Hoffmann var arkitekt, designer og lærer. Gjennom sine bidrag til nyorientering og organisering av forholdene mellom kunst, håndverk og industri i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn og Tyskland, spilte han en sentral rolle i fornyelsen av arkitektur og kunst på begynnelsen av 1900-tallet. Modernismens gjennombrudd i arkitektur og industridesign er nært knyttet til Hoffmann. Han var også en viktig representant for den østerrikske art nouveau, den såkalte secession-stil.

Hoffmann studerte ved Kunsthøyskolen i Brno i 1887 og arbeidet etter dette for det lokale militæret planleggingskontoret. I midten av 1890-årene tok han opp arkitekturstudiet ved kunstakademiet i Wien under Carl von Hasenauer og Otto Wagner. Deres teorier om en funksjonell, moderne arkitektur skulle komme til å prege Hoffmanns arbeider. Han hadde et kort opphold på Otto Wagners arkitektkontor i 1895-98 før han etablerte et eget kontor. Parallelt med sin praksis underviste han frem til 1936 på Wiens kunst- og håndverksskole, som den gang var en del av kunstindustrimuseet. En av hans mer kjente elever var den sveitsisk/franske arkitekten Le Corbusier.

I 1897 var Hoffmann med på å grunnlegge Vienna sezession, en gruppe kunstnere og arkitekter som i opposisjon til det bestående meldte seg ut av det østerrikske kunstnerforbundet og etablerte et forbund som forente de ulike kunstformene. Hoffmann brøt senere med gruppen og var med å grunnlegge Wiener Werkstätte i 1903. Wiener Werkstätte skulle skape allkunst; ved å forene de ulike kunstartene og håndverkene ønsket man å formgi alle sider ved menneskets virke og gi det et helhetlig kunstnerisk uttrykk. Hoffmann var også med å stifte Deutsche Werkbund i 1907 og Österreichischer Werkbund I 1912.

Hans tidligste arbeider var preget av Art Noveau, men i hans senere verk introduserte han et formspråk bestående av mønstre og kvadrater. I disse arbeidene ble han et forbilde for funksjonalismen og den moderne arkitektur.

Stoclet-palasset i Brussel regnes som hans hovedverk. Bak den forenklede og stringente, nærmest funksjonalistiske fasaden finner vi arbeider av sentrale aktører i Wiener Werkstätte som Gustav Klimt og Franz Metzner. Bygningen er siden 2009 innlemmet i UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Hoffmann tegnet den østerrikske paviljongen til Deutsche Werkbund- utstillingen i Køln i 1914 og til Venezia-biennalen i 1934. Et annet sentralt verk er Rekonvalesenthjemmet i Purkesdorf (1903–04). I 1920 ble Hoffmann utnevnt til byarkitekt i Wien.

  • Noever, Peter, red.: Josef Hoffmann designs, 1992, isbn 3-7913-1370-3, Finn boken
  • Sekler, Eduard F.: Josef Hoffmann: the architectural work: monograph and catalogue of works, 1985, isbn 0-691-06572-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.