Skole og utdanning i Spania

Selv om Spania har et nasjonalt utdanningsministerium som styrer de mest grunnleggende prinsippiene av utdanningssystemet, er utdanning underlagt de autonome regionene. Dette medfører blant annet 17 ulike læreplaner som på regionnivå koordineres med den nasjonale læreplanen. Skolene har pedagogisk, organisatorisk og administrativ frihet når det gjelder ressurser. Lærerne må ha minst bachelorgrad for å undervise i barnehagen og i barneskolen og mastergrad for å undervise eldre barn.

På alle nivåer, fra barnehage til universitet, finnes det både offentlige og private utdanningstilbud i Spania. Blant de private barnehagene og skolene finnes det både barnehager og skoler med og uten statlig støtte. Private utdanningsinstitusjoner som mottar offentlig støtte, må oppfylle de offisielle kravene fra utdanningsmyndighetenes side. Alle typer religionsutøvelse må være frivillig, og elevene må ikke betale for utdanning. Private institusjoner som ikke mottar statsstøtte, finansieres av elevenes familier og eventuell støtte fra for eksempel kooperativer, stiftelser og religiøse ordener. De må autoriseres av utdanningsmyndighetene og med unntak av finansieringen er de underlagt alle regler som også gjelder for skoler finansiert av staten.

Omtrent en tredjedel av alle skoler og barnehager er private (32,6 prosent i 2020/2021), og omtrent hver tredje barn går på en privat skole. 58,3 prosent av de private skolene og barnehagene finansieres av staten, resten (41,7 prosent) er komplett privat finansiert. Mange av de private skolene drives av den katolske kirken.

Nesten halvparten av alle elever får private timer i tillegg til skoleundervisningen (47 prosent i 2023), og jo eldre barna er, jo større er sjansene for at de har ekstra timer. Det er først og fremst språk som undervises på denne måten, særlig engelsk.

Praktisk sett alle spanske barn mellom tre og seks år går i barnehage selv om førskolen ikke er obligatorisk. Barnehage er gratis ved alle institusjoner som mottar statlig støtte for barn som er tre år og eldre. Ifølge lovverket har barn i denne aldersgruppen også krav på en plass.

Blant barn under tre år går 41 prosent i barnehage (2020). For denne aldersgruppen er ikke besøket gratis, men det er sterkt subsidiert av regjeringen; kostnadene ligger rundt 150-200 euro i måneden per barn i de statlige barnehagene. En rekke faktorer kan påvirke prisen, for eksempel foreldrenes inntekt, antall timer barnet er i barnehagen, antall barn i familien som går i barnehage samt om barnet spiser i barnehagen eller ikke.

Personalet i barnehagen kan ha ansvar for svært mange barn. Blant barn under ett år kan en lærer ha tilsyn med maksimalt åtte barn, og når barnet blir tre år gammelt, kan en lærer ha tilsyn med maksimalt 25 barn.

Barneskolen (primario) er seksårig (6–12-åringer). Den spanske skolen skal inkludere alle elever, også dem som har spesielle behov på grunn av en funksjonshemning, evnerike barn eller barn med migrasjonserfaring. De skal få undervisning tilpasset deres behov. Så å si alle barn fullfører barneskolen.

Klassene undervises først og fremst av kontaktlæreren. Alle barneskolelærere skal kunne undervise alle fag, men når det gjelder musikk, kroppsøving, fremmedspråk og eventuelle andre fagområder som bestemmes av regjeringen (etter konsultasjon med de autonome regionene), undervises elevene først og fremst av spesialiserte lærere.

Fagområder i skolen er

• kjennskap til omgivelsene, både med tanke på naturen, samfunnet og kulturen; kan deles opp i naturfag og samfunnsfag
• kunstnerisk-estetisk utdanning, kan deles opp i henholdsvis plastisk og visuell kunst og musikk og dans
• kroppsøving
• spansk språk og litteratur, eventuelt også regionale språk
• fremmedspråk
• matematikk

Fra tredje trinn kann et borgerfag/etikkfag komme i tillegg. Eventuelt innføres også et andre fremmedspråk, og andre valgfag kan komme i tillegg.

På slutten av andre, fjerde og sjette trinn kan det vurderes om en elev skal ta et år om igjen. Hvis en elev må ta et år om igjen, skal hen få en individuell oppfølgingsplan som beskriver tiltakene som skal sikrestille at eleven klarer å overkomme utfordringene sine i det påfølgende året.

Skolene kan enten tilby undervisningen på morgen og ettermiddagen med en pause på minst to timer imellom eller kun på formiddagen uten stor pause. Hvis undervisningen er delt opp, har elevene i dette tidsrom en lunsjpause der de både spiser og kan hvile seg. I tillegg kan det finnes et slags SFO-tilbud både før og etter skoletimene; dette er i så fall frivillig og vanligvis kostnadspliktig.

10. klasse hjelper elevene til å bestemme seg hvordan veien videre skal se ut.

De tar følgende fag:

• kroppsøving
• geografi og historie
• spansk språk og litteratur, eventuelt også regionale språk
• fremmedspråk
• matematikk A eller matematikk B, avhengig av elevens valg
• tre av de følgende fag: biologi og geologi, digitalisering, økonomi og entrepenørskap, kunstneriske uttrykksformer, fysikk og kjemi, personlig og yrkesfaglig trening og veiledning, latin, musikk, andre fremmedspråk, teknologi
• ett eller flere valgfag, avhengig av blant andre hvilke fag eleven har hatt tidligere, undervisningen kan føre til et monografisk prosjekt eller et interdisiplinært eller samarbeidsprosjekt med lokal sammfunnsnytte
• eventuelt spansk tegnspråk
• som i ungdomsskolen tilbys det katolsk religionsundervisning uten at elevene må ta faget

Skolene kan tilby et fremmedspråk som undervisningsspråk for deler av læreplanen.

På slutten av den obligatoriske utdanningen mottar elevene et vitnemål, Graduado en Educación Secundaria Obligatoria, som gir dem tilgang til videregående opplæring. Elevene kan enten velge toårig yrkesskole eller toårig universitetsforberedende kurs (bachillerato) med forskjellige studieretninger. Yrkesfaglig utdanning og bachillerato-undervisning kan foregå på de samme offentlige skolene.

Elevene kan ta yrkesfaglig utdanningpå tre nivåer, tidligst når de er 15 år gamle og har fullført ungdomsskolen, på mellomnivå i videregående og så høyere yrkesfaglige utdanning når de er 18–19 år gamle. Den tidligste utdanningen er skolebasert og henvender seg blant annet til elever som står i faresonen for å ikke fullføre den obligatoriske skolen.

Senere blir det yrkesfaglige tilbudet mer fleksibelt og kan tas ved for eksempel en offentlig eller privat videregående skole (IES) som tilbyr både obligatorisk undervisning, bachillerato og yrkesfaglig utdanning, ved en ren yrkesfaglig institusjon eller ved et integrert yrkesfaglig senter (Centros Integrados de Formación Profesional). En lav andel av elevene, 3,7 prosent, har lærlingplass (2019/2020). Elevene trenger ikke å ha hatt yrkesfaglig utdanning på det laveste nivået for å velge yrkesfaglig utdanning i videregående. Høyere yrkesfaglige utdanning undervises på de samme institusjonene som yrkesfaglig utdanning på videregående nivå.

Den yrkesfaglige utdanningen er organisert i modulform som skal legge til rette for livslang læring og yrkesfaglig påbygging. Enten under utdanningen eller på slutten har elevene yrkespraksis. Avhengig av utdanningsnivå tas omtrent 50–60 prosent utdanning ved en arbeidsplass. Kun 59 prosent av elevene som har fullført yrkesfaglig utdanning på videregående nivå har en direkte mulighet for å ta høyere utdanning (2020), noe som begrenser elevenes videre utvikling og bidrar til utdanningens lave status.

Det finnes i tillegg voksenopplæringstilbud som henvender seg først og fremst til yrkesaktive elever som er minst 18 år gamle.

Spania har en svært høy ungdomsarbeidsledighet; siden slutten av koronapandemien har den ligget ved omtrent 30 prosent (2023). Å få flere ungdommer til å fullføre videregående utdanning og stille med bedre og etterspurte kvalifikasjoner på arbeidsmarkedet, er en av utfordringen den spanske regjeringen jobber med.

I 2019/2020 fantes det 83 universiteter i Spania, 50 offentlige og 33 private. Dessuten hadde landet seks fjernuniversiteter, hvorav fem var private og ett offentlig. Det er ikke gratis å studere ved de spanske universitetene. Å studere på bachelornivå koster gjennomsnittlig 550–3500 euro i året ved et offentlig universitet, på masternivå stiger prisene til 750–4000 euro i året. Private universiteter kan være dyrere. Det er 1 496 810 studenter i Spania (2021). Universitetsutdanning har blitt det vanligste utdanningsnivå etblant 25- til 34-åringene, og 49 prosent i denne gruppen har en grad (2021).

Spania har flere av Europas eldste universiteter, blant annet Salamanca, grunnlagt i 1218, Valladolid (senest 1241/1346), Madrid (1293/1499), Granada (1349/1526), Barcelona (1450), Santiago (1495), Valencia (1502), Sevilla (1505), Zaragoza (1583) og Oviedo (1608).

Selv om de spanske universitetene har et godt rykte nasjonalt, skårer de ikke nødvendigvis høyt i internasjonale universitetsrankinger. De to beste universitetene er trolig to av universitetene i Barcelona, Universitat Autònoma de Barcelona og Universitat de Barcelona, som havner både i QS World University Rankings 2023 og Times Higher Education World University Rankings 2023 rundt en 180. plass.

Spania har derimot flere prestisjetunge høyskoler med MBA-program som skårer høyt i blant annet Financial Times' ranking 2023. IESE Business School, med campus i Madrid og Barcelona, ligger som nummer tre i kategorien Top 10. MBA-programmene til IE Business School (22. plass) i Madrid og ESADE (30. plass) i Barcelona skårer også høyt.

Offentlig skole ble innført i Spania i 1857. Vekslinger mellom diktatur og demokrati medførte imidlertid store endringer i skolesystemet. Det langvarige diktaturet til Francisco Franco (1939–1975) var preget av et sentralisert skolesystem og et enerådende undervisningsspråk, kastiljansk.

Ved overgangen til demokrati på slutten av 1970-tallet ble det innført stor grad av selvstyre og desentralisering, og det ble etablert flere nye offentlige universiteter.

Det har vært gjennomført omfattende reformer i hele utdanningssystemet i Spania siden slutten av 1980-årene. I 1983 ble for eksempel private universiteter innført, og universitetene fikk større friheter. Fra 1991 er det obligatorisk og gratis skole for alle i alderen 6 til 16 år.

På 2000-tallet ble det innført frivillig førskole med full offentlig støtte for 3–5-åringer.

• utdanning
• Spanias befolkning
• Økonomi og næringsliv i Spania
• Spanias historie
• Spanias samtidshistorie

• Eurydice: Spain (beskrivelse av utdanningssystemet på offisielle EU-sider, engelsk)
• European Commission: Education and Training Monitor 2022: Spain (statistikk om det spanske utdanningssystemet i forhold til EUs målsetninger, engelsk)
• OECD Education GPS: Spain (blant annet PISA-resultater og oversikt over utdanningssystemet, engelsk)
• OECD Education at a Glance 2022: Spain (statistikk i OECD-kontekst, engelsk)
• WENR Country Reports: Education in Spain (engelsk, 2002)
• CEDEFOP: Spain (info om yrkesfaglig utdanning, EU-side, engelsk)
• European Agency for Special Needs and Inclusive Education: Country Profile Spain (engelsk)
• UNESCO World Inequality Database on Education: Spain (engelsk)

• Boyd-Barrett, Oliver og O'Malley, Pamela, redaktører (1995): Education Reform in Democratic Spain. London og New York: Routledge. Les boka i Internet Archive.
• Doherty, Ellen M. og Male, George A. (1966): Education in Spain. Washington: U.S. Department Of Health, Education, And Welfare. Office of Education. Les boka i Internet Archive.
• Montgomery, Walter Alexander (1919): Educational Conditions in Spain. Washington: Government Printing Office. Les boka i Internet Archive.
• OECD (1986): Reviews of National Policies of Education: Spain. Paris: Organisation for Economic Co-operation and Development. Les boka i Internet Archive.