Familie- og likestillingsspørsmål i Spania

Tradisjonelt har kvinnene i Spania hatt få samfunnsrettigheter, kvinnebevegelsen har vært svak, og likestillingskampen har gått langsommere enn i de fleste andre europeiske land. Under den andre republikken (1931-1936) oppnådde spanske kvinner en rekke nye rettigheter.

Konstitusjonen av 1931 gav kvinnene stemmerett og innpass i en rekke offentlige tjenester, en viss råderett over egen inntekt, og rett til 12 ukers svangerskapspermisjon med full lønn. Dermed fikk kvinner i Spania stemmerett to tiår etter norske kvinner (1913), men flere år før kvinner i Frankrike (1944), Italia (1946), Sveits (1971), og Portugal (1976). I 1932 fikk kvinner og menn lik rett til skilsmisse.

Clara Campomar regnes for Spanias mest sentrale forkjemper for kvinners rettigheter under den andre republikken. Hun var en av de tre første kvinnelige kongressmedlemmene i Spania, sammen med Victoria Kent og Margarita Nelken.

Med Francos seier i 1939 ble imidlertid den gamle familieloven gjeninnført. Skilsmisse ble igjen forbudt. Stemmeretten mistet dessuten mye av sin hensikt så lenge diktaturet varte. Abort, som tradisjonelt hadde vært ulovlig og straffbart i Spania, hadde vært tillatt ved lov i Cataluña i en kort periode under den andre republikken (1936–1937), og under den spanske borgerkrigen var det tillatt i områder der den republikanske siden styrte. Under Francos styre ble abort igjen ulovlig. Alle kvinneorganisasjoner var forbudt, unntatt fascistiske organisasjoner og husmorforbund som begrenset seg til humanitær virksomhet.

På 1960-tallet endret landet seg på mange områder, blant annet på grunn av industrialiseringen av landet og turistindustrien. I 1961 ble prinsipiell likestilling innført, og kvinner fikk adgang til statlige stillinger og til samme lønn som menn. I begynnelsen av 1970-årene vokste en ny, illegal kvinnebevegelse frem, med utspring blant studenter og intellektuelle.

Francos død i 1975 sammenfalt med starten på FNs kvinnetiår (1976-1985), og dette satte fokus på en mengde områder hvor spanske kvinner var diskriminert. I tillegg bidro Spanias medlemskap i FN og EU til en gradvis holdningsending på mange områder i et samfunn som var markert av Francos regime og den katolske kirkes fremtredende posisjon.

Med den nye grunnloven av 1978 ble en mengde forhold for kvinner forbedret; blant annet ble kjønnsdiskriminering forbudt, og kvinner ble likestilt med mannen i retten til å eie fast eiendom. Skilsmisse og bruk av prevensjon ble legalisert i 1981, og abort i 1983. Loven tillot abort inntil uke 12, i tilfeller der kvinnens liv og helse var i fare, ved misdannelse av fosteret og ved voldtekt. Den spanske abortloven ble endret i 2010, med en utvidelse av tidsfristen (uke 14). Fødselspermisjonen er på seksten uker, og deler av den kan fordeles mellom mor og far.

I overgangstiden til demokratiet fikk kvinner større politisk innflytelse.

• I årene 1977–1979 var det 27 kvinner i senatet og i kongressen.
• I Adolfo Suarez sentrumsregjering i 1981 fikk Spania sin første kvinnelige minister: kulturminister Soledad Becerril.
• I Felipe González første av fire perioder som statsminister, var det ingen kvinnelige ministre. I 1988 ble to kvinner utnevnt til ministre, og totalt utnevnte Felipe González fem kvinnelige ministre.
• I José María Aznars to regjeringsperioder ble 10 kvinner utnevnt i ministre. I 1997 var det 29 prosent kvinner i regjeringen.
• I José Luis Rodríguez Zapateros regjeringstid kom flere nye endringer. I 2004 hadde Zapateros regjering 50 prosent kvinnelige ministre. I tillegg ble det opprettet et eget departement for likestilling 'Ministerio de Igualdad', som ble ledet av Bibiana Aído, Spanias yngste kvinnelige minister i demokratiets historie. Departementene ble imidlertid omorganisert i 2010, hvorpå likestillingsdepartementet ble avviklet og området underlagt helsedepartementet.
• Kvinneandelen gikk noe ned i den nåværende regjeringen til Mariano Rajoy (2011–2018), som bestod av fire kvinner og ti menn.

I dag er en stor andel kvinner aktive i politisk liv i Spania, og flere store partier har kvinner i sentrale posisjoner, blant annet PP og PSOE.

Kvinnekampen i Spania har ikke hatt den samlende virkning som andre steder i Europa, og kvinnebevegelsen som en samlende paraplyorganisasjon har fungert dårlig. Men de enkelte organisasjonene innenfor fagbevegelsen, i de politiske partiene og ved universiteter, høyskoler og i skoleverket fortsetter arbeidet for å fremme likestilling og likeverd mellom kjønnene, og har oppnådd svært mye siden Francos død.

• Likelønn: I prinsippet har kvinner og menn i dag lik rett til lønn, men i praksis er det en lønnsforskjell på 22,5 prosent. Lønnsgapet kan til en viss grad forklares med at mennene får flere tillegg for overtidsbetaling, kvelds- og helgearbeid, og fordi kvinner i større utstrekning har deltidsjobber. De største forskjellene registreres i det private næringsliv.

• De offentlige planene for like rettigheter for kvinner på 1980- og 1990-tallet omhandlet særlig kvinners muligheter innenfor det politiske og økonomiske samfunnsliv i Spania, og resulterte i at en frigjøringsprosess på dette planet for alvor tok fart.

• Likestillingsloven: Den nye likestillingsloven av 2007 har satt fokus på regler for kjønnskvotering i styrer og ledende posisjoner. Loven slår fast av andelen kvinner i styrer og komiteer ikke skal være mindre enn 40 prosent. Det er kommet nye ordninger for kvinnelige gründere, tiltak for inkludering romkvinner og bekjemping av kjønnsbasert vold.

• Spania regnes for et foregangsland i bekjempelsen av kjønnsbasert vold. Likevel har kjønnsbasert vold i løpet av de siste ti år tatt livet av rundt 50–70 kvinner hvert år. Rundt 30 prosent av kvinnene har utenlandsk bakgrunn.

• Barnefødselsraten følger tendensene for kvinner i Sør-Europa. Spanske kvinner føder i gjennomsnitt 1,4 barn, sammenliknet mot norske kvinners 1,88 (2011) barn per kvinne.

• Det er i dag flere kvinnelige enn mannlige studenter ved spanske universiteter. I 2011 var andelen av kvinnelige studenter 53,9.

• Spania har samarbeidet med Norge i ‘Balanse-prosjektet’, et prosjekt med fokus på kombinasjonen mellom arbeid og familieliv.

• 2011 var Spania sammen med Norge og Storbritannia de landene som ga mest i kjernestøtte til FNs kvinneorganisasjon UN Women.

• Spanias samtidshistorie

• Regjeringen.no (Europaportalen): Norge og Spania lærer likestilling av hverandre
• Regjeringen.no (Europaportalen): Norge og Spania samarbeider om likestilling
• Norad