Resirkulert aluminium, av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

sirkulær økonomi

Mange steder i verden fylles avfallsdeponier som dette opp av materialer som kunne blitt gjenbrukt eller resirkulert, og dermed redusert behovet for å hente ut nye råvarer fra naturen. I en sirkulær økonomi er det et mål at «avfall» skal være et nærmest ukjent begrep, fordi man heller tar i bruk disse ressursene i økonomien.
Av /Shutterstock.

Sirkulær økonomi er et økonomisk system som bygger på prinsipper fra sirkulære kretsløp i naturen. Det har som utgangspunkt at alle ressurser har en anvendelse og at det dermed ikke skapes avfall.

Den tradisjonelle markedsøkonomien har vært karakterisert ved at produksjon av varer følger en rett linje, uten gjenbruk og resirkulering. Jordas økosystem har imidlertid begrenset kapasitet til å absorbere ressurser som vi ikke utnytter i vårt økonomiske system. Et stadig økende forbruk og inngrep i naturen fører til at økosystemene endres, noe som reduserer mulighetene for en fortsatt stabil ramme for menneskenes levemåte. Utviklingen av en sirkulær økonomi har som mål å endre denne utviklingen, og dermed skape et samfunn som er mer i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Prinsippene i en sirkulær økonomi har siden rundt 1980-tallet vært brukt i fag som økologisk økonomi, også under navn som ressurshierarki og avfallspyramide. Prinsippene har fått økt oppslutning parallelt med økt oppmerksomhet rundt blant annet menneskeskapte klimaendringer og plastforsøpling. Europakommisjonens politikkpakke fra 2015 kalt «Closing the loop» var viktig for å løfte prinsippene til sirkulær økonomi inn i politikk, næringsliv og samfunnsliv på europeisk og globalt nivå.

Lineær og sirkulær økonomi

Figur 1: En enkel fremstilling av den lineære økonomien.
Lineær økonomi
Lisens: CC BY SA 3.0

Figur 2: En enkel illustrasjon av den sirkulære økonomien.

Sirkulær økonomi
Lisens: CC BY SA 3.0

Sirkulær økonomi er motsvaret til en lineær økonomi. Lineær betyr 'rett linje', og i tradisjonell, moderne økonomi har produksjon og forbruk av varer vært tenkt og bygd opp som en rett linje: Vi tar råstoff fra naturen, produserer det til varer som forbrukes eller konsumeres, og til slutt blir deler av eller hele produktet til avfall (figur 1). Her har ikke avfall noen anvendelse eller økonomisk verdi, derfor kaller vi det avfall. Fordi ressursene ikke er resirkulert til nye produkter eller gjenvunnet energi, har det blitt skapt store avfallsproblemer. Eksempel på avfall i Norge er tapte fiskeredskaper som blir liggende igjen i havet.

I en sirkulær økonomi er det et mål at «avfall» skal være et nærmest ukjent begrep, fordi man heller tar i bruk disse ressursene i økonomien. Veien mot null avfall starter ved kilden til mulig avfall, som er uttak av råvarer. En sirkulær økonomi kan redusere uttak av det som tradisjonelt kalles råvarer eller primære ressurser fra naturen. I den sirkulære økonomien er målet at disse erstattes ved at man bruker rester fra dagens produksjon, reparerer og gjenbruker produkter, og til slutt resirkulerer ressurser til nye produkter, og at restråstoff og avfall dermed får en verdi og blir en ressurs. Når ressurser kommer inn i økonomien for andre gang for å brukes i ny produksjon, kalles de sekundære ressurser (figur 2).

Omløpshastighet

Omløpshastighet er et begrep i økonomifaget som betegner hvor raskt penger og varer flytter seg mellom folk, bedrifter og land. Jo høyere tempo, desto mer energi kreves. I en sirkulær økonomi er målet en lavere omløpshastighet gjennom lengre bruks- og levetid på produktene. Bruks- og levetiden forlenges både for produktets primære formål, og deretter i det resirkulerte produktets levetid.

Avfallspyramide og ressurspyramiden

Figur 3: Hierarkiet i den omvendte pyramiden angir en tydelig prioritet mellom de ulike stegene som også ligger til grunn for den sirkulære tenkningen.

Miljødirektoratet/Miljøstatus.no.

Sirkulær økonomi som begrep fikk særlig utbredelse fra 2010-tallet, men tenkningen som ligger til grunn for dette har vært praktisert også tidligere, ved hjelp av andre begreper.

Begrepet avfallspyramide ble tatt i bruk av EU i 1975. Hierarkiet i den omvendte pyramiden angir en tydeligere prioritet mellom de ulike stegene i den sirkulære tenkningen enn det de tradisjonelle fremstillingene av sirkulær økonomi ofte viser (figur 3).

En årsak til at avfallspyramiden ikke har bredt om seg like mye som begrepet sirkulær økonomi, kan være at mange tror pyramiden kun er relevant for avfalls- og renovasjonsbransjen. Andre og bredere navn som brukes om den samme pyramiden er ressurspyramiden og ressurshierarkiet. De samme forutsetningene gjelder for pyramiden som for sirkulær økonomi: mindre uttak av råvarer og lavere omløpshastighet. Sistnevnte illustreres i pyramiden ved at ressursene brukes (sirkuleres) lengst mulig på hvert nivå: i ombruk og i produkter basert på gjenvinning, før de brennes eller legges på deponi.

Sirkulær økonomi før og nå

Reparasjon av blant annet forbrukerelektronikk som datamaskiner og mobiltelefoner er viktig for å begrense både uttak av nye metaller og mineraler fra naturen og energiforbruk utslipp som følge av produksjon. Det samme gjelder klær, møbler og andre gjenstander.
Shutterstock.

Tidligere generasjoner levde på mange måter i en mer sirkulær økonomi enn generasjonene som kom etter. Ressurshierarki er et moderne begrep for noe som tidligere generasjoner praktiserte som en selvfølge. Når klær ble slitt ble de først lappet, deretter sydd om, før de gikk i arv, og til slutt ble stoffet gjerne materiale i golvmatter kalt filleryer. Når høna ikke lenger kunne legge egg, så ble den kokt og spist, ikke kastet, slik hun blir det moderne landbruket. Hønsefrikassé var en vanlig søndagsmiddag frem til høna ble erstattet med kylling, mens fiskehoder og -bein ble brukt til å koke suppe på. Emballasje ble brukt mange ganger: rengjort, tørket og brukt om igjen.

For mange norske familier var dette situasjonen til inn på 1980-tallet. Men på denne tiden startet avfallsdeponiene å vokse kraftig. Mange faktorer bidro til denne endringen, som økning i velstand kombinert med en voldsom vekst i produksjon og bruk av engangsprodukter. På 2010-tallet kom det så smått tilbake butikker med varer der man selv fyller sin medbrakte emballasje, og gjenbruk av bærenett er kommet tilbake hos stadig flere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Daly, H. and Farley, J. (2010). Ecological Economics. Second Edition: Principles and Applications. Island Press.
  • Folke, C., Biggs, R., Norström, A.V., Reyers, B. & Rockström, J. (2016). «Social-ecological resilience and biosphere-based sustainability science.» Ecology and Society, 21(3), 41. Tilgjengelig her.
  • Ingebrigtsen, S. & Jakobsen, O. (2006). «Circulation Economics – A Turn Towards Sustainability.» International Journal of Social Economics, 33(8), 593. Tilgjengelig her.
  • IPBES (2018). Biodiversity and nature’s contributions continue dangerous decline (pressemelding). Tilgjengelig her.
  • IPCC (2018). Global Warming of 1.5°C. Special Report. Tilgjengelig her.
  • Nilsen, Heidi Rapp (2019). «The hierarchy of resource use for a sustainable circular economy.» International Journal of Social Economics Vol. 47, No. 1, 2020 pp. 27-40. Tilgjengelig her.
  • Steffen, W., Richardson, K., Rockström, J., Cornell, S.E., Fetzer, I., Bennett, E.M., (…) & Sörlin, S. (2015). «Planetary boundaries: guiding human development on a changing planet.» Science, 347(6223). Tilgjengelig her.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg