Opptreden på Tablao Flamenco Cordobes. Barcelona, 2018.

Artikkelstart

Flamenco er en spansk kunstform som utviklet seg i Andalucía fra slutten av 1700-tallet. Opprinnelsen kan knyttes til innflytelse fra ulike kulturer i Sør-Spania, først og fremst romkultur (sigøynerkultur), men også de rike mauriske og sefardiske kulturene. Flamenco omfatter disiplinene sang (cante), dans (baile) og musikk (toque). I Spania framføres flamenco i spesielle flamencolokaler (tablao flamenco), på konsertarenaer og festivaler, ved religiøse seremonier og ved mer uformelle feiringer og sammenkomster. Flamenco er en sterk og levende folkelig tradisjon med lokal forankring, men har også utviklet seg til en profesjonell kunstform som dyrkes ved musikkonservatorier og akademier, både i Spania og i flere andre land. I 2010 ble flamenco oppført på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv.

Faktaboks

Uttale
flamˈenco

Historie

Café cantante i Sevilla, ca. 1888.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Flamencoens røtter er omdiskutert, men kan knyttes til migrasjonen av rom (sigøynere) fra Nord-India til Europa gjennom flere århundrer, fra omkring år 900. Folkevandringen nådde Den iberiske halvøya tidlig på 1400-tallet, hvor den møtte den andalusiske kulturen, som var preget av de herskende maurerne og av sefardiske jøder. Århundrer med kulturell kontakt og blanding av musikk og danseformer førte til at flamenco etablerte seg som et eget kulturelt uttrykk i Andalucía fra slutten av 1700-tallet. Den tidlige flamencoen var i hovedsak knyttet til sangen, med cafés cantantes (sangkaféer) som sentrale møtesteder. Etter hvert fikk også dansen og gitarspillet mer selvstendige roller. Flamenco mottok også impulser fra de spanske koloniene, og tok opp i seg latinamerikanske musikkformer som rumba og guajira.

Flamencokulturen befestet sin posisjon på slutten av 1800-tallet i de andalusiske byene Sevilla, Córdoba og Granada med utvikling av et stort antall former (palos). Den ble også en kommersiell suksess i resten av Spania gjennom forestillinger på teatre og tyrefekterarenaer. Omkring 1920 oppsto en reaksjon mot kommersialiseringen anført av framstående intellektuelle som mente de sceniske framføringene førte til en bastardisering av de folkelige formene. For å fremme den rene og autentiske flamencoen tok Manuel de Falla og Federico García Lorca initiativet til flamencokonkurranser for utøvere av cante jondo, den tradisjonelle flamencosangen med dype folkelig røtter.

Under Franco-diktaturet (1939-1975) søkte regimet å gjøre flamenco til et symbol på nasjonal enhet og brukte flamenco i markedsføring for å trekke turister til Spania. For mange fikk flamenco på denne tiden et stempel som en borgerlig eller reaksjonær kulturform. Som motsats til dette dukket det på 1960-tallet opp flere artister som protesterte mot regimet gjennom sine flamencotekster. Siden diktaturets fall i 1975 har det vært en sterk gjensidig påvirkning mellom flamenco og internasjonale musikksjangere som jazz, blues, rock og rumba, og i senere år også hiphop og elektronika.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg