askese

Askese betyr forsakelse av verdslige eller sanselige gleder ved avholdenhet fra mat, nytelsesmidler, søvn, seksuell aktivitet og lignende. Askese har som formål å trene viljen eller tanken. Askese er gjerne knyttet til religionsutøvelse og kan også inkludere selvpinsel, frivillig isolasjon, selvpålagt fattigdom eller taushet. Askesen skal styrke eller frigjøre det åndelige liv og kan være et middel til å oppnå ekstase eller visjoner. Hos skriftløse folk kan askese være et viktig innslag i overgangsriter.

Faktaboks

Uttale
askˈese
Etymologi
av gresk askesis, ‘trening, idrettsøvelse’

Blant verdensreligionene er askese spesielt utpreget i kristendommen og hinduismen, mens den i andre, for eksempel jødedommen, spiller liten eller ingen rolle. Både kristendommen og hinduismen kjenner livsformer preget både av fysisk askese og en «åndelig» askese som består i å forkaste verden som sådan, for eksempel innen de katolske ordener eller flere av bhakti-retningene i hinduismen.

En religion som er karakterisert ved at munkene og nonnene praktiserer streng askese, er jainismen, som under visse forutsetninger tillater den mest radikale av alle former for askese: selvmord gjennom faste.

Filosofi

Hos Platon har askese betydningen av å innøve forskjellige dyder, mens allerede den stoiske skolen forstår denne disiplineringen som avhold og forsakelse. Hos Immanuel Kant består den «etiske askese» i en dydskultur der en oppfyller pliktene med et muntert sinn som adskiller seg fra munkens askese. For Arthur Schopenhauer er askesen en avgjørende vei til å benekte viljen til liv, mens Friedrich Nietzsche krever at det skapende mennesket må underlegge seg «viljens gymnastikk».

I religionssosiologien anvendte Max Weber begrepet om en «indre askese» (innerweltliche Askese) for å beskrive den protestantiske etikkens flid og sparsommelighet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg