Pablo Picasso

Guernica

Pablo Picasso/© Succession Pablo Picasso / BONO 2017. Gjengitt med tillatelse

Pablo Picasso, spansk maler, tegner, grafiker, keramiker og billedhugger, født i Málaga.

Allerede 13 år gammel viste Picasso usedvanlige evner som tegner og maler, og som 15-åring begynte han på Barcelonas kunstskole, der faren var lærer. I 1897 drog han til Madrid, studerte de gamle mestere i Prado og avla et kortere besøk på Academia de San Fernando. Hans maleri viste på denne tid innflytelse fra Steinlen og Toulouse-Lautrec, og fra El Greco og Francisco de Zurbarán. I Barcelona grunnla han 1901 tidsskriftet Arte Jóven.

Under et opphold i Paris 1901–03 vek hans livlige og friske koloritt og den virtuose utføring for et enstonig blålig maleri og en enkel uttrykksfull tegning, inspirert av Paul Gauguin. Samtidig forlot han de impresjonistiske motiver fra gater og veddeløpsbaner, og viet seg til skildringen av ensomme mennesker. Perioden 1901–04 med sin markante motivkrets og koloritt båret av melankoli kalles den «blå» periode. I Nasjonalgalleriet i Oslo henger et bilde fra denne perioden: Mann og kvinne (Pauvre ménage, 1903).

Første separatutstilling var i 1902, og fra 1904 var Picasso fast bosatt i Frankrike. Han malte nå særlig sirkusartister og harlekiner. «Sirkustiden», varte hele 1905; den har sterke klassisistiske drag, og forbereder den etterfølgende «rosa» periode, som varte til 1907. Nå traff han Henri Matisse, André Derain og Georges Braque, og interessen for de skulpturale verdier og volumet opptok ham mer og mer. Allerede i 1906 begynte han å arbeide med figurer sett samtidig fra to aspekter. Hovedverket fra denne tiden er Kvinnene fra Avignon (Les demoiselles d'Avignon, 1907), som danner utgangspunkt for kubismen. De første konsekvent gjennomførte kubistiske malerier stammer fra året etter.

Picasso står som den egentlige grunnlegger av kubismen ved siden av Georges Braque. Interessen for de konstruktive elementer i Cézannes kunst, for den «primitive» kunst, for masker og lignende, sammen med oppgivelsen av linjeperspektivet, førte til en billedgjengivelse bygd opp av volumer og plan, der tingens form etter hvert oppløses i et spill av fasetter. Picassos fasettkubisme varte 1907–09. Koloritten er stort sett dempet ned til grått og oker.

I årene 1909–11 utviklet han den analytiske kubisme med den kaleidoskopiske oppløsning av virkeligheten, for eksempel i maleriet Portrett av Ambroise Vollard (1910). Han arbeidet nå også tredimensjonalt i samme stil og utførte flere skulpturer, blant annet portretter. Perioden 1910–12 kalles også den «hermetiske». Det er nå trekk som vitner om fornyet interesse for den konkrete gjengivelse av tingen; ord og bokstaver føres inn, gjenstander limes direkte på lerretet; den såkalte collage-teknikk oppstod ca. 1911–12. Hans maleri gled over i det som kalles den syntetiske kubisme, 1912–14, der komposisjonen er bygd fritt opp av abstrakte, gjerne konstruktivt forenklede virkelighetselementer.

Under siste år av den første verdenskrig innledet Picasso samarbeid med Djagilevs russiske ballett, og laget etter hvert flere ballettdekorasjoner; fra årene 1917–24 finnes også en rekke malerier av danserinner, pierroter og harlekiner. Fra 1918 dukker det opp klassisistiske former ved siden av hans mange sterkt abstraherte komposisjoner.

I begynnelsen av 1920-årene malte han en rekke bilder med mor og barn i en tung, monumental stil. Denne neoklassisistiske fase varte til ca. 1923 og ble avløst av surrealistiske tendenser, særlig i årene 1927–29, da han fritt tumlet med organiske elementer som ører, neser, hender og bryst. Omkring 1931 arbeidet Picasso med skulptur. På grunnlag av studier fra en lang reise i Spania 1934, komponerte han de følgende år sine store tyrekomposisjoner og laget det grafiske hovedverket Den blinde Minotauros (Minotauromachie). I 1937 malte han hovedverket Guernica, en protest mot krigen og fascismen; det henger nå i Centro de Arte Reina Sofia, Madrid.

Under den annen verdenskrig oppholdt Picasso seg i Paris, skrev det groteske skuespillet Le désir attrapé par la queue 1941; malte mest stilleben og laget skulptur. I 1945 tok han for alvor opp litografiet; han har laget mer enn 200 litografier, mest i stort format. I 1947 begynte han å arbeide med keramikk i verkstedet Madoura i Vallauris, og utførte en rekke epokegjørende keramiske arbeider. Picasso hadde meldt seg inn i det franske kommunistparti allerede 1944 og utfoldet i årene etter den annen verdenskrig en sterk politisk virksomhet. Fra 1952 stammer de to hovedverker Krigen og Freden, men for øvrig har hans kunst fra de senere år en lettere karakter, inspirert av middelhavsnaturen, antikkens formverden og familielivet. I 1954 utførte han en serie på 39 bilder av Sylvette David – piken med hestehalefrisyren. Samme år begynte han serien på 15 lerreter over Delacroix' Kvinner fra Alger. Hans siste hovedverk er en serie bilder som bygger på Velázquez' Hoffdamene (Las Meniñas) samt en stor veggdekorasjon til UNESCO-bygningen i Paris (1959). Hans senere grafiske produksjon utgjøres av håndkolorerte etsninger.

Som illustratør hadde Picasso gjort sin debut allerede 1905, men det var først i 1911, med illustrasjoner til Max Jacobs Saint Matorel, at han tok denne kunstarten opp for alvor.

Picasso inntar en ledende stilling i moderne maleri i første halvdel av 1900-tallet. Hans kunst spenner fra de ypperligste naturalistiske studier til abstraksjon. Hans eksperimenteringslyst, kombinert med en suveren sikkerhet i utførelsen og en altomfattende teknisk overlegenhet, har gjort ham til den enkeltperson som har ytt de fleste og mest verdifulle bidrag til europeisk kunstutvikling gjennom et halvt århundre.

Maleri
Mann og kvinne 1903 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo
Akrobat 1905 Pusjkin-museet, Moskva
Harlekins familie 1905 National Gallery of Art, Washington
Akrobatfamile med ape 1905 Göteborgs Konstmuseum
Gjøglerne 1905 National Gallery of Art, Washington
Harlekins familie 1905 Metropolitan Museum of Art, New York
Portrett av Gertrude Stein 1906 Metropolitan Museum of Art, New York
Kvinnene fra Avignon 1907 Museum of Modern Art, New York
Vennskap 1908 Eremitasjen, St. Petersburg
Portrett av Ambroise Vollard 1910 Pusjkin-museet, Moskva
Gitaren 1912 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo
Mann med pipe 1915 The Art Institute, Chicago
Gitarspiller 1916 Moderna Museet, Stockholm
Tre kvinner ved brønnen 1921 Museum of Modern Art, New York
Tre musikanter 1921 Museum of Modern Art, New York
Harlekin 1923 Musee National de l'Art Moderne, Paris
Mandolin og gitar 1924 Salomon R. Guggenheim Museum,
Tre dansere 1925 Tate Gallery, London
Pike foran speilet 1932 Museum of Modern Art, New York
Tyrefekting 1934 Victor Ganz Collection, New York
Portrett av Dora Maar 1937 Musée Picasso, Paris
De badende 1937 Privat eie, Venezia
Gråtende kvinne 1937 R. Pencrose Collection, London
Guernica 1937 Centro de Arte Reina Sofia, Madrid
Nattfiske ved Antibes 1939 Museum of Modern Art, New York
La joie de vivre 1946 Grimaldimuseet, Antibes
Kvinnene ved Seinens bredd (etter Courbet) 1950 Kunstmuseum, Basel
Krigen og Freden 1952 Fredstempelet, Villauris
Sylvette 1954 Art Institute, Chicago
Kvinner fra Alger (etter Delacroix) 1955 Privat eie
Hoffdamene (etter Velazquez) 1957 Museo Picasso, Barcelona
Veggmaleri i UNESCO-bygningen 1957 Paris
Frokost i det grønne (etter Manet) 1961 Staatsgalerie, Stuttgart
Grafikk
Det simple måltid (radering) 1904
Salome (radering) 1905
30 raderinger til Ovids Forvandlinger 1931
Den blinde Minotauros (radering) 1934
Francos drømmer og løgner (raderinger) 1937
31 raderinger til Buffons Naturhistorie 1942
Frokost i det grønne (linoleumssnitt) 1962
Suite 347 1968
Skulptur
Mannen med lammet 1944 Torget i Vallauris
Geit 1950

Picasso hadde dessuten en stor produksjon av tegninger, scene- og kostymeutkast for ballett, keramiske arbeider med mer.

  • Askeland, Jan: Pablo Picasso som grafiker, 1956
  • Léal, Brigitte: The ultimate Picasso, 2003
  • Richardson, John: A life of Picasso, 1991-, 2 b.
  • Rubin, William, red.: Pablo Picasso : a retrospective, 1980
  • Zervos, Christian: Pablo Picasso, 1932-78, 33 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.