Bust of a Bodhisattva
Steinbyste av bodhisattvaen Maitreya, den neste buddha. Gandhara (4.–5. århundre). Omkring 76 cm høy
Av /Metropolitan Museum of Art.

En bodhisattva er en som streber mot å bli en buddha.

Faktaboks

Uttale
bodhisˈattva
Etymologi
‘oppvåkningsvesen’, fra sanskrit bodhi ‘oppvåkning’ og sattva ‘vesen’, fra det tidligere prakrit/pali-ordet bodhisatta. Etymologien sattva > satta er usikker.

I den tidlige buddhismen brukes benevnelsen bodhisattva hovedsakelig om Siddhattha Gotama, den blivende Buddha, i tiden før hans oppvåkning (bodhi), men også om Maitreya, den kommende tidsalders buddha. I mahayana-buddhismen utvides begrepet og blir uttrykk for et universelt medlidenhetsideal.

De tidlige buddhistiske tekstene bruker benevnelsen «bodhisattva» om den blivende Buddha både i hans siste liv som den unge prinsen, og senere asketen, Siddhattha Gotama i tiden før hans oppvåkning (bodhi), men også i hans mange tidligere liv, beskrevet blant annet i jataka-fortellinger, der han ved selvoppofrelse forberedte seg i mange skikkelser (både som dyr og menneske) til sin fremtidige oppvåkning. Begge er yndede motiver i buddhistisk kunst og litteratur.

I mahayana-buddhismen utvides begrepets betydning betraktelig, i tråd med den utviklingen av etiske og soteriologiske ideer buddhismen da gjennomgikk. En bodhisattva benevner der enhver munk, nonne, lekmann eller lekkvinne som avlegger løfte om å strebe mot å bli en buddha og dermed om å hjelpe alle levende vesener til å nå oppvåkning. Bodhisattvaen står her i kontrast til den tidlige buddhismens frelsesmål for Buddhas disipler, nemlig det å bli en arhat, som innen mahayana-buddhismen kritiseres for å være et egoistisk mål. Isteden skal nå alle strebe mot å bli buddhaer.

I tillegg til denne generelle betydningen brukes begrepet i mahayana-buddhismen også spesielt om en rekke guddommelige frelserskikkelser som anses for å være svært viderekomne bodhisattvaer. De tenkes å gripe aktivt inn i menneskenes verden og er gjenstand for bønn og annen kult. Disse bodhisattvaene fremstilles i buddhistisk kunst og mayana-litteratur gjerne som unge prinser og er i all hovedsak mannlige skikkelser. De mest kjent er Avalokiteshvara og Manjushri. I Kina fremstilles derimot Avalokiteshvara (kinesisk Guan-yin) ofte som kvinne, og den kvinnelige bodhisattvaen Tara har en viktig rolle i den tibetanske buddhismen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg