Arbeidsledigheten i Spania er blant den høyeste i landene i Vest-Europa. Ifølge Eurostats målinger, som utgir statistikk for EU-landene, er Spanias arbeidsledighet over dobbelt så høy som den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Europa. Arbeidsledigheten, og særlig den som rammer spansk ungdom, regnes som et stort samfunnsproblem.

I de siste tretti år har arbeidsledigheten i Spania vist store svingninger. Mens arbeidsledigheten nådde sitt laveste nivå i 2007, med 8 %, steg den til sitt høyeste nivå hittil i 2013, med 27 %. Sammenliknet med andre land i Vest-Europa, har landet mange langtidsledige, høy akademikerledighet og stor andel unge arbeidsledige (over 50 %).

  • 1982-1996: I perioden med Felipe González’ sosialistregjering ble store deler av industrien i landet omlagt, noe som resulterte i strukturell arbeidsledighet. I denne perioden gikk arbeidsledigheten opp fra 16 % i 1982 til 24 % i 1996.
  • 1996-2004: I perioden med Aznars høyreregjeringen gikk arbeidsledigheten kraftig ned. Det ble skapt mange nye arbeidsplasser (2,4 millioner) i landet i denne perioden. Spanias byggeboom på 2000-tallet var avgjørende for den nedadgående arbeidsledigheten, og i 2003 ble arbeidsledigheten målt til 11 %. Selv om dette er høyt etter norsk målestokk, ble det regnet som gode tall for Spania.
  • 2004-2011: I perioden med Zapateros sosialdemokratiske regjering nådde arbeidsledigheten sitt laveste nivå på tretti år, med 8 % i 2007. Den sterkt ekspanderende byggevirksomheten fortsatte langt inn i denne perioden. Da finanskrisen rammet landet i 2007-2008, gikk landet inn i resesjon, og arbeidsledigheten steg raskt til over 20 %.
  • 2011- : Resesjonen som begynte i 2007 ble flerårig, og i perioden med Rajoys høyreregjering var arbeidsledigheten i Spania oppadgående til første kvartal 2013, da arbeidsledigheten nådde 27,16 %. Det var det høyeste tallet på siste tretti år. Tendensen var nedadgående og høsten 2015 ble arbeidsledigheten målt til 21,18 %.

Arbeidsledigheten i Spania er strukturell. Spanias nåværende strukturelle ledighet kan i stor grad forklares med omleggingen av industrien som fant sted på begynnelsen av 80-tallet. I tillegg har overgangen til et globalt marked gitt konkurranse fra industri i utviklingsland, og forårsaket tilpasningsvansker for enkelte deler av industrien (tekstil, sko, leker etc.)

Noen av Spanias landsdeler er mer rammet av arbeidsledighet enn andre. Det er høyest arbeidsledighet i sør (Andalucia) og på Kanariøyene, mens det er lavest arbeidsledighet i Madrid-regionen og i de industrielle områdene nord i landet, især Baskerland (2013). Turistnæringen og jordbruket har på sin side store innslag av sesongpreget arbeidsledighet.

I de senere år har arbeidsledigheten rammet mange unge i privat sektor, særlig innen serviceyrker og byggebransjen.

I Spania måles arbeidsledigheten på to forskjellige måter. Statistisk sentralbyrå (spansk INE) teller den aktive befolkningen (spansk EPA). Byrået foretar en beregning basert på telefonintervju av et utvalg av befolkningen (rundt 200 000 personer).

På den andre siden fører arbeidskontorene oversikt over antall registrerte arbeidsledige. Beregningene som baseres på statistikk er vanligvis høyere enn tallet på registrerte arbeidsledige, og variasjonene kan til tider være svært høye.

Det hersker uenighet om hvilken metode som er mest gyldig. Eurostat tar i bruk tall fra begge hold i sine oversikter over arbeidsledigheten i Spania.

Tallene over Spanias arbeidsledighet må sees i lys av et stort svart arbeidsmarked.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.