Charles Eames var en av etterkrigstidens viktigste industridesignere. Med stoler som DAX og LCW forandret han flere generasjoners syn på design.

Charles Eames ungdomsår var dramatiske. I 1921 døde faren etter å ha blitt skutt av en tograner. Det førte til at Eames som 14-åring var nødt å forsørge familien. Han tok ulike strøjobber, mens han under fritiden dyrket sin store hobby – fotografering. I 1925 fikk Charles Eames stipend for å studere arkitektur ved Washington University. Etter to år ble han sparket ut av skolen og begynte ved et lokalt arkitektkontor.

I 1929 giftet Charles Eames seg med Catherine Woermann, og året etterpå etablerte han eget arkitektkontor. Det ble snart nedlagt grunnet børskrakket og den følgende økonomiske depresjonen. Etter noen år med ulike jobber reetablerte han arkitektkontoret (1935). 1937 ble han kontaktet av den finske arkitekten Eliel Saarinen som var rektor for Cranbrook Academy of Art in Michigan. Der ble han utnevnt til overlærer for avdelingen for eksperimentell design.

I 1941 skilte seg Charles fra Catherine og giftet seg med Ray Eames (f. Kaiser 1912-1988). De flyttet til Los Angeles og startet eksperimentene til konkurransen «Organic Designs in Home Furnishing» med å utforme stolseter i laminert finer sammen med designeren Eero Saarinen. For stolen «Organic Armchair» ble Eames og Saarinen tildelt førstepremie.

Som resultat av den annen verdenskrig utviklet Eames i 1942 en støtteskinne i laminert plywood som var både lett og rimelig å produsere. Arbeidet rundt eksperimentene og produksjonen ga de utstrakte kunnskaper i bruken av trelaminat.

Evans Product Company som produserte støtteskinnene fortsatte samarbeidet med Eames etter krigen. Det førte blant annet til stolene LCW og DCM. De vakte berettiget oppmerksomhet da de ble utstilt på Museum of Modern Arts utstilling ”New Furniture Designed by Charles Eames” (1946). I 1947 inngikk Evans en avtale med Herman Miller Furniture Co. om produksjonssamarbeide, i tillegg skulle Hermann Miller distribuere møblene nasjonalt.

Til Museum of Modern Arts konkurranse «International Competition for Low-cost Furniture Design» (1948) presenterte Charles og Ray Eames og deres tegnekontor en stol i glassfiberarmert plast. Under konkurransenavnet «7990» ble den tildelt delt andrepremie.

Stolen som på mange måter var en videreføring av Eames og Saarinens stol fra 1941/42, fikk senere navnet DAX. Den ble skjellsettende for utviklingen av plaststoler fra 1950 og utover. Til konkurransen tegnet Eames også den avantgardistiske, skulpturale sjeselongen La Chaise. Den ble først satt i produksjon av Vitra i 1990.

I 1956 presentertes hvilestolen Lounge Chair & Ottoman. Stolens hovedprinsipp er basert på løse, buede, finerplater med dekkfiner som er sinnrikt montert til hverandre. Stolen for øvrig er med puter i polstret hud. I løpet av kort tid oppnådde hvilestolen ikonisk status. Men som de fleste av Eames originale design gjennomgikk hvilestolen en langstrakt produktutviklingsprosess. De første ideene rundt hvilestolen ble unnfanget allerede i 1945/46.

Da Eames i 1958 lanserte den nye stolserien «Aluminium group» ble de først markedsført som høykvalitets inne- og utendørsmøbler (The Indoor Outdoor Group). Stolene bryter på mange måter med parets tidligere design. I stedet for å arbeide med sitteskallet som prinsipp støptes den bærende konstruksjonen i aluminium.

En fortsettelse av Aluminium group var  parets «Lobby Lounge Chair» som ble tegnet til Time Life bygningens lobby, som tegnekontoret utformet (1960). Eames fortsatte  å utvikle aluminiumstemaet i sjeselongen «Soft Pad Chaise» som ble lansert i 1968. Sjeselongen regnes for å være en av Eames-parets senere høydepunkter.

Mer enn 75 år etter stolen DAX ble tegnet er den fortsatt en av de største designikonene, og som fortsatt inspirerer formgivere verden over. Stolen LCW som vært i uavbrutt produksjon siden 1946 ble av tidsskriftet Times i år 2000 utkåret som 1900-tallets beste designprodukt. 

  • Murphy, Diana (ed.). The works of Charles and Ray Eames: A legacy of invention. Harry N. Abrams, Inc. Publishers. New York, 1997.
  • Remmele, Mathias. Vitra : The world of Charles and Ray Eames. Weil am Rhein, 2007.

     

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.