Congreso de los Diputados
Congreso de los Diputados, Spanias deputertkammer, holder til i denne bygningen i Madrid.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Palacio del Senado
Senatet holder til i Palacio del Senado i Madrid.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Spania er et parlamentarisk-demokratisk og semiføderalt monarki. Statsoverhodet er monarken, mens den utøvende makt ligger hos regjeringen som ledes av en statsminister. Nasjonalforsamlingen, Cortes, består av to kamre, et deputertkammer og et senat.

Spania er delt inn i 17 autonome regioner, som igjen er inndelt i 50 provinser. Landets øverste domstol er høyesterett, Tribunal Supremo.

Forfatning og politisk system

Juan Carlos og Felipe
Spania er et monarki. Felipe 6. er konge. Bildet viser kong Felipe og faren Juan Carlos i 2014, samme år som faren abdiserte til fordel for sønnen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Spanias overgang til demokrati, kjent som 'La Transición' («overgangen»), var en periode med betydelige politiske reformer som fant sted etter diktator Francisco Francos død i 1975. Denne overgangsperioden innebar intense debatter og forhandlinger om landets politiske fremtid. Etter Francos død ble det raskt klart at det var et behov for politisk pluralisme. Partier fra både venstre- og høyresiden, inkludert det spanske kommunistpartiet, begynte å operere mer åpent.

Kjernen i denne demokratiske transisjonen var utarbeidelsen av en ny forfatning, ratifisert i 1978. Ifølge forfatningen fra 1978 er Spania et parlamentarisk-demokratisk og semiføderalt monarki. Landets nåværende monark, kong Felipe 6., overtok tronen i 2014 etter sin far, kong Juan Carlos 1. Selv om Juan Carlos ble utpekt av diktator Francisco Franco i 1969 for å videreføre hans autoritære styre, tok Juan Carlos et avgjørende skritt bort fra Francos politikk ved sin tiltredelse i 1975, og bidro sentralt til overgangen til demokrati i Spania.

Selv om kongen slik ble en viktig politisk aktør, og i noen grad har fortsatt å være det, er kongens rolle primært av konstitusjonell karakter. Den reelle utøvende makt ligger hos den parlamentarisk ansvarlige, statsministerledede, regjering.

Parlamentet, Cortes, består av to hus:

  1. En folkevalgt deputertkongress med 350 medlemmer. Det holdes forholdstallsvalg. Det spanske navnet er Congreso de los Diputados. De største partiene inkluderer blant annet det sosialistiske arbeiderpartiet (PSOE), Folkepartiet (PP), Sumar og Vox, samt flere regionale partier.
  2. Et senat med 208 folkevalgte (ved flertallsvalg i hver provins) og 51 indirekte valgte (fra de autonome regioner) medlemmer. Det spanske navnet er Senado. Sammensetningen i senatet reflekterer ofte de politiske tendensene i Kongressen, selv om det også kan være noen regionale forskjeller.

Det første huset er det politisk viktige. Begge hus velges for fire år, men kan oppløses før en periode er omme. I tillegg er det et konsultativt statsråd, Consejo de Estado, med 23 medlemmer.

Regionene

Catalonias nasjonaldag 11. september
Cataluña (Catalonia) har størst autonomi blant de spanske regionene, og fikk større selvstyre etter en folkeavstemning i 2006. Regionen har en sterk egenidentitet, og mange nasjonalister ønsker fullstendig uavhengighet fra Spania.
Catalonias nasjonaldag 11. september
Av /Getty.

De regionale motsetningene spiller en rolle i Spania. I 1979 ble statuttene for 17 autonome regioner godkjent ved folkeavstemning. Hver region har en folkevalgt forsamling og en regjering. Autonomien til de forskjellige regionene varierer betydelig, med noen regioner som Baskerland og Cataluña som nyter størst autonomi; sistnevnte fikk større selvstyre etter en folkeavstemning i 2006. Den kontroversielle katalanske folkeavstemningen om uavhengighet i 2017 og den etterfølgende politiske krisen har markert et høydepunkt i regionens streben etter uavhengighet. Som de mest økonomisk utviklede deler av Spania, og som kulturelt nokså distinkte, har de alltid mislikt å bli styrt fra Madrid og det tradisjonelt mindre utviklede Castilla. Autonomien gjør seg spesielt gjeldende innen områder som utdanning, helse og regional sikkerhet.

Andre regioner som Andalucía og Galicia har også betydelig autonomi, men separatismen i disse regionene er langt mindre fremtredende enn i Baskerland og Catalonia.

Under regionene er Spania videre inndelt i 50 provinser og et stort antall kommuner, alle med en viss grad av lokalt selvstyre og med valgte styringsorganer. I tillegg kommer to eksklaver i Marokko: Ceuta og Melilla.

Rettsvesen

Rettsvesenet administreres av et judisielt generalråd, Consejo General del Poder Judicial, bestående av formannen for høyesterett og 20 medlemmer oppnevnt av kongen. Riksadvokaten utnevnes av kongen etter forslag fra regjeringen.

Øverste domstol er høyesterett, Tribunal Supremo, som er inndelt i fem domstoler som dekker ulike rettsområder, som sivil-, straffe-, administrativ-, arbeids- og militærrett. På neste nivå er det en rekke overretter, som den nasjonale rett (med tre avdelinger), de autonome regionenes øverste domstoler og provinsrettene.

De lavere rettene omfatter retter for straffesaker, administrative saker, arbeidsrettssaker, ungdomssaker og fengselssaker av første instans. I tillegg kommer forhørsretter og, i kommuner som mangler ordinære førsteinstansretter, magistratretter.

Gjeldende rett er i stor grad samlet i kodifikasjoner, hovedsakelig etter fransk mønster.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg