Spanias forsvar

Spania har et av Europas eldste forsvar. Hæren og marinen ble grunnlagt på 1400-tallet. Etter at verneplikten i Spania ble avskaffet i 2001, fikk landet et profesjonelt forsvar i 2002. Spania er medlem av NATO siden 1982, selv om medlemskapet ble formelt ratifisert etter en folkeavstemning i 1986. I tillegg deltar Spanias forsvar i Eurokorpset og i den Europeiske Unions Stridsgrupper.

USA har hatt både marine- og flyvåpenstyrker utplassert i Spania siden 1950-tallet, og dessuten en militærbase i Rota (Cadiz) siden 1953. Spania deltar i opprustingen av NATOs rakettskjold over Europa gjennom militærbasen i Rota. I tillegg ble militærbasen i Zaragoza brukt av USA i perioden 1958–1994, og Torrejón (Madrid) ble brukt til 1996. Spania og USA deler også militærbasen i Morón (Sevilla).

Samlet har Spanias væpnede styrker 120 350 aktivt personell, med en reserve på 15 150 personell (2018, IISS). Sivilgarden Guardia Civil har 75 800 personell, og samarbeider med forsvaret, men er ikke formelt en del av det. Guardia Civil er underlagt det spanske innenriksdepartementet, ikke forsvarsdepartementet.

Hæren

Spanias hær er en av Europas eldste, og ble grunnlagt på 1400-tallet. Hærens har 69 250 aktivt personell. Flere spesialenheter hører inn under hæren:

  • Den spanske fremmedlegionen (La Legión)
  • Fallskjermbrigaden (BRIPAC)
  • Gruppen for spesialoperasjoner (GOE)
  • Fjellkompaniet (Esquiadores Escaladores)
  • Spesialstyrken Regulares i Ceuta og Melilla på det afrikanske kontinentet

Hærens materiell omfatter blant annet 327 stridsvogner av typen Leopard 2, 227 stormpanservogner, 895 pansrede personellkjøretøy, 105 helikoptre, hvorav 21 kamphelikoptre av typen EC665 Tiger, og seks middelstunge droner.

Marinen (Armada)

Den spanske marinen har 20 100 aktivt personell, inkludert 5350 marinesoldater og 850 personell tilknyttet marinens flyvåpen. Flåten omfatter tre taktiske undervannsbåter, ett amfibieangrepsskip (Juan Carlos 1), to dokklandingsskip av Rotterdam-klassen (13 800 tonn), fem jagere, seks fregatter, 23 patruljefartøy, seks minesveipere, 12 landgangsfartøy, og 29 logistikk- og hjelpefartøy.

Marinens flyvåpen har i alt 13 V/STOL-kampfly av typen Harrier II, 21 helikoptre, og syv lette fly.

Marinens viktigste baser ligger i Rota og San Fernando (Cadiz), og i Ferrol (Galicia). Marinens ubåtbase ligger i Cartagena (Murcia)

I kolonitiden spilte den spanske marinen en viktig rolle (1500 til 1800-tallet), blant annet med reisene til Cristóbal Colón (også Kristoffer Columbus), verdens første jordomseiling som ble ledet av portugisiske Fernando Magallanes og oppdagelsen av sjøveien mellom Asia og Amerika.

Marinens skoleskip er Juan Sebastian de Elcano som har base i San Fernando.

Flyvåpenet

Flyvåpenet har 19 350 aktivt personell. Materiell omfatter 83 jagerfly (64 Eurofighter Typhoon og 19 F-5 Freedom Fighter), 84 kampfly av typen F/A-18 Hornet, 11 maritime patruljefly, fem EK-fly, to rekognoseringsfly, fem tankfly, 77 transportfly, 98 treningsfly, og 40 transporthelikoptre.

Den kongelige livgarde (Guardia Real)

Den kongelige livgarden er en tradisjonsrik spesialstyrke sammensatt av tropper fra hæren, marinen og flyvåpenet. Den har som formål å beskytte kongefamilien, utenlandske statsoverhoder og kongepalassene. Livgarden ble grunnlagt i 1504, under Ferdinand og Isabella, kongeparet som samlet Spania til ett rike.

Enhet for akutt utrykking

Enheten for akutt utrykking (Unidad Militar de Emergencias) er en nyere spesialstyrke, opprettet i 2005, som har som hovedformål å handle ved katastrofer. Enheten består av rundt 3500 personer.

Internasjonale operasjoner

Spania deltok i 2018 i NATO-operasjoner i Afghanistan (Operation Resolute Support) med 40 personell, i Middelhavet med en jager (SNMG2), og hadde utplassert 300 personell i Latvia (Enhanced Forward Presence).

Spania deltok også i FN-operasjonen i Libanon (UNIFIL) med 630 personell.

I tillegg hadde Spania blant annet utplassert 350 personell i Irak (Operation Inherent Resolve).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2019). The Military Balance 2019, kap. 4, Europa, s. 147-150.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg