Zarathustra
Maleri av Zarathustra.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

I religiøs sammenheng er profet en betegnelse på en person som mener å motta direkte meddelelser (åpenbaringer) fra en guddom, i mange tilfeller mens vedkommende faller i søvn eller er i ekstase. For å bli anerkjent som profet må også andre tro at det eksisterer en slik forbindelse mellom profeten og guddommen.

Faktaboks

Uttale
profˈet
Etymologi
av gresk ‘forkynner’

Profeter og profetliknende skikkelser finnes i svært mange religioner og i flere verdensdeler.

Hensikten med slike åpenbaringer skal være at profeten deretter kan snakke og/eller handle på guddommens vegne. Budskapet som formidles inneholder ofte et varsel om kommende katastrofer og gjerne også et sterkt element av kritikk av det bestående samfunnet, eller av en etablert religion som profeten ønsker å endre på radikal måte. Noen profeter blir etter hvert ansett som hellige personer, og det budskapet de forkynner blir ansett for å være gyldig for all fremtid. Flere profeter regnes også som stiftere av nye religioner.

I dagligtalen brukes betegnelsen profet også ofte om vanlige personer som anses å ha spesiell innsikt i fremtidige forhold, som været, klima, eller økonomisk og politisk utvikling. Også her er budskapet ofte kritisk til de eksisterende forholdene.

Tidlige profeter

Allerede i det gamle Midtøsten fantes personer som mente å være utvalgt av spesielle guddomer, noe som vises i flere brev funnet i Mari, i Syria, fra 1800-tallet fvt. I fortellingene om trojanerkrigen møter vi Kassandra, som advarte sine landsmenn om Trojas undergang, men som ikke ble hørt. Fra iransk område kjenner vi Zarathustra, som i henhold til tradisjonen var zoroastrismens grunnlegger. Hans levetid er omdiskutert.

De bibelske profetene

Den kvinnelige profeten Debora, fra Dorés bibel 1800-tallet.
Den kvinnelige profeten Debora, fra Dorés bibel 1800-tallet.
Av .

Det omtales mange profeter, av begge kjønn, i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet. Den største av alle de bibelske profetene var Moses, som snakket direkte med Gud (Jahve) og mottok De ti bud og resten av den religiøse loven, Toraen. Han skal ha levd på 1200-tallet fvt. Moses regnes som profet i både jødedom, kristendom og islam.

Flere av profetene som virket i Det gamle Israel i tiden før eksilet i Babylon (586–538 fvt.) kalles i kristen tradisjon for «domsprofeter» på grunn av det store innslag av dømmende uttalelser i deres forkynnelse. De fremste domsprofetene i Judariket var Amos, Hosea og Mika, og i Nordriket Israel (Samaria) Jesaja og Jeremia. De forkynte ikke lenger, som enkelte av sine forgjengere, uforbeholden lykke og fremgang for sitt land og sitt folk, men på bakgrunn av sine anklager om sosial urett og det de anså som frafall fra Israels gud forkynte de straff over sitt eget folk.

Men bibeltekstene omtaler også kvinnelige profeter, og den jødiske Talmud regner både Sara, Mirjam (Moses' søster), Debora, Hanna, Hulda, Abigail og Ester som profeter. Jødisk og kristen tradisjon regner ulike bibelske skikkelser blant profetene. Innenfor jødedommen er Elia den mest kjente og kjære profetskikkelsen ved siden av Moses.

Det nye testamente

Salome med døperen Johannes' hode på et fat
Ifølge historien ønsket Salome seg døperen Johannes' hode på et fat.

I Det nye testamente betegnes både døperen Johannes og Jesus som profeter (Matteus 13,57; 14,5). Jesus kan typologisk regnes som profet, men har en langt mer omfattende rolle i kristendommen, som lærer at han ikke bare formidler et budskap, men at han selv er budskapet.

Islam

Koranen omtaler profeter som sendebud (rasūl) og påminner (nabī) og nevner 24 profeter ved navn. Den første av disse er Adam og den siste er Muhammad. Muhammad beskrives i Koranen med uttrykket khātam/khātim al-nabīīn, som vanligvis oversettes som «profetenes segl» (sure 33:40) og forstås i betydningen at han var den siste i profetrekken. I henhold til islam formidlet Muhammad det endelige budskapet i form av en hellig bok (Koranen) og sin egen praksis (sunna).

I Koranen omtales mange bibelske skikkelser som profeter, med både likhetstrekk og forskjeller i deres historier: Adam, Enok (Idrīs), Noa (Nūḥ), Abraham (Ibrāhīm), Lot (Lūṭ), Isak (Isḥāq), Ismail (Ismāʿīl), Jakob (Yaʿqūb), Josef (Yūsuf), Job (Ayyūb), Moses (Mūsā), Aron (Hārūn), Dhū al-Kifl (ofte identifisert med Esekiel), David (Dawūd), Salomo (Sulaymān), Elia (Ilyās), Elija (al-Yasʿa), Zakaria (Zakariyya), Johannes (Yaḥyā), Jesus (ʿIsā). Noen profeter mottok i henhold til Koranen åpenbaringer: Abraham fikk skriftblader, Moses Toraen, David salmene, Jesus evangeliet og Muhammad Koranen.

Foruten Muhammad navngis tre profeter som ikke er kjent fra bibelske tradisjoner og som skal ha levd før Moses’ tid på den nordlige delen av Arabia: Hūd (ʿĀd), Ṣāliḥ (Thamūd) og Shuʿayb (Madyan). I Koranen nevnes også andre personer som spesielt inspirerte, uten at disse omtales som profeter, som Luqman og Maryam (Maria).

Nyere profeter

Portrett av Joseph Smith
Portrett av Joseph Smith, grunnleggeren av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Når en profetisk religion først er organisert, viser den vanligvis sterk motvilje mot å godta nye profeter. Slike blir i stedet ofte forfulgt og så langt som mulig brakt til taushet, og de omtales ofte som «falske» profeter. Slike omtales allerede i bibeltekstene, for eksempel i Jeremias bok 9-17 og Klagesangene 2,14.

Fra senere tid kjenner vi den kristne predikanten og refseren Savonarola på 1400-tallet og den jødiske Sabbatai Zevi på 1600-tallet. Begge fikk sine tilhengere, men ingen av disse bevegelsene overlevde. På 1800-tallet grunnla Mirza Ghulam Ahmad en ny muslimsk bevegelse, kalt ahmadiyya. Ahmads tilhengere omtaler ham som en disippel-profet. Bevegelsen er i dag en levende religion og har mange tilhengere i Norge.

Enkelte profeter i moderne tid har dannet nye religioner. I 1830 grunnla Joseph Smith Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige etter det han mente var en åpenbaring fra Kristus og fra engler som gav ham Mormons bok. Også denne religionen har mange tilhengere i Norge i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg