Valfart, (mhty. wallevart), reise til hellige steder, først og fremst steder der hellige mennesker er begravd eller om steder der særskilte åpenbaringer og undere er skjedd.

Kristen valfart til Palestina og til Roma er bevitnet allerede i oldtiden. Som følge av helgendyrkelsen fikk de kristne landene fra middelalderen av en stor mengde valfartssteder. Jerusalem, byen der Jesus hadde endt sitt liv og siden var blitt tatt opp til himmelen, stod i en særstilling. Men gjennom lange perioder av kristendommens historie har Jerusalem vært vanskelig tilgjengelig som pilegrimsmål for de kristne pga. islamsk herredømme i området. Korstogene hadde som sin fremste målsetting å vinne Jerusalem tilbake som de kristnes fremste pilegrimsmål.

Nest etter Jerusalem var de fornemste pilegrimsmålene de stedene der Jesu egne disipler var blitt begravd, bl.a. Roma – med Peters grav – og Santiago de Compostella – hvor apostelen Jakob den eldre etter legenden ligger begravd. Moderne pilegrimssteder som Lourdeseller Fatima er eksempler på valfartssteder hvor spesielle undere har funnet sted.

St. Olavs grav i Nidaros er Norges mest berømte valfartssted. Pilegrimsvandringen til Nidaros har nå begynt å ta seg opp igjen i Norge, etter at den har ligget nede det meste av tiden siden reformasjonen, da lutheranerne satte seg mot pilegrimsvesenet som en falsk form for hellighet. Mens katolske pilegrimer til Fatima fortsatt håper at undere skal skje ved det hellige stedet, er slike forventninger langt mindre utbredt blant protestantiske pilegrimer som drar til Nidaros. Se også pilegrim.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.