sirkulær økonomi – Store norske leksikon

Mange steder i verden fylles avfallsdeponier som dette opp av materialer som kunne blitt gjenbrukt eller resirkulert, og dermed redusert behovet for å hente ut nye råvarer fra naturen. I en sirkulær økonomi er det et mål at «avfall» skal være et nærmest ukjent begrep, fordi man heller tar i bruk disse ressursene i økonomien.

Avfallsdeponi

Av Roman Mikhailiuk/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sirkulær økonomi er et økonomisk system som bygger på prinsipper fra sirkulære kretsløp i naturen. Det har som utgangspunkt at alle ressurser har en anvendelse, og at det dermed ikke skapes avfall.

Den tradisjonelle markedsøkonomien har vært karakterisert ved at produksjon av varer følger en rett linje, uten gjenbruk og resirkulering. I Norge blir kun 2,4 prosent av alle materialer som brukes, resirkulert tilbake til økonomien. Samtidig er Norge et av de landene i verden som har høyest forbruk av materialer per person, noe som gjør at den norske økonomien har en lang vei å gå i en omstilling til å bli mer sirkulær.

Jordas økosystem har begrenset kapasitet til å absorbere ressurser som ikke blir utnyttet i vårt økonomiske system. Et stadig økende forbruk og stadig mer inngrep i naturen fører til at økosystemene endres, noe som reduserer mulighetene for en fortsatt stabil ramme for menneskenes levemåte. Utviklingen av en sirkulær økonomi har som mål å endre denne utviklingen, og dermed skape et samfunn som er mer i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Prinsippene i en sirkulær økonomi har siden rundt 1980-tallet vært brukt i fag som økologisk økonomi, også under navn som ressurshierarki og avfallspyramide. Prinsippene har fått økt oppslutning parallelt med økt oppmerksomhet rundt blant annet menneskeskapte klimaendringer og plastforsøpling. Europakommisjonens politikkpakke fra 2015, kalt «Closing the loop», var viktig for å løfte prinsippene til sirkulær økonomi inn i politikk, næringsliv og samfunnsliv på europeisk og globalt nivå.

Lineær og sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er motsvaret til en lineær økonomi. Lineær betyr 'rett linje', og i tradisjonell, moderne økonomi har produksjon og forbruk av varer vært tenkt og bygd opp som en rett linje: Vi tar råstoff fra naturen, produserer det til varer som forbrukes eller konsumeres, og til slutt blir deler av eller hele produktet til avfall (figur 1). Her har ikke avfall noen anvendelse eller økonomisk verdi, derfor kaller vi det avfall. Over 97 prosent av alle materialer som brukes i Norge, blir ikke resirkulert. Fordi ressursene ikke blir resirkulert til nye produkter eller gjenvunnet energi, har det blitt skapt store avfallsproblemer. Et eksempel på slike problem er avfall på avveie. I Norge gjelder dette blant annet tapte fiskeredskaper som blir liggende igjen i havet.

I en sirkulær økonomi er det et mål at «avfall» skal være et nærmest ukjent begrep, fordi man heller tar i bruk disse ressursene i økonomien. Veien mot null avfall starter ved kilden til mulig avfall, som er uttak av råvarer. En sirkulær økonomi kan redusere uttak av det som tradisjonelt kalles råvarer eller primære ressurser fra naturen. I den sirkulære økonomien er målet at disse erstattes ved at man bruker rester fra dagens produksjon, reparerer og gjenbruker produkter, og til slutt resirkulerer ressurser til nye produkter, og at restråstoff. Avfall får dermed en verdi og blir en ressurs. Når ressurser kommer inn i økonomien for andre gang for å brukes i ny produksjon, kalles de sekundære ressurser (figur 2).

Omløpshastighet

Omløpshastighet er et begrep i økonomifaget som betegner hvor raskt penger og varer flytter seg mellom folk, bedrifter og land. Jo høyere tempo, desto mer energi kreves. I en sirkulær økonomi er målet en lavere omløpshastighet gjennom lengre bruks- og levetid på produktene. Bruks- og levetiden forlenges, både for produktets primære formål og deretter i det resirkulerte produktets levetid.

Avfallspyramide og ressurspyramiden

Figur 3: Hierarkiet i den omvendte pyramiden angir en tydelig prioritet mellom de ulike stegene som også ligger til grunn for den sirkulære tenkningen.

Avfallshierarkiet

Miljødirektoratet/Miljøstatus.no.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Sirkulær økonomi som begrep fikk særlig utbredelse fra 2010-tallet, men tenkningen som ligger til grunn for dette, har vært praktisert også tidligere, ved hjelp av andre begreper.

Begrepet avfallspyramide ble tatt i bruk av EU i 1975. Hierarkiet i den omvendte pyramiden angir en tydeligere prioritet mellom de ulike stegene i den sirkulære tenkningen enn det de tradisjonelle fremstillingene av sirkulær økonomi ofte viser (figur 3).

En årsak til at avfallspyramiden ikke har bredt om seg like mye som begrepet sirkulær økonomi, kan være at mange tror pyramiden kun er relevant for avfalls- og renovasjonsbransjen. Andre og bredere navn som brukes om den samme pyramiden er ressurspyramiden og ressurshierarkiet. De samme forutsetningene gjelder for pyramiden som for sirkulær økonomi: mindre uttak av råvarer og lavere omløpshastighet. Sistnevnte illustreres i pyramiden ved at ressursene brukes (sirkuleres) lengst mulig på hvert nivå: i ombruk og i produkter basert på gjenvinning, før de brennes eller legges på deponi.

Sirkulær økonomi før og nå

Tidligere generasjoner levde på mange måter i en mer sirkulær økonomi enn generasjonene som kom etter. Ressurshierarki er et moderne begrep for noe som tidligere generasjoner praktiserte som en selvfølge. Når klær ble slitt, ble de først lappet, deretter sydd om, før de gikk i arv, og til slutt ble stoffet gjerne materiale i golvmatter kalt filleryer. Når høna ikke lenger kunne legge egg, så ble den kokt og spist, ikke kastet, slik den blir i det moderne landbruket. Hønsefrikassé var en vanlig søndagsmiddag frem til høna ble erstattet med kylling, mens fiskehoder og -bein ble brukt til å koke suppe på. Emballasje ble brukt mange ganger: rengjort, tørket og brukt om igjen.

For mange norske familier var dette situasjonen til inn på 1980-tallet. Men på denne tiden startet avfallsdeponiene å vokse kraftig. Mange faktorer bidro til denne endringen, som økning i velstand kombinert med en voldsom vekst i produksjon og bruk av engangsprodukter. På 2010-tallet kom det så smått tilbake butikker med varer der man selv fyller sin medbrakte emballasje, og gjenbruk av bærenett er kommet tilbake hos stadig flere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Daly, H. and Farley, J. (2010). Ecological Economics. Second Edition: Principles and Applications. Island Press.
Folke, C., Biggs, R., Norström, A.V., Reyers, B. & Rockström, J. (2016). «Social-ecological resilience and biosphere-based sustainability science.» Ecology and Society, 21(3), 41. Tilgjengelig her.
Ingebrigtsen, S. & Jakobsen, O. (2006). «Circulation Economics – A Turn Towards Sustainability.» International Journal of Social Economics, 33(8), 593. Tilgjengelig her.
IPBES (2018). Biodiversity and nature’s contributions continue dangerous decline (pressemelding). Tilgjengelig her.
IPCC (2018). Global Warming of 1.5°C. Special Report. Tilgjengelig her.
Nilsen, Heidi Rapp (2019). «The hierarchy of resource use for a sustainable circular economy.» International Journal of Social Economics Vol. 47, No. 1, 2020 pp. 27-40. Tilgjengelig her.
Steffen, W., Richardson, K., Rockström, J., Cornell, S.E., Fetzer, I., Bennett, E.M., (…) & Sörlin, S. (2015). «Planetary boundaries: guiding human development on a changing planet.» Science, 347(6223). Tilgjengelig her.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Økologisk økonomi

Heidi Rapp Nilsen

Professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet