Ray Eames

Ray Eames ble født i Sacramento i California. Hun vokste opp i en kulturelt interessert familie der faren Alexander var direktør for det lokale vaudeville-teateret. Miljøet påvirket Rays utvikling. Da hun gikk på videregående skole, utmerket hun seg særlig innen kunstfag.

I 1929 døde faren, og det samme året kom børskrakket, noe som resulterte at familien flyttet utallige ganger. I 1933 bosatte seg familien permanent i New York. Der studerte Ray i en seksårsperiode under den anerkjente tyskamerikanske, ekspresjonistiske maleren Hans Hofmann.

Etter morens død i 1940 begynte Ray sine studier ved Cranbrook Academy of Art. Der kom hun i kontakt med Charles Eames og Eero Saarinen, som hun assisterte i forberedelsene med arbeidet til deres bidrag til «Organic Designs in Home Furnishing» – en konkurranse i regi av Museum of Modern Art (MoMA) i New York i 1940/1941.

I 1941 giftet hun seg med Charles Eames. En dag fikk ekteparet besøk av Dr. Wendell Scott, kirurg ved den amerikanske marine. Han spurte om de kunne hjelpe ham med å utvikle en ny type bein-støtteskinne for skadede amerikanske soldater. Ray og Charles Eames svarte unisont at laminert plywood var det best egnede materialet, og i 1942 kom de frem til en støtteskinne som var lett og rimelig å produsere. Arbeidet rundt eksperimentene og produksjonen ga Eames utstrakte kunnskaper i bruken av laminert plywood.

Evans Product Company som produserte støtteskinnene, fortsatte samarbeidet med Eames etter krigen. Det resulterte i de skjellsettende stolene LCW og DCM.

Sammen med ulike samarbeidspartene utviklet Ray og Charles Eames en stol med sitteskall i glassfiberarmert plast. Stolen fikk andrepremie i MoMAs konkurranse «International Competition for Low-cost Furniture Design». Etterpå ble den produsert som DAX, som er en av de viktigste og mest kopierte stolene designet på 1900-tallet.

Til den samme konkurransen formga Eames den avantgardistiske sjeselongen La Chaise. Med sitt organiske formspråk og gjennombrutte åpning i sitteskallet kan man spore påvirkning fra billedkunstnere som Jean Arp og Henry Moore. La Chaise ble først satt i serieproduksjon i 1990 av Vitra.

I 1958 lanserte firmaet firmaet Herman Miller Aluminium Group – en serie stoler, opprinnelig markedsført som høykvalitets inne- og utendørsmøbler (The Indoor Outdoor Group). Med sine kontor- og konferansestoler i aluminium introduserte Eames en ny stil innenfor dette segmentet. En fortsettelse var Lobby Lounge Chair, tegnet til Time Life-bygningens lobby, som Eames' tegnekontor utformet i 1960.

Ekteparet videreutviklet aluminiumstemaet i sjeselongen Soft Pad Chaise, lansert i 1968. Inspirasjonen til den fikk de etter at filmprodusenten Billy Wilder etterlyste en smal sjeselong til sitt kontor, passende til en høneblund. Sjeselongens understell i pulverlakkert aluminium er svakt bueformet og hvilende på fire bein. For å øke komforten er den med seks puter i hud med to tilhørende løse puter for nakke- og beinstøtte.

På egen hånd designet Ray Eames en rekke tekstilmønster, som eksempelvis Dot Pattern (1949).