Den første offentlige filmfremvisning i Spania skjedde 1896 i Madrid; samtidig ble også de første dokumentaropptak gjort. Den store pioneren var Fructuos Gelabert, som 1897 laget den første spanske fiksjonsfilmen. Animasjonsfilmskaperen Segundo de Chomón laget Choque de trenes (Togkollisjon, 1905), som regnes som den første film som gjør bruk av modeller. Det viktigste regissørnavnet i mellomkrigstiden var Florián Rey med bl.a. La aldea maldita (1929) og musikalen La Dolores (1940).

Den første lydfilmen var El misterio de la Puerto del Sol (1930) i regi av Francisco Elías. I begynnelsen av 1930-årene ble det etablert flere produksjonsselskaper med det betydningsfulle Compañia Industrial del Film Español (CIFESA) i spissen. Franco innførte 1938 en politisk filmsensur. Filmen ble tatt i bruk i propagandaøyemed av de nye makthaverne; Franco skal selv ha skrevet manuset til kinosuksessen Raza (1942). Luis Buñuel, som hadde laget den samfunnskritiske dokumentaren Las Hurdes (1932), reiste i et lengre eksil i Mexico.

Internasjonalt bemerket i etterkrigstiden ble Luis García Berlangas populære satire Bienvenido Mr. Marshall! (1953) og Juan Antonio Bardems Muerte de un ciclista (Men ingen så oss, 1954) og Calle Mayor (Storgaten, 1956). Fra slutten av 1950-årene var Carlos Saura et ledende navn, og Buñuel kom tilbake og laget Viridiana (1961) og Tristana (1970). I 1970-årene markerte José Luis Borau seg med sine samtidsdramaer. Filmproduksjonen var stor; i rekordåret 1966 ble det produsert hele 164 filmer, men produksjonen bestod for det meste av enkle melodramaer, skrekkfilmer, spaghetti-westerns og musikkomedier.

Etter Franco-regimets fall ble det igjen laget filmer på minoritetsspråkene katalansk og baskisk. Kinobesøket sank i 1980-årene, men offentlig støtte og samproduksjoner med fjernsyn har stimulert produksjonen, som etter 2000 ligger på over hundre filmer i året. Siden gjennombruddsfilmen Mujeres al borde de un ataque de nervios (Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd, 1988) har Pedro Almodóvar vært en frontfigur internasjonalt. Fernando Trueba har vunnet Oscar for beste fremmedspråklige film med Belle Epoque (1993), Almodóvar med Todo sobre mi madre (1999) og Alejandro Amenábar med Mar adentro (2004). Blant de øvrige etablerte regissørene ved årtusenskiftet kan nevnes Manuel Gutiérrez Aragón, Bigas Luna og José Luis Garci. Skuespillerne Antonio Banderas og Penélope Cruz er blitt internasjonale stjerner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.