Herman Munthe-Kaas

Faktaboks

Herman Munthe-Kaas
Født
25. mai 1890, Kristiania
Død
5. mars 1977, Oslo

Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Enebolig, Lykkeberg 4, Fredrikstad. 1930-årene.

Funksjonalisme enebolig

Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas: Det nyklassisistiske rådhuset i Haugesund, ferdig 1931.

Av /KF-arkiv ※.
Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas: Haugesund Rådhus (tegning: Alexis Pontvik)
Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas: Haugesund rådhus (tegning: Alexis Pontvik)
Av .

Artikkelstart

Herman Munthe-Kaas var en norsk arkitekt som spilte en avgjørende rolle for utviklingen av norsk arkitektur i 1920- og 1930-årene.

Munthe-Kaas ble født i Oslo. Han ble utdannet ved Kristiania tekniske skole, Statens håndverks- og kunstindustriskole og Tekniska Högskolan i Stockholm i 1919. Fra 1922 startet han egen praksis i Oslo sammen med Gudolf Blakstad: Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor. Sammen tegnet de blant annet Haugesund Rådhus og Kunstnernes Hus i Oslo.

Munthe-Kaas var lærer ved Arkitektakademiet i Oslo fra 1923 til 1926. Han redigerte tidsskriftet Byggekunst fra 1923 til 1924 og deltok i styringsko­mitéen i Oslo Byes Vels boligundersø­kelse 1942­–1945. Han var også blant initiativtakerne for å få startet arkitektutdannelse i Oslo straks krigen var slutt (Kurs for krigsramte arkitektstuderende).

Han var norsk delegat til kongressene i den internasjonale arkitekturorganisasjonen CIAM fra 1929 og opparbeidet seg et bredt faglig nettverk blant Europas ledende arkitekter. Munthe-Kaas ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1965.

Møbeldesign

Folkestolen i stålrør, designet i 1929
Av /Digitalt Museum.

Munthe-Kaas var en svært allsidig formgiver. I 1920/1930-årene var han regnet som en av landets fremste møbeldesignere. Kanskje mest kjent er han for sine funksjonalistiske stålrørsmøbler, som fikk stor utbredelse. Han tegnet også flere interiører og butikkinnredninger og var delaktig i en rekke utstillingsprosjekter, både Nye Hjem-utstillingen i 1930 og for Foreningen Brukskunst. Sammen med Blakstad tegnet han også flere støpejernsovner for Jøtul Fabrikker fra 1940 og fremover.

Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor

Kunstnernes Hus i Oslo
Av /Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0
Stortingsgaten 28, Oslo
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 2.0
Bodø rådhus med klokketårn
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 4.0
Oslo handelsgymnasium
Av /Wikimedia Commons.

Blakstad og Mun­the-Kaas Arkitektkontor var fra starten i 1922 og frem til 1960-årene blant Norges aller mest fremtredende arkitektfirmaer. De hadde store og tallrike oppdrag og vant en lang rekke konkurranser. Firmaets karriere startet med Haugesund rådhus (kon­kurranse 1922, ferdig 1931, Houens fonds diplom 1934, fredet) som de gjen­nomførte i den opprinnelige ny­klas­sisismen, tross tidens skifte til funk­sjona­lismen. Dette skiftet preger derimot deres Kunstnernes Hus i Oslo i Wer­gelandsveien 17 (1930, konkurranse 1928, Houens fonds diplom 1931).

Deres påfølgende bygg er fremtredende eksempler på funk­sjonalisme – særlig Odd Fellow-bygningen i Stortingsgata 28 med Saga kino (1933, kon­kurranse 1931, omkonkurranse samme år, Sundts premie 1934) av pusset ar­mert betong. Her flyttet arkitektkontoret inn i toppeta­sjen. De var allsidige, og et kjent eksempel er en elegant funkis-butikkinnredning for Tostrup (1931). Fremheves må også Norges Banks seddeltrykkeri i Nedre Slottsgate 1b (1935, konkurranse 1932) med stålskjelett, Oslo handelsgymnasium i Parkveien 65 (1940, konkurranse 1936) og deres Klin­­genberg kino i forretningsgården Roald Amundsens gate 4 i Oslo (1938) sammenslått med Fridtjof Nansens plass 3, og forretningsgård i Klin­gen­berggata 7 (1940) med tidlig ek­sempel på rasterfasade.

De restaurerte Heddal stavkirke (1939–1954) og tegnet Heddal kapell (1955) ved siden av stav­­kirken. Fra etterkrigstiden må nev­nes den enkelt utformede Elgeseter bro i Trondheim (1951, med sivilingeniør A. Aas-Jacobsen). Mer tilbakeskuende i stil er Sjømennenes helseheim i Bærum (1951) og Bodø domkirke (1956, konkurranse 1947), en femskipet basilika med armerte betonghvelv som tønne­hvelv armert som etterspente dra­gere, og Bodø rådhus (1962).

Andre bygg av Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor

  • boliggård i Eckersbergs gate 55 (1929) med fasader av rødt tegl. Blant de første fullførte byggene i Norge i funksjonalisme (jamfør Lars Backer)
  • trevillaer i Bernhard Herres vei 20 og 23, Oslo (1928) som var de første i Smestad villakvarter (et byggeselskap dannet av arkitektene og advokat Hielm Friis, det omfattet Sørkedalsveien 103, 105, Smestadhagan 1–9, Bernhard Herres vei 20–26, 30–38, 17–25c, 29–49, alle reist 1928–1939 av tre med sal- og pyramidetak, unntatt Bern­hard Herres vei 43 (1931) med to motstilte pulttak)
  • pusset boliggård i Fougstads gata 5 (1929)
  • trevillaer i Bærumsveien 7, Oslo (1932)
  • Norges Bank på Gjøvik (1933, konkurranse 1931)
  • enebolig i Kristinelundveien 17 av rødt tegl
  • ene­bo­lig i Kristinelundveien 19 (1932) av pusset armert betong
  • villa Tidemand Johannessen av tre i Ullernåsen (1933)
  • enebolig Hedels på Store Frøen (1933) av Gullaugstein
  • forretningsgård i Møllergata 12 (1934)
  • boliggårdene Ob­servatorie terrasse 5, 5b, 6, 7, 7b, 7c, 8 og 10 (1934–1936) med røde teglfasader
  • tomannsbolig i Holmendammen terrasse 15b (1938) av tre
  • boliggårdene Sannergata 32 (1937) og Bygdøy allé 33 (1936), Sannergata 32 (1937) og Bygdøy allé 115–117 (1938), alle med fasader av rødt tegl
  • to eneboliger i Niels Juels gate 30 og 32 (1938 og 1941)
  • Margaretahemmet i Fredensborgveien 7 (1940)
  • enebolig av tre i Aker (1941), trehus i Slemdalsveien 49 (1941)
  • NEBB fabrikker i Skien (1940 og 1941) med lang glass­fasa­de
  • Tele silkeveveri på Not­od­den (1947, konkurranse 1944)
  • vant konkurranse i 1947 om administrasjonsbygning for Hauge­sund E-verk
  • boligbebyggelse (toetasjes dob­belthus av tre) for Jøtul boligselskap A/S på Mangle­rud, Østre Aker (1948)
  • Grand Hotell Bodø (1948)
  • rådhusplass i Hau­gesund (1949, fredet)
  • stein­knu­seri for Franzefoss Brug A/S ved Sandvika i Bærum (1949)
  • akkumulatorfabrikk Horten (1950)
  • støperibygning i Bentsebrugata 20 (1950)
  • Jakhellngården i Sjøgata 15 i Bodø (1950) av pusset armert betong
  • Merkurgården i Storgata 1 i Bodø (1950) med fasader av pusset tegl
  • velferdsbygning for Akers mekaniske Verksted i Munke­dams­veien 45 i Oslo (1950) med fasader av rødt tegl og sveisehall i Dokkveien 1 (1954)
  • tegnet akkumulatorfabrikk i Hor­ten (1951) med kappehvelv av armert betong
  • tele­graf­byg­­ning i Sarpsborg (1953)
  • regulering av Bodø Torv (øvre del) 1952–1956
  • ad­mi­ni­stra­sjonsbygning for DeNoFa og Lilleborg fabrik­ker i Sand­akerveien 54–56 (1966)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Herman Munthe-Kaas: Linstows forslag til kongebolig i Christiania, «Byggekunst» 1922, ss. 1-9.
  • Gudolf Blakstad og Her­man Mun­the-Kaas: Arkitekt Ove Bang. Hans leveår og virke, Oslo 1943, anmeldt av Øivin H. Grims­gaard: Ove Bang, «Byggekunst» 1948, tillegget ss. 7-8.
  • Herman Munthe-Kaas: Trivsel på arbeidsplas­sen, «Byggekunst» 1949 ss. 152 -53;
  • Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas: Heddal stav­­kirke restaurert, «Byggekunst» 1955 ss. 29-35;
  • Fra nyklassisisme til funksjonalisme (OAFs historie 1926– 36), «Byggekunst» 1956 ss. 135–48;
  • Jens Chris­tian El­dal i Norsk kunstnerleksikon, 2, Oslo 1983 ss. 1022–23;
  • Alex­is Pontvik: Haugesund rådhus og drømmen om Italia, «Bygge­kunst» 1988 ss. 156-67.
  • Randi Gaustad: Herman Mun­the-Kaas som møbeltegner, «Byggekunst» 1988 ss. 168–69.
  • Bjørg Hegg­stad Jakhelln: Bodø Torv, «Fortidsvern» 2/98, ss. 14-15.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg