Hoffmann var arkitekt, designer og lærer. Gjennom sine bidrag til nyorientering og organisering av forholdene mellom kunst, håndverk og industri i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn og Tyskland, spilte han en sentral rolle i fornyelsen av arkitektur og kunst på begynnelsen av 1900-tallet. Modernismens gjennombrudd i arkitektur og industridesign er nært knyttet til Hoffmann. Han var også en viktig representant for den østerrikske art nouveau, den såkalte secession-stil.

Hoffmann studerte ved Kunsthøyskolen i Brno i 1887 og arbeidet etter dette for det lokale militæret planleggingskontoret. I midten av 1890-årene tok han opp arkitekturstudiet ved kunstakademiet i Wien under Carl von Hasenauer og Otto Wagner. Deres teorier om en funksjonell, moderne arkitektur skulle komme til å prege Hoffmanns arbeider. Han hadde et kort opphold på Otto Wagners arkitektkontor i 1895-98 før han etablerte et eget kontor. Parallelt med sin praksis underviste han frem til 1936 på Wiens kunst- og håndverksskole, som den gang var en del av kunstindustrimuseet. En av hans mer kjente elever var den sveitsisk/franske arkitekten Le Corbusier.

I 1897 var Hoffmann med på å grunnlegge Vienna sezession, en gruppe kunstnere og arkitekter som i opposisjon til det bestående meldte seg ut av det østerrikske kunstnerforbundet og etablerte et forbund som forente de ulike kunstformene. Hoffmann brøt senere med gruppen og var med å grunnlegge Wiener Werkstätte i 1903. Wiener Werkstätte skulle skape allkunst; ved å forene de ulike kunstartene og håndverkene ønsket man å formgi alle sider ved menneskets virke og gi det et helhetlig kunstnerisk uttrykk. Hoffmann var også med å stifte Deutsche Werkbund i 1907 og Österreichischer Werkbund I 1912.

Hans tidligste arbeider var preget av Art Noveau, men i hans senere verk introduserte han et formspråk bestående av mønstre og kvadrater. I disse arbeidene ble han et forbilde for funksjonalismen og den moderne arkitektur.

Stoclet-palasset i Brussel regnes som hans hovedverk. Bak den forenklede og stringente, nærmest funksjonalistiske fasaden finner vi arbeider av sentrale aktører i Wiener Werkstätte som Gustav Klimt og Franz Metzner. Bygningen er siden 2009 innlemmet i UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Hoffmann tegnet den østerrikske paviljongen til Deutsche Werkbund- utstillingen i Køln i 1914 og til Venezia-biennalen i 1934. Et annet sentralt verk er Rekonvalesenthjemmet i Purkesdorf (1903–04). I 1920 ble Hoffmann utnevnt til byarkitekt i Wien.

  • Noever, Peter, red.: Josef Hoffmann designs, 1992, isbn 3-7913-1370-3, Finn boken
  • Sekler, Eduard F.: Josef Hoffmann: the architectural work: monograph and catalogue of works, 1985, isbn 0-691-06572-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.