Kaba, islams sentralhelligdom, sentrum i hovedmoskeen i Mekka; målet for alle pilegrimer under hajj, og stedet alle muslimer vender seg mot i bønn. Opprinnelsen til Kaba og dens historie inntil Muhammad er ukjent, men ifølge tradisjonen ble den først bygd av Adam, siden gjenreist av Abraham og Ismael etter syndfloden. For Muhammad var Kaba Allahs helligdom, og derfor satte han meget inn på å overta den fra de vantro innbyggerne i Mekka.

Kaba er oppført av stein, med tretak; 12 m lang, 10 m bred, 15 m høy. Gulvet er dekket med marmorplater. Fra taket, som bæres av tre søyler av tømmer, henger lamper av gull og sølv. Bygningen er dekket av kiswa, et teppe av svart brokade, der den islamske trosbekjennelse, shahada, er innvevd. Den svarte stein, som berøres og kysses av pilegrimene når de beveger seg sju ganger rundt Kaba, er anbrakt i helligdommens østre hjørne. I den nordøstre mur, et kort stykke fra steinen, finnes den høytsittende inngangsdøren. Rett ut for døren er en fordypning, «trauet»; der skal Abraham og Ismael ha tilberedt den murkalk de brukte under oppføringen av Kaba. Ved den nordvestre vegg er en innhegnet plass der det sies at Hagar og Ismael ligger begravet. Ut over denne vegg stikker frem en forgylt takrenne; qibla, retningen alle muslimer skal vende seg under bønnen, hvor i verden man enn befinner seg, er knyttet til veggstykket mellom rennen og det vestre hjørne.

Den store moskeen omfatter også andre bygninger: Maqam Ibrahim ('Abrahams plass'), en prekestol (minbar) av hvit marmor og en kuppelbygning oppført over den hellige Zamzam-brønnen.

Kaba er flere ganger blitt ødelagt, av brann eller ved oversvømmelse. Bygningens indre står nå tomt; i før-islamsk tid skal det ha rommet en statue av guden Hubal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.