Spania har et av Europas eldste forsvar. Hæren og marinen ble grunnlagt på 1400-tallet. Etter at verneplikten i Spania ble avskaffet i 2001, fikk landet et profesjonelt forsvar i 2002. Spania er medlem av NATO siden 1982, selv om medlemskapet ble formelt ratifisert etter en folkeavstemning i 1986. I tillegg deltar Spanias forsvar i Eurokorpset og i den Europeiske Unions Stridsgrupper.

USA har både marine- og flyvåpenstyrker utplassert i Spania siden 1950-tallet. USA har hatt militærbase i Rota (Cadiz) siden 1953. Spania deltar i opprustingen av NATOs rakettskjold over Europa gjennom militærbasen i Rota, som fra 2014 blir base for fire amerikanske Aegis-utrustede jagere. I tillegg ble militærbasen i Zaragoza brukt av USA i perioden 1958-94, og Torrejón (Madrid) ble brukt til 1996. Spania og USA har også delt militærbasen i Morón (Sevilla). 

De samlede styrketall i 2014 var ifølge tall fra IISS 133 250, i tillegg 80 700 halvmilitære, og en reserve på  13 900. Sivilgarden Guardia Civil samarbeider med forsvaret, men er ikke formelt en del av det. Guardia Civil er underlagt det spanske innenriksdepartementet, ikke forsvarsdepartementet.

Spanias hær er en av Europas eldste, grunnlagt på 1400-tallet. I 2014 var hærens personellstyrke 69 350. Flere spesialenheter hører inn under hæren:

  • Den spanske fremmedlegionen (La Legión)
  • Fallskjermbrigaden (BRIPAC)
  • Gruppen for spesialoperasjoner (GOE)
  • Fjellkompaniet (Esquiadores Escaladores)
  • Spesialstyrken Regulares i Ceuta og Melilla på det afrikanske kontinent.

Materiell omfattet blant annet 327 stridsvogner av typen Leopard 2, 144 stormpanservogner, 875 pansrede personellkjøretøy, 116 helikoptre, hvorav seks kamphelikoptre (ytterligere 18 var under levering) av typen EC665 Tiger, og fire middelstunge droner.

Den spanske marinen hadde en personellstyrke på 22 200, inkludert 5300 marinesoldater og 800 personell tilknyttet marinens flyvåpen. Flåten omfattet tre taktiske undervannsbåter, ett amfibieangrepsskip (Juan Carlos 1), to dokklandingsskip av Rotterdam-klassen (13 800 tonn), fem jagere, seks fregatter, 23 patruljefartøy, seks minesveipere, 14 landgangsfartøy, og 78 hjelpefartøy.

Marinens flyvåpen hadde i alt 17 V/STOL kampfly av typen Harrier II, 38 helikoptre, og tre lette fly.

De viktigste basene ligger i Rota og San Fernando (Cadiz), Ferrol (Galicia). Ubåtbasen ligger i Cartagena (Murcia)

Under kolonitiden spilte den spanske marinen en viktig rolle (1500 til 1800-tallet), blant annet med reisene til Cristóbal Colón (også Kristoffer Columbus), verdens første jordomseiling som ble ledet av portugisiske Fernando Magallanes og oppdagelsen av sjøveien mellom Asia og Amerika.

Marinens skoleskip er Juan Sebastian de Elcano som har base i San Fernando.

Flyvåpenet hadde en personellstyrke på 20 400. Materiell omfattet 58 jagerfly (39 Eurofighter Typhoon og 19 F-5 Freedom Fighter), 86 kampfly av typen F/A-18 Hornet, 13 maritime patruljefly, seks EK-fly, to rekognoseringsfly, syv tankfly, 82 transportfly, 17 brannfly, 101 treningsfly, og 45 transporthelikoptre.

Den kongelige livgarden er en tradisjonsrik spesialstyrke sammensatt av tropper fra hæren, marinen og flyvåpenet. Den består av rundt 1500 personer, og har som formål å beskytte kongefamilien, utenlandske statsoverhoder og kongepalassene. Grunnlagt i 1504, under Ferdinand og Isabella, kongeparet som samlet Spania til ett rike.

Enheten for akutt utrykking (Unidad Militar de Emergencias) er en nyere spesialstyrke, opprettet i 2005, som har som hovedformål å handle ved katastrofer. Enheten består av rundt 4000 personer.

Spanske soldater deltok i 2014 i NATO-operasjoner i Afghanistan (ISAF) med 181 personell, og i Middelhavet med en jager (SNMG2).

I FN-operasjoner på Elfensbenskysten (UNOCI) med en personell, og i Libanon (UNIFIL) med 589 personell.

I tillegg EU-operasjoner i blant annet Bosnia-Herzegovina (EUFOR) med 10 personell, Den sentralafrikanske republikk (EUFOR RCA) med 99 personell, og Mali (EUTM) med 114 personell.

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2015). The Military Balance 2015, kap. 4, Europa, s. 135-139.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.