Faktaboks

Rakel

Rachel

Stikk fra samlingen Picturesque Palestine, Sinai and Egypt. New York 1883.

Rakels grav, nær Bethlehem

Stikk fra samlingen Picturesque Palestine, Sinai and Egypt. New York 1883.
Av .

Rakel er en viktig skikkelse i Det gamle testamentet og Tanakh. Rakel er datter av arameeren Laban, søster av Lea, og patriarken Jakobs første hustru. Rakel er hans andre kone, men det er henne han elsker. Rakel regnes som en av israelittenes (jødenes) fire stammødrer (matriaker), sammen med Sara, Rebekka og Lea. Ifølge tradisjonen er hun ikke begravet i Makpelahulen i Hebron sammen med de andre, stamfedrene og stammødrene, men har sin egen grav, ikke langt fra Bethlehem.

De to søstrene (og deres to tjenestejenter) regnes tradisjonelt som formødrene til israelittenes tolv stammer (1. Mosebok 35,24 og 46,15–18; Ruth 4,11). Rakel er bare biologisk mor til Josef og Benjamin, men hennes tjenestejente/slave fikk sønnene Dan og Naftali, som også blir regnet som Rakels barn.

Bakgrunn

Vi vet ikke sikkert når disse fortellingene tok form, men forskere antar at de er basert på gamle legender og fortellinger som ble samlet og skrevet ned i Det gamle Israel i midten av første årtusen fvt. De forteller derfor om hendelser som skal ha funnet sted nesten tusen år før forfatternes egen tid. Helt frem til vår tid ble både personene og hendelsene som beskrives oppfattet som sanne historiske beretninger. Innenfor vitenskapen er det ikke lenger slik. Moderne vitenskaps syn på hvordan Det gamle Israel oppsto har likevel fremdeles liten innflytelse på tekstenes betydning for mange troende, både jøder og kristne. Det dreier seg om hellige tekster. Også innenfor islam regnes disse personene som historiske.

Alle tekstene som omhandler patriarkene og matriarkene skildrer en tid da familiens, gruppens/stammens og ikke minst menns interesser sto i sentrum. Kvinnenes viktigste oppgave var å skaffe biologiske sønner. Tekstene som omhandler de to søstrene, Lea og Rakel, handler derfor i stor grad om rivaliseringen mellom dem, siden de begge er gift med samme mann, men ikke får like mange sønner. Rakel velger derfor å la mannen få barn med hennes tjenestepike, Bilha, for slik å skaffe henne et slags «surrogatbarn» (1. Mosebok 35,23–26).

Fortellingene

«Rakel og Jakob forlater Laban»
/High Museum of Art.
Giovanni Battista (1696–1770), freske. Biskoppalasset, Udine.
Rakel sitter på husgudene.
Giovanni Battista (1696–1770), freske. Biskoppalasset, Udine.
Av .

Ekteskapet

Etter å ha lurt fra broren, Esau, hans førstefødselsrett får Jakob beskjed av sin mor, Rebekka, om å dra til hennes brors familie i Mesopotamia for å komme seg unna brorens hevn, men også for å finne seg en ikke-kanaaneisk kone. Når han nærmer seg målet møter han Rakel, Labans yngste dater, som er ute og gjeter farens buskap. Jakob hjelper henne med å flytte en stein som er rullet over brønnåpningen og kysser henne. Deretter møter han onkelen, og dennes eldste datter, Lea. Lea har milde øyne, men det er Rakel som er den vakre, og den Jakob allerede er forelsket i. Han ber om å få Rakel til kone, og tilbyr seg å arbeide i sju år for å få henne. Årene går som en lek, men under bryllupsfesten lurer Laban ham og bytter ut Rakel med eldstedatteren Lea. Om morgenen oppdager Jakob at han er lurt og blir både skuffet og sint. Han må beholde Lea, men ber om å få Rakel også. Det får han, forutsatt at han vil arbeide i sju ekstra år for henne (1. Mosebok 29, 15–30). Han har nå to koner, og rivaliseringen begynner.

Lea får så den ene sønnen etter den andre, mens Rakel forblir ufruktbar. Til slutt klager hun sin nød til Jakob og hevder at hvis hun ikke får en sønn, så vil hun dø. Jakob forklarer at dette er opp til Jahve. Det er han som ikke vil gi henne barn. Rakel ber ham så om å skaffe henne et barn ved å ligge med tjenestejenta Bilha. Barnet ville da bli å anse som Rakels eget. Bilha føder en sønn, Dan, men Rakel vil ha flere, og Bilha får enda en sønn, Naftali. Nå kan Rakel hovere overfor Lea, som lenge ikke har fått flere barn. Da tar Lea samme grep, og hennes egen tjenestejente, Silpa, får to sønner, Gad og Asher.

Elskovsmiddelet

Rakel får fremdeles ikke barn og er fortvilet, men så ser hun en dag at Leas sønn Ruben har funnet alruner (et elskovsmiddel) som han tenker gi til sin mor. Rakel ønsker nå dette middelet for seg selv, og søstrene forhandler og gjør en byttehandel. Rakel får alrunen mot at Lea får tilbringe natten med Jakob. Når Jakob kommer hjem får han klar beskjed fra Lea at hun har «kjøpt ham» for natten og det er henne han skal sove hos i natt (1. Mosebok 30, 13–17). Lea blir igjen gravid med sønnen Issakar. Senere får Lea enda en sønn, Sebulon, og datteren Dina. Hun er overbevist om at nå må Jakob elske henne, og bli hos henne. Men Jahve hører Rakels bønn, og hun får endelig en egen sønn som hun kaller Josef (navnet er en bønn om å få enda en sønn). Lea er nå ikke lenger den eneste som har født Jakob sønner. Josef blir også Jakobs favorittsønn, og den som ifølge tekstene blir en stor mann i Egypt.

Kanaan

Francesco Fureni (1603–1646), maleri. alte Pinakotek, München.

Benjamins fødsel, Rakels død.

Francesco Fureni (1603–1646), maleri. alte Pinakotek, München.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Etter at Josef ble født ønsker Jakob å ta sin familie tilbake til Kanaan. Han spør Laban om tillatelse, men denne forsøker å oppholde ham og lurer ham til å bli. Men Jakob er også lur, og benytter ventetiden til, med Jahves hjelp, å skaffe seg egne husdyr og andre eiendeler (1. Mosebok 30,25–43). Nå gir hans gud ham ordre om å dra, og Jakob forbereder hjemreisen uten å si noe til Laban. Lea og Rakel er rasende på faren som de mener har tatt fra dem både medgiften og den eiendom som skulle tilhøre dem selv og barna.

Jakob tar med seg sine koner, tjenestejenter og barn, samt de eiendeler han ellers har samlet, og begir seg på vei. Mens Laban er borte stjeler Rakel Labans små hellige beskyttelsesfigurer (terafim). (Små terrakottafigurer, ofte i kvinneskikkelse, er funnet i veldig mange hus i hele Kanaan og Det gamle Israel.) Laban blir sint og setter etter dem, men Jahve advarer ham mot å skjelle ut Jakob. Men når han når dem igjen spør han likevel hvorfor Jakob har stjålet «husgudene» hans. Jakob vet ikke at de er hos Rakel og ber ham lete etter dem. Laban leter nå over alt, men Rakel har lagt dem i kamelsadelen og satt seg på dem, og forteller ham at siden hun «er i kvinners tid» (har menstruasjon), så kan hun ikke reise seg. Laban finner ingenting, og det hele ender med at han og Jakob blir enige og slutter en pakt med hverandre (1. Mosebok 31, 14–55).

På veien møter de Esau, som har med seg fire hundre mann. Jakob plasserer da sine koner og barn slik at tjenestejentenes barn står først, så Lea og hennes barn, mens Rakel og sønnen Josef står bakerst. Men det viser seg at Esau ikke er sint lenger, og brødrene ender med å gå hver til sitt. Etter ankomsten i Kanaan får Rakel en sønn til, Benjamin, men hun dør i forbindelse med fødselen og blir gravlagt nær Betlehem (1. Mosebok 16–20).

Rakel i jødisk tradisjon

Rakels grav
Innskriften sier: Rakel imenus grav.
Rakels grav
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Som jødenes tradisjonelle stammødre omtales Rakel ofte som Rakel imenu (Rakel, vår mor). Den jødiske fortellertradisjonen (aggada/midrash) har utviklet en mengde legender og forklaringer som utdyper bibeltekstenes knappe form. Disse ble hovedsakelig til i de første århundrene av vår tidsregning, men også senere har tekstene vært åpne for nye tolkninger. I mange ortodokse miljøer brukes stammødrene fremdeles som rollemodeller.

Rabbinerne omtaler Rakel som vakker, klok og lidende. De har mange forklaringer på både hvorfor hun ikke ble gravid før det hadde gått mange år, og hvorfor hun måtte dø under fødselen. Et annet tema de tar opp, er hvorvidt Rakel var innforstått med at Jakob giftet seg med hennes eldre søster først. Én forklaring er at Rakel hadde funnet ut at Laban ville bytte ut bruden under bryllupet, og at hun fortalte dette til Jakob. Han skal derfor ha gitt henne et tegn, slik at han kunne være sikker på at det ble riktig brud. (Bruder var tilslørt.) Men Rakel skjønte at det ville vært veldig ydmykende for Lea om den yngre søsteren ble gift først, og ga henne derfor dette tegnet av ren medlidenhet (Babylonske Talmud, Bava Batra 123a).

Rabbinerne kritiserer også Jakobs svar til Rakel, der han fremhever at det er hun som ikke har fått barn av Jahve, ikke han. Derfor er det Rakels sønn, Josef, som skal bli familiens lederskikkelse, og ikke Jacobs sønner med Lea (1. Mosebok 50,19).

Kunsten

Fortellingene om Jakob, Lea og Rakel har opp gjennom tidene vært et populært motiv i kunsten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg