag til en rekke designkonkurranser med håp om å få ting satt i produksjon. I 1951 deltok ekteparet på Triennalen i Milano der de ble tildelt sølvmedalje.
I 1950 leverte Nanna og Jørgen Ditzel inn forslag på smykker til det danske Guldsmedefagets Fællesråd. De lyktes og vant førstepremie. Det premierte halssmykket ble videreutviklet og produsert av A. Michelsen det samme året. Senere fulgte en rekke smykker for produsenten, deriblant et øresmykke som henger i øreflippen, ikke ulik tankegangen til Tone Vigelands Slynge.
Det som kjennetegner Ditzels smykker er at de tar utgangspunkt i kroppens proporsjoner og funksjoner.
I midten av 1950-årene startet samarbeidet med gullsmedfirmaet Georg Jensen. Et av de første designene var en stor armring i hulformet sølv. Den organiske formen ble også fulgt opp i et par øresmykker, som hviler i ørebruskets underkant. I 1957 designet hun et halssmykke i sølv med en solid klave hvor fem, bevegelige bladformer henger ned fra.
Etter Jørgen Ditzel døde i 1961 fortsatte Nanna Ditzel å drive tegnekontoret på egen hånd. Samtidig ble hun delaktig i Mobilia, et designtidsskrift som hadde stor betydning ved å formidle dansk design til et internasjonalt marked.
Til en utstilling i 1962 laget Ditzel et interiør med lave sittemøbler, komponert rundt sirkelformen. De brøt med tradisjonelle, danske snekkermestermøbler, da de var mer orientert mot industriell produksjon.
En internasjonal slager var hennes multifunksjonelle Trissemøbler (1962) som ligner på en trådsnelle i dreid tre. Møbelet var opprinnelig designet for barn og kom i ulike størrelser. De ble brukt som stoler, bord eller store leker som kunne stables oppå hverandre.
I perioden 1968 til 1986 bodde Nanna Ditzel i London. Der etablerte hun firmaet Interspace (1970–1983), sammen med Kurt Heide, som en forlengelse av det egne tegnekontoret. Hun designet tepper for firmaet Kvadrat. Utformingen av møbler og fargesettingen ble mer radikal enn tidligere. Ditzel arbeidet også for engelske produsenter, som LPC Upholstery. Etter Heide døde flyttet hun tilbake til Danmark.
Nanna Ditzel var hele tiden nysgjerrig på å utvikle design i pakt med tiden og nye tekniske muligheter. I 1987 stod hun for fargesetting av de danske IC3-togene og i 1989 begynte samarbeidet med Fredericia Furniture. Først ut var Bænk til to (1989), et sittemøbel for to i laminert finér med trykt dekor i ryggen, pluss et bord som var tilpasset benkens form. Fire år senere designet hun stabelstolen Trinidad for den samme produsenten. Den bærende konstruksjonen er i lakkert stålrør mens rygg og sete er i laminert kryssfiner. Trinidad som er blitt en dansk designklassiker vant flere internasjonale priser.
Hennes siste design ble produsert omkring 2003.
Nanna Ditzel mottok en rekke internasjonale og nasjonale designpriser, deriblant Lunningprisen i 1956 sammen med Jørgen Ditzel.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.