Isabella den katolske

Isabella ble anerkjent som arving av Castilla den 19. september 1468. En sentral konsekvens av dette innebar at hun ikke kunne giftes bort under tvang, men at hun måtte motta den sittende monarkens samtykke. Årene gikk og det ble en rekke mislykkede forsøk på politiske ekteskap med blant andre Edvard 4. av England eller en av hans brødre, sannsynligvis Richard 3., hertugen av Gloucester.

Senere samme år kom et ekteskapsforslag fra Afonso 5. av Portugal. Isabella ble forsøkt tvunget til å akseptere dette, fordi det ble foreslått at kongens datter Joanna også skulle gifte seg med Afonsos sønn. På sikt ville da konsekvensen bli at Joanna ville arve både Portugal og Castilla. Igjen nektet Isabella, og hun valgte å gi et hemmelig løfte om å gifte seg med sin fetter og aller første forlovede, Ferdinand av Aragón.

Den formelle forlovelsen mellom Isabella og Ferdinand fant sted den 18. oktober 1469, men det bar på noen utfordringer som følge av at de var søskenbarn. Dette gjorde at ekteskapet i utgangspunktet var forbudt på grunn av slektskap, og man var derfor nødt til å innhente en dispensasjon fra paven. Kardinalen Rodrigo Borgia (senere kjent som pave Alexander 6.) ledet an i dette arbeidet og klarte å innhente en tillatelse for giftermålet.

Inngåelsen av ekteskapet var forbundet med frykt for reaksjoner. Isabella reiste fra hoffet til halvbroren som regjerte i Castilla under påskudd av å besøke broren Alfonsos grav i Ávila, mens Ferdinand krysset hele Castilla forkledd som tjener. Til slutt giftet paret seg den 19. oktober 1469 i Palacio de los Vivero i byen Valladolid.

12. desember 1474 spredte nyheten seg om kong Henrik 4.s død i Madrid. Dette fikk Isabella til å søke tilflukt innenfor murene til Alcázar i Segovia, hvor hun fikk støtte fra politikeren Andres de Cabrera og Segovias råd. Dagen etter ble Isabella utropt til dronning av Castilla og León.

Isabellas regjeringstid fikk en vanskelig start. Kong Henrik 4. hadde utnevnt Isabella til sin etterfølger, så da hun steg opp til tronen i 1474, var det allerede flere planer om opprør mot henne. Det ble blant annet hevdet at Joanna la Beltraneja var den rettmessige dronningen, og andre la planer om å få Joanna til å gifte seg med onkelen sin, kong Afonso 5. av Portugal og invadere Castilla for å kreve tronen for seg selv.

I mai 1475 krysset den portugisiske kong Afonso og hans hær inn i Spania. Her giftet han seg med den unge Joanna. Det ble starten på en lang og blodig krig om makten i Castilla. Krigen bølget frem og tilbake i Castilla i nesten ett år, før den tilsynelatende ble avgjort i slaget ved Toro 1. mars 1476, der begge sider hevdet og feiret seier. Troppene til kong Afonso 5. ble slått av en fraksjon av Castillas styrker ledet av hertugen av Alba og kardinal Pedro Gonzáles de Mendoza, mens Afonsos sønn beseiret en annen fraksjon av Castillas styrker, som førte til at han befestet kontroll over slagmarken.

Som et motstykke til det tvetydige resultatet på slagmarken, valgte Isabella å innkalle domstolen ved Madrigal-Segovia (april–oktober 1476). Her ble hennes datter og eldste barn Isabella først sverget som arving til Castillas krone, noe som bidro til å legitimere hennes styre.

Samme år brøt det ut et opprør i Segovia, og Isabella red selv ut for å avslutte det, ettersom ektemannen Ferdinand var ute og kjempet mot muslimske styrker på denne tiden. Til tross for advarsler fra hennes mannlige rådgivere, red Isabella alene inn i byen for å forhandle med opprørerne, og hun lykkes i å avslutte opprøret.

Allikevel var ikke den hegemoniske kampen mellom Castilla og Portugal avsluttet. Partene utkjempet konflikten i Atlanterhavet, hvor begge ønsket å ta kontroll over Guinea som var en rik kilde til gull og slaver. Krigen pågikk i ytterligere tre år og endte med kastiljansk seier på land og portugisisk seier på havet.

Man valgte å inngå fire separate fredsavtaler, som alle ble undertegnet i Alcáçovas 4. september 1479, og ledet til følgende:

• Portugal ga fra seg tronen i Castilla til fordel for Isabella, men det var dyrekjøpt, fordi Isabella måtte gi slipp på Guinea med sine gullgruver, Kapp Verde, Madeira, Azorene og vedkjenne en stor krigskompensasjon.
• De katolske monarkene måtte også akseptere at Joanna la Beltraneja forble i Portugal i stedet for Spania og benådet alle undersåtter som hadde støttet Joanna og kong Afonso.
• De katolske monarkene som hadde utropt seg til herskere over Portugal og donert landområder til adelsmenn måtte gi fra seg disse til den portugisiske kronen.
• Isabella og Ferdinand erobret tronen, men man ga portugiserne eneretten til navigasjon og handel i hele Atlanterhavet sør for Kanariøyene. Dette førte til at Spania praktisk talt ble sperret ute fra Atlanterhavet og ble fratatt gullet fra Guinea, noe som førte til sinne blant folk i Andalucía.

Kristoffer Columbus frigjorde Castilla fra denne vanskelige situasjonen til sjøs, fordi oppdagelsen av «den nye verden» førte til en ny og mye mer balansert deling av Atlanterhavet gjennom Tordesillas-avtalen i 1494.

Den første fasen av Columbus' oppdagelser i 1492 var forsiktig, fordi Isabella og Ferdinand var svært bevisst på grensesettingen til sjøs. De ville at Columbus skulle seile langs Kanariøyene, som på mange måter var den eneste gjenværende ekspansjonsveien.

Ettersom Isabella lykkes med å sikre sin plass på den kastiljanske tronen, tok hun i 1474 fatt på en rekke sårt tiltrengte reformer. For å gjennomføre disse måtte hun effektivisere statsapparatet og det tilhørende kongelige hoffet.

Castilla befant seg i en slags anarkisk tilstand, fordi lite var gjort for å håndheve lover. Dette hadde ført til utbredelse av drap, voldtekt og ran. Dermed var Isabella nødt til å slå ned på kriminaliteten, og hun fikk redusert denne betraktelig ved hjelp av diverse reformer. Disse var sentrert sterkt rundt Isabellas prinsipper om rettferdighet, og hun betegnes som langt strengere og mer uforsonlig enn sin ektemann Ferdinand.

Den fremste reformen kom i 1476 da man opprettet en politistyrke kalt La Santa Hermandad («Det hellige brorskapet»). Den bestod av menn som var sterkt opptatt av å regulere lov og orden ved å patruljere veiene og landskapet og straffe ugjerningsmenn, samt kreve inn skatter. Disse spredte seg utover Castilla, León og Asturia.

Castilla hadde tidvis hatt en kaotisk økonomi og massiv gjeld under Isabellas forgjenger, noe som gjorde at hun ble nødt til å jobbe sterkt for å styrke kronens finansielle tilstand. Man oppdaget da at utgangspunktet for utbredelsen av fattigdom var utbredelsen av kongelige eiendommer, og dette medførte en økonomisk reform hvor man valgte å selge bort disse til gunstige priser.

Isabella og Ferdinands eneste sønn døde ung, og datteren Johanna den vanvittige overtok tronen. Hun ble gift med Filip den smukke, og ble mor til blant andre den tysk-romerske keiseren Karl 5. En annen datter av Isabella og Ferdinand, Katarina av Aragon, ble gift med den engelske kongen Henrik 8., som den første av Henriks i alt seks koner. Katarina og Henrik fikk datteren Maria den blodige.

• Spanias historie
• Den spanske inkvisisjonen
• Statsoverhoder i Spania