Folketallet i Spania ble beregnet til 46 millioner i 2014. I perioden 2000-10 var årlig befolkningsvekst 1,5 %, men denne tendensen er snudd. Fra 2013 ble registret en nedgang i folketallet for første gang på tretti år. Fødselsraten var lenge på vei ned, men steg noe på 2000-tallet, hovedsakelig på grunn av høye fødselstall blant innvandrerkvinnene. Til tross for dette har Spania en av Europas laveste fødselsrater, 10,5 per 1000 innbyggere (2010). Samlet fruktbarhetstall ligger på 1,38 (2010). En viktig årsak til lave fødselstall er at spanske kvinner utsetter barnefødsler til langt ut i den fruktbare alderen; i 2010 var gjennomsnittsalderen blant fødende 31,2 år. Forventet levealder er høy, for kvinner er den 85,1 år og for menn 79,9 år. Spania har høyere forventet levealder enn Norge. Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon-WHO (2014) hadde spanske kvinner verdens nest høyeste levealder, etter japanske kvinner (87 år). 

Spania har tradisjonelt hatt stor utvandring til Latin-Amerika. Siden midten av 1950-årene har imidlertid utvandringen til land i Vest-Europa vært atskillig større, anslagsvis rundt 1 million mennesker. Tyskland, Frankrike og Sveits har vært viktige mottakerland. Tidlig på 2000-tallet var innvandringen langt større enn utvandringen, og andel utlendinger i befolkningen økte fra 2,3 % i 2000 til 12,2 % i 2010. Den største gruppen av innvandrere kommer fra Mellom- og Sør-Amerika (39 %), med Ecuador som viktigste enkeltland (8 %). Nest største gruppe utlendinger er europeere (33 %). Spania har bl.a. opplevd en betydelig innvandring av pensjonister fra andre land i Europa, herav anslagsvis 20 000 nordmenn. 17 % av innvandrerne er afrikanere, med Marokko som viktigste enkeltland (12 %).

Befolkningen i Spania er en kulturelt ganske homogen befolkning, til tross for at landet er blitt erobret av en rekke folkeslag opp gjennom historien. I sør (Andalucía) finnes dog enkelte arabiske trekk i befolkningen etter maurernes lange dominans i denne delen av landet. Sigøynerne skiller seg ut som eget folkeslag, med egen kultur og levemåte.

I vesteuropeisk sammenheng er Spania relativt tynt befolket med rundt 90 innbyggere per km2. Generelt sett er kystområdene langs Middelhavet og Biscayabukta tett befolket, samt Balearene og Kanariøyene. Særlig stor tetthet finnes rundt byene Barcelona og Madrid, med 500–750 innb. per km2. Innlandsområdene er relativt tynt bosatt, og provinser som f.eks. Soria og Teruel har bare 9 innb. per km2. Det skjer også en stadig fraflytting fra disse områdene til Madrid-regionen eller til byene langs kysten. I 2001 levde 77,8 % av befolkningen i urbane strøk. Største byer, se tabell.

Den katolske kirke har i stor grad beholdt sin stilling til tross for omfattende sekularisering av det spanske samfunnet, og knapt 90 % av befolkningen er offisielt registrert som medlemmer av den katolske kirke. Ifølge grunnloven av 1978 har Spania ikke lenger noen statskirke, men den katolske kirke får en viss finansiell støtte fra staten. Protestantene utgjør noen få prosent av befolkningen.

Muslimene utgjør 3,6 % (1,7 millioner) av befolkningen i Spania (2014). Andelen er lav sammenliknet med andre europeiske land. Innvandringen av nordafrikanere og afrikanere startet i 1960- og 1970-årene. Denne minoriteten har vært raskt voksende og mørketallene regnes som store. Abu Bakr-moskeen i Madrid, den største i Vest-Europa, ble åpnet i 1992 og er finansiert av Saudi-Arabia. Regionene med flest muslimer er Catalonia, Madrid, Andalucía, Valencia og Murcia, mens Ceuta og Melilla er byer med stor andel muslimske innbyggere.  Først i 1992 ble islam anerkjent av den spanske stat på linje med kristne kirkesamfunn og det jødiske trossamfunnet.

Den jødiske minoriteten er anslått til ca. 15 000.

Allerede før 200 fantes det kristne i Spania, og på 300-tallet fantes det en livskraftig kirke. Den virkelige blomstringstid for den katolske kirke kom først med overgangen til visigoternes herredømme i 589. Muslimske styrker erobret det visigotiske kongedømme tidlig på 700-tallet. I pakt med Koranen ble kristendommen tolerert, men forfølgelser forekom.

På 800-tallet oppstod det kristne kongedømmer i Nord-Spania. Disse utvidet gradvis sine områder sørover, og ca. 1250 var det meste av den iberiske halvøy kommet under kristent styre, med unntak av Granada, som var maurisk til 1492. Kampen mot islam bidrog sterkt til å knytte gryende spansk nasjonalfølelse til den katolske tro.

Etter at kongedømmene Castilla og Aragón var blitt forenet 1479, ble jøder og muslimer forsøkt tvangskristnet. Jøder som nektet ble landsforvist. Inkvisisjonen ble organisert, først i Andalucía i 1480, fordi man mistenkte jøder og muslimer for å praktisere sin gamle tro i hemmelighet. Senere ble inkvisisjonen satt inn mot protestantiske grupper.

1500-tallet ble en blomstringstid for det religiøse liv, med grunnleggelsen av jesuittordenen og store kristne mystikere som Johannes av Korset og Teresa av Ávila. I denne perioden ble katolsk kristendom som basis for spansk identitet befestet.

1800-tallet var preget av innflytelse fra fransk politisk og religiøs liberalisme. De liberale fikk innført en lov om samvittighetsfrihet i 1869, men i 1876 ble det utarbeidet en grunnlov som anerkjente katolisismen som statsreligion og satte snevre grenser for andre trosretninger.

Da monarkiet falt i 1931, innførte den spanske republikk et skille mellom kirke og stat, forbød jesuittordenen og forsøkte å stenge de katolske privatskolene. Da en gruppe generaler under ledelse av Franco gjorde væpnet opprør i 1936, stod kirken på opprørernes side.

Etter Francos seier i 1939 ble båndene mellom kirke og stat igjen knyttet. I 1960-årene ble imidlertid den kirkelige kritikk av regimet stadig sterkere. Etter Francos død i 1975 ble kirken uten store problemer integrert i det nye spanske demokratiet.

Region/Provins Hovedstad Areal km2 Innb. (2011)
Andalucía Sevilla 87 595 8 279 730
Almería Almería 8 775 689 442
Cádiz Cádiz 7 436 1 229 507
Córdoba Córdoba 13 771 787 729
Granada Granada 12 647 912 524
Huelva Huelva 10 128 509 142
Jaén Jaén 13 496 653 317
Málaga Málaga 7 306 1 614 041
Sevilla Sevilla 14 036 1 884 026
Aragón Zaragoza 47 720 1 316 776
Huesca Huesca 15 636 219 682
Teruel Teruel 14 810 141 570
Zaragoza Zaragoza 17 274 955 524
Asturias Oviedo 10 604 1 053 522
Baskerland (País Vasco) Vitoria-Gasteiz 7 234 2 131 417
Álava Vitoria-Gasteiz 3 037 312 394
Guipúzcoa Donostia-San Sébastian 1 980 687 615
Vizcaya Bilbao 2 217 1 131 409
Cantabria Santander 5 289 566 700
Castilla-La Mancha Toledo 79 461 2 048 394
Albacete Albacete 14 924 395 472
Ciudad Real Ciudad Real 19 813 519 484
Cuenca Cuenca 17 140 211 399
Guadalajara Guadalajara 12 214 248 666
Toledo Toledo 15 370 673 373
Castilla-León Valladolid 94 224 2 482 516
Ávila Ávila 8 050 166 613
Burgos Burgos 14 292 360 288
León León 15 581 477 961
Palencia Palencia 8 052 167 239
Salamanca Salamanca 12 350 342 854
Segovia Segovia 6 921 159 040
Soria Soria 10 306 92 251
Valladolid Valladolid 8 111 527 152
Zamora Zamora 10 561 189 117
Cataluña Barcelona 32 113 7 290  302
Barcelona Barcelona 7 728 5 331 760
Gerona (Girona) Gerona 5 910 727 754
Lérida (Lleida) Lérida (Lleida) 12 172 431 365
Tarragona Tarragona 6 303 799 424
Extremadura Mérida 41 634 1 083 482
Badajoz Badajoz 21 766 679 070
Cáceres Cáceres 19 868 404 413
Galicia Santiago de Compostela 29 575 2 732 501
La Coruña La Coruña 7 951 1 125 001
Lugo Lugo 9 856 337 853
Orense Orense 7 273 321 783
Pontevedra Pontevedra 4 495 947 864
Madrid Madrid 8 028 6 389 950
Murcia Murcia 11 314 1 475 407
Navarra Pamplona 10 391 623 604
La Rioja Logroño 5 045 311 623
Valencia Valencia 23 255 5 002 105
Alicante Alicante 5 817 1 905 128
Castellón Castellón de la Plana 6 632 590 191
Valencia Valencia 10 806 2 506 787
Islas Baleares Palma de Mallorca 4 992 1 098 014
Islas Canarias Las Palmas og Santa Cruz 7 492 2 110 903
Las Palmas (de Gran Canaria) Gran Canaria 4 111 1 087 152
Santa Cruz de Tenerife Santa Cruz de Tenerife 3 381 1 023 571
Landområder i Marokko -
Ceuta - 20 76 907
Melilla - 12 75 673
Andre - 1 -
Innb. (2011)
Madrid 3 265 038
Barcelona 1 615 448
Valencia 798 033
Sevilla 703 021
Zaragoza 674 725
Málaga 568 030
Murcia 442 203
Palma 405 318

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.