Musikk i Sverige

Popduoen Roxette (Marianne Fredriksson og Per Gessle) ble dannet i 1986, og fikk flere store suksesser i årene som fulgte. Etter et opphold på flere år grunnet sykdom gav duoen i 2006 igjen ut nye sanger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Til venstre: Sveriges rike visetradisjoner kan føres tilbake til Carl Michael Bellman. Han var landets fremste dikter på 1700-tallet, og særlig kjent for Fredmans epistler og Fredmans sånger. Han satte musikk til begge ved å omskape samtidige melodier. Sine modeller hentet han fra de stockholmske vertshus, som han skildret med dyp humor og et skarpt blikk for det karakteristiske.

Av /NTB Scanpix ※.

I Sverige er profesjonell musikkutøving kjent fra 1000-tallet, da middelalderens omreisende spillemenn, lekarna, kom med impulser fra kontinentet. Høviske franske danseviser ble populære i høyere samfunnslag fra 1200-tallet og har levd videre i folkesangen helt frem til nyere tid.

Med kristendommen kom den gregorianske sangen, som førte til en nasjonal produksjon av sekvenser og hymner fra 1200-tallet. Middelalderlig flerstemmig kirkemusikk er dokumentert ved organumsatser i sangsamlingen Piae Cantiones (trykket i 1582). Etter reformasjonen overtok den protestantiske koral rollen som viktigste liturgiske musikkform og ga også impulser til folkesangen.

1700-tallet

Musikkinteressen var stor ved hoffet på 1500- og 1600-tallet. I Kungliga Hovkapellet (grunnlagt 1526) spilte for det meste utenlandske utøvere, som la grunnen for en verdslig kunstmusikk. Sveriges første betydelige komponist, hovkapellmester Johan Helmich Roman, dominerte musikklivet på 1700-tallet. Stilistisk stod han på overgangen mellom senbarokk og galant stil. Han organiserte offentlig konsertvirksomhet fra 1731, som bidro til oppblomstring av amatørmusikken og i sin tur ledet til etableringen av Kungliga Musikaliska akademien (med konservatorium) i Stockholm i 1771.

Andre halvdel av 1700-tallet var preget av opera. Gustav 3 grunnla i 1773 et operateater. Flere tyske komponister (Johan Gottlieb Naumann, Joseph Martin Kraus, Georg Joseph «Abbé» Vogler og Johann Christian Friedrich Haeffner) ble engasjert til å komponere operaer over svenske libretti. Selskapsvisen var svært populær på denne tiden, med den berømte sanger og dikter Carl Michael Bellman som den fremste representant. Det utviklet seg også et rikere offentlig musikkliv utenfor hovedstaden, i byer som Lund, Göteborg og Uppsala.

1800-tallet

På 1800-tallet fikk det offentlige musikklivet et mer nasjonalt preg, og borgerstanden gjorde seg sterkere gjeldende. En lederrolle spilte kretsen omkring Erik Gustaf Geijer i Uppsala: Johann Christian Haeffner, Adolf Fredrik Lindblad, Jacob Axel Josephson og senere prins Gustaf og Gunnar Wennerberg, som i viser, romanser og korsanger stod den tysk-romantiske stil nær. De nye ideene førte også til utgivelsen av de første svenske folkevisesamlingene. Den ledende komponisten av instrumentalmusikk, Franz Adolf Berwald, var mer internasjonalt orientert og stod i sin samtid nokså isolert. Nasjonalromantikken dominerte mot slutten av 1800-tallet med August Söderman, på 1900-tallet etterfulgt av Emil Sjögren, Kurt Atterberg, Oskar Fredrik Lindberg og Ture Rangström, den mer internasjonalt orienterte Hugo Alfvén og den mer Wagner-pregede Wilhelm Peterson-Berger.

1900-tallet

Komponister som Hilding Rosenberg og Gösta Nystroem orienterte seg i 1920-årene i ekspresjonistisk retning. 1930-årenes unge komponister, Lars-Erik Larsson, Dag Wirén, Gunnar de Frumerie, Erland von Koch og Hilding Hallnäs skrev gjerne i en lett diverterende, neoklassisk stil. I etterkrigstiden har tre elever av Hilding Rosenberg markert seg som sentrale skikkelser: Karl-Birger Blomdahl, Sven-Erik Bäck og Ingvar Lidholm. Disse innfanget også moderne strømninger på kontinentet og fikk gjennom sine verker og sin pedagogiske virksomhet stor betydning i 1960- og 1970-årene. Til samme generasjon hører Sven-Eric Johanson og Allan Pettersson, sistnevnte særlig kjent for sine symfonier. Bengt Hambræus kom tidlig i kontakt med Darmstadt-skolen og ble en pioner innenfor konkret og elektronisk lydkunst. Ledende representanter for elektrofonien er Knut Wiggen og Leo Nilsen. Jan Bark og Folke Rabe har tatt opp andre kontinentale impulser, fra musikkteateret og fra komponister som György Ligeti og Krzysztof Penderecki. Bo Nilsson har gjennom en allsidig produksjon vunnet internasjonal anseelse, og Lars Johan Werle er blitt anerkjent for sine operaer. Fra 1970-årene merkes en fornyet interesse for tonaliteten og en tendens til forenkling i uttrykket hos yngre komponister.

Sverige har fostret fremragende utøvere, som sangerne Jenny Lind, Jussi Björling, Nicolai Gedda, Birgit Nilsson, Elisabeth Söderström og Anne Sofie von Otter, cellisten Frans Helmerson, trompetisten Håkan Hardenberger, klarinettisten Martin Fröst og dirigentene Sixten Ehrling og Herbert Blomstedt.

Folkemusikk

Det eldste bevarte sjiktet av svensk folkemusikk har levd i setertradisjonen frem til 1900-tallet. Vokalmusikken omfatter en rekke former, blant annet ballader, episke viser, skjemteviser, vuggeviser, sangleker, skillingsviser, åndelige viser og koralvarianter. Musikk til tidtrøyte og dans som polska og marsj har vært fremført på fløyter av tre og bark, munnharpe, sekkepipe, dreielire, nyckelharpa (strykeinstrumenter med klaviatur), stråkharpa, hummel (en zither-type), fele og trekkspill.

Folkemusikken står sterkt i det svenske musikkmiljøet med en rekke festivaler og fremtredende utøvere som Ale Möller og Lena Willemark. Ale Möller har blant annet vært en stilskaper i bruken av bouzouki, og samarbeidet med en rekke musikere i Sverige og internasjonalt; som den skotske felespilleren Aly Bain og den fremtredende greske komponisten og musikeren Mikis Theodorakis.

Svensk jazz

Svensk jazz har spilt en viktig rolle i Norden fra 1950-tallet, med en rekke internasjonalt kjente utøvere som klarinettisten Putte Wickman, saksofonistene Arne Domnérus og Lars Gullin, bassisten Georg Riedel, vokalistene Alice «Babs» Sjöblom og Monica Zetterlund (blant annet kjent fra samarbeidet med den amerikanske jazzpianisten Bill Evans på albumet Waltz for Debby fra 1964), og pianistene Bengt Hallberg og Jan Johansson. Jan Johansson utga i 1963 albumet Jazz på Svenska som har fått klassikerstatus med sine tolkninger av svenske folkemelodier.

Fra 1960-tallet kom en ny generasjon musikere som var mer moderne orientert som saksofonisten Börje Fredriksson, pianisten Bobo Stenson og bassisten Palle Danielsson. Stenson og Danielsson er kjent fra en rekke samarbeid og utgivelser med de norske musikerne Jon Christensen og Jan Garbarek på det tyske plateselskapet ECM.

Fra 1990-tallet oppnådde Esbjörn Svensson stor internasjonal popularitet med sin pianotrio som hentet impulser fra rock og populærmusikkens uttrykk. Andre sentrale utøvere er gitaristen Ulf Wakenius, trombonisten Nils Landgren og saksofonistene Joakim Milder, Per «Texas» Johansson, Jonas Kullhammar og Fredrik Ljungkvist; sistnevnte kjent fra den norsksvenske kvintetten Atomic.

Populærmusikken

Populærmusikken dekker stilistisk og innholdsmessig et bredt felt. Visekunsten, med tradisjon tilbake til Carl Michael Bellman, har lenge stått sterkt, og kunstnere som Evert Taube, Cornelis Vreeswijk og Fred Åkerström har hatt stor innflytelse. Lill Lindfors og Barbro Svensson (Lill-Babs) er ledende navn innen musikalsk kabaret («krogshow»), ved siden av Tommy Körberg og Björn Skifs, som også har gjort seg sterkt gjeldende i rock- og popsammenheng.

ABBA var en av verdens fremste popgrupper i 1970-årene. Internasjonal suksess har også gruppene Europe og Ace of Base og duoen Roxette hatt på 1980- og 1990-tallet.

På 2000-tallet har popartisten Robyn vært svært framtredende, mens Avicii og Swedish House Mafia har hatt store internasjonale suksesser etter 2010. Opeth og Meshuggah er kjente band fra metal-sjangeren, mens The Knife er blant de viktigste elektronikaartistene i moderne tid.

Blant fremtredende navn i svensk rock kan ellers nevnes Björn Afzelius, Mikael Wiehe, Ulf Lundell, Wilmer X, Eva Dahlgren, Lisa Nilsson, Bo Kaspers Orkester, bob hund, Kent, Lars Winnerbäck, Dungen, The Cardigans, The Hives og Håkan Hellström.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hedwall, Lennart: Svensk musikhistoria : en handbok, 1996, isbn 91-7370-120-3, Finn boken
  • Aulin, Arne & Herbert Connor: Svensk musik, 1974-77, 2 bind, isbn 91-0-041778-5,Finn boken
  • Jonsson, Leif med flere, red.: Musiken i Sverige, 1992-94, 4 bind, Finn boken
  • Kjellberg, Erik & Jan Ling: Klingande Sverige : musikens vägar genom historien, 1991, isbn 91-24-16469-0, Finn boken
  • Lilliestam, Lars: Svensk rock : musik, lyrik, historik, 1998, isbn 91-88316-20-3,Finn boken
  • Lundberg, Dan & Gunnar Ternhag: Folkmusik i Sverige, 2. opplag, 2005, isbn 91-7844-695-3, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg