vase

Vase i rødfigurstil fra Hellas fra rundt 440 fvt.
Romersk vase i iriserende glass fra mellom 31 fvt.–471 evt.

Vase er navnet på kar av keramikk, metall, glass, stein og andre materialer. Mens vaser i vår tid hovedsakelig er prydgjenstander, var deres funksjon i antikken overveiende av praktisk art, som drikke- eller oppbevaringskar.

Faktaboks

etymologi:
av latin ‘kar’

Dette forklarer deres store variasjon i form og størrelse, fra de enkleste og groveste vaser til kostbart dekorerte praktstykker, fra mannshøye vaser brukt til å lagre korn eller olje i og ned til ørsmå parfymebeholdere.

Et utvalg av antikke greske vaser, med angivelse av hva de ble brukt til

Av /Store norske leksikon ※.

Vaser som arkeologisk materiale

Det vanligste materialet for vaser er keramikk. Arkeologisk sett har dette store fordeler, idet leirgods har en temmelig kort levetid og dermed raskt kommer under jorden, samtidig som selve skårene er nærmest uforgjengelige. Det medfører at de store mengdene av vaseskår man pleier å finne under utgravinger, kan gi viktige stilistiske og typologiske holdepunkter når man følger skiftningene i dette materialet.

Dekortyper

Vaser kan enten være ensfargede med dekor i positivt eller negativt relieff, eller malte. Sistnevnte dekortype, vasemaleri, stod særlig høyt hos grekerne. I den minoisk-mykenske kulturen foretrakk man naturformer, særlig planter og havvesener. Henimot 1000-tallet fvt. stivnet naturformene gradvis, og i de første århundrene etter år 1000 var rent geometrisk dekor fremherskende.

Etter hvert kom figuralmotivene tilbake, og i løpet av 600-tallet fvt. ble den såkalte svartfigurstilen utviklet. Rundt 530–520 fvt. ble rødfigurstilen innført og utkonkurrerte svartfigurstilen i popularitet. En egen type greske vaser er de som er malt med tempera på en grunn av hvit pipeleire. De vanligste av disse er de hvite lekyter, som ble brukt i dødekulten.

Hellenistisk og romersk tid

Mot hellenistisk tid ble de malte vasene fortrengt av vaser med relieffdekor, som ofte imiterer metallformer. Slike typer ble også populære i romersk tid (arretinsk keramikk, terra sigillata). Metallvaser som de hellenistisk-romerske vaser iblant søkte å imitere, hadde de samme grunnformene som bruksvaser, men på grunn av sitt materiale (bronse, sølv eller gull) var de meget kostbare. Det samme gjaldt prydvaser av glass.

Middelalderen

Vaseformene fra senantikken utviklet seg videre utover i middelalderen både på kristen og islamsk grunn. Særlig innen sistnevnte område nådde vasedekoren høyt, dels under inspirasjon fra Kina; kinesiske porselensvaser hører til det ypperste som er skapt av vaser. Også innen Sør-Amerikas indianske kulturer stod vasekunsten høyt. Her finner man ofte vaser formet som mennesker eller dyr.

Moderne vaser

Ettore Sottsass' vase i postmodernismens formspråk fra 1983 illustrerer at det kunstneriske uttrykket er viktigere enn det praktiske

Dagens kunsthåndverkere, først og fremst keramikere og glasskunstnere, har arbeidet mye med vasen som grunnform, men de har gitt vasen en ny og overført betydning, tilpasset dagens formspråk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg