ABBA

ABBA etter seieren i den svenske Melodi Grand Prix-finalen med sangen Waterloo i februar 1974. Fra venstre: Benny Andersson, Anni-Frid Lyngstad, Agnetha Fältskog og Björn Ulvaeus

Av /NTB Scanpix ※.

Sverige har flere markerte musikkformer som har hatt stor betydning både i Norden og internasjonalt. Svensk folkemusikk bygger på en sterk spelemannstradisjon og har i dag mange nyskapende musikere. Svenske visediktere og visesangere har inspirert utøvere i hele Norden. I Sverige oppsto den populære dansebandmusikken som også spredte seg til Norge. En rekke svenske utøvere innen både kunstmusikk, pop og rock har blitt internasjonale stjerner.

Folkemusikk

Nyckelharpa
Nyckelharpa regnes som Sveriges nasjonalinstrument.
Ale Möller
Ale Möller med mandola tilpasset bruk i svensk folkemusikk. Instrumentet har ekstra bånd på gripebrettet for å gjøre det mulig å spille kvarttoner. Vaxholm Kulturnatt, Stockholm. October 2019

Noe av den eldste svenske folkemusikken har røtter i seterkulturen fram til 1900-tallet. I denne tradisjonen finnes sangformen lokk (kulning) og instrumenter som bukkehorn, lur, fløyte (spilåpipa) og seljefløyte.

Den svenske spelemannstradisjonen er knyttet til folkedansene polska, vals, hambo og schottis (reinlender). I tillegg finnes brudemarsjer og gånglåtar. Polska regnes som den eldste og mest karakteristiske svenske dansemusikken, og den er i slekt med norske danseformer i tredelt takt som pols og springar. Spelemannsmusikken framføres oftest på fele. Andre instrumenter er fløyter, munnharpe, sekkepipe, dreielire, stråkharpa, hummel (en zither-type), trekkspill og nyckelharpa. Nyckelharpa omtales ofte som Sveriges nasjonalinstrument.

Den vokale folkemusikken omfatter ballader, episke viser, skjemteviser, vuggeviser, sangleker, skillingsviser, åndelige viser og varianter av koral.

Folkemusikken står sterkt i det svenske musikkmiljøet med en rekke festivaler og framtredende utøvere. Per Gudmundson (født i 1955) er en ledende spelemann som også har bidratt til gjenoppliving av en svensk sekkepipetradisjon. Lena Willemark (født i 1960) er kjent for framføring av lokk (kulning) og eldre folkesanger, ofte i moderne tolkninger influert av jazz. Multiinstrumentalisten Ale Möller (født i 1955) har vært en stilskaper i bruken av mandola og bouzouki, og har samarbeidet med en rekke musikere i Sverige og internasjonalt, som den norske hardingfelespelemannen Gunnar Stubseid (født i 1948), den skotske felespilleren Aly Bain (født i 1946) og den greske komponisten og musikeren Mikis Theodorakis (1925–2021).

Folkrock

Svensk folkemusikk opplevde en kraftig oppblomstring fra omkring 1970 med den såkalte folkmusikvågen (folkemusikkbølgen), som også ga impulser til en egen svensk folkrock. En pioner i denne sjangeren var Merit Hemmingson (født i 1940) som i 1971 slo igjennom med moderne, jazz- og rockinspirerte tolkninger av folkemelodier på hammond-orgel. Gruppen Kebnekajse skapte på 1970-tallet en instrumental folkrockstil som fikk gjennomslag i den progressive musikkbevegelsen. Fra 1990-tallet og framover kan nevnes Hoven Droven med sine harde rock-arrangementer og Hedningarna, som er kjent for å bruke tilpassede rekonstruksjoner av historiske instrumenter i tillegg til innslag av joik og karelsk musikk.

Kunstmusikk

I Sverige er profesjonell musikkutøving kjent fra 1000-tallet, da middelalderens omreisende spillemenn, lekarna, kom med impulser fra kontinentet. Høviske franske danseviser ble populære i høyere samfunnslag fra 1200-tallet og har levd videre i folkesangen helt frem til nyere tid.

Med kristendommen kom den gregorianske sangen, som førte til en nasjonal produksjon av hymner fra 1200-tallet. Sangsamlingen Piae Cantiones, som ble trykket i 1582, dokumenterer middelalderens flerstemmige kirkemusikk med organumsatser. Etter reformasjonen overtok den protestantiske koralen rollen som viktigste liturgiske musikkform, og den ga også impulser til folkesangen.

1700-tallet

Sverige

Sveriges rike visetradisjoner kan føres tilbake til Carl Michael Bellman. Han var landets fremste dikter på 1700-tallet, og særlig kjent for utgivelsene Fredmans epistler og Fredmans sånger. Han satte musikk til sine tekster ved å omskape samtidige kjente melodier. Sine modeller hentet han fra de stockholmske vertshus, som han skildret med dyp humor og et skarpt blikk for det karakteristiske.

Av /NTB Scanpix ※.

Musikkinteressen var stor ved hoffet på 1500- og 1600-tallet. I Kungliga Hovkapellet (grunnlagt i 1526) spilte for det meste utenlandske utøvere, som la grunnen for en verdslig kunstmusikk. Sveriges første betydelige komponist, hovkapellmester Johan Helmich Roman (1694–1758), dominerte musikklivet på 1700-tallet. Stilistisk stod han på overgangen mellom senbarokk og galant stil. Han organiserte offentlig konsertvirksomhet fra 1731, noe som bidro til oppblomstring av amatørmusikken og i sin tur ledet til etableringen av Kungliga Musikaliska akademien (med konservatorium) i Stockholm i 1771.

Andre halvdel av 1700-tallet var preget av opera. Gustav 3. (1746–1792) grunnla i 1773 et operateater. Flere tyske komponister, som Johan Gottlieb Naumann (1741–1801), Joseph Martin Kraus (1756–1792), Georg Joseph «Abbé» Vogler (1749–1814) og Johann Christian Friedrich Haeffner (1759–1833), ble engasjert til å komponere operaer over svenske libretti. Selskapsvisen var svært populær på denne tiden, med sangeren og dikteren Carl Michael Bellman (1740–1795) som fremste representant. Et rikt offentlig musikkliv utviklet seg også utenfor hovedstaden, i byer som Lund, Göteborg og Uppsala.

1800-tallet

Litografi av Jenny Lind

Jenny Lind, «Den svenske nattergalen», var en av 1800-tallets største sangerinner.

Litografi av Jenny Lind
Av /The Royal Library ※ .

På 1800-tallet fikk det offentlige musikklivet et mer nasjonalt preg, og borgerstanden gjorde seg sterkere gjeldende. En lederrolle spilte kretsen omkring Erik Gustaf Geijer (1783–1847) i Uppsala, som i viser, romanser og korsanger stod nær den tysk-romantiske stilen. De nye ideene førte også til utgivelsen av de første svenske folkevisesamlingene. Komponister herfra er:

Den ledende komponisten av instrumentalmusikk, Franz Adolf Berwald (1796–1868), var mer internasjonalt orientert og sto i sin samtid nokså isolert. Nasjonalromantikken dominerte mot slutten av 1800-tallet med August Söderman (1832–1876), på 1900-tallet etterfulgt av Emil Sjögren (1853–1918), Kurt Atterberg (1887–1974), Oskar Fredrik Lindberg (1887–1955) og Ture Rangström (1884–1947), den mer internasjonalt orienterte Hugo Alfvén (1872–1960) og den mer Wagner-pregede Wilhelm Peterson-Berger (1867–1942).

1900-tallet

Komponister som Hilding Rosenberg (1892–1985) og Gösta Nystroem (1890–1966) orienterte seg i 1920-årene i ekspresjonistisk retning. 1930-årenes unge komponister skrev gjerne i en lett diverterende, neoklassisk stil. Blant disse er:

I etterkrigstiden markerte tre elever av Hilding Rosenberg seg som sentrale skikkelser: Karl-Birger Blomdahl (1916–1968), Sven-Erik Bäck (1919–1994) og Ingvar Lidholm (1921–2017). Disse fanget også inn moderne strømninger på kontinentet og fikk gjennom sine verker og sin pedagogiske virksomhet stor betydning i 1960- og 1970-årene. Til samme generasjon hører Sven-Eric Johanson (1919–1997) og Allan Pettersson (1911–1980), sistnevnte særlig kjent for sine symfonier.

Bengt Hambræus (1928–2000) kom tidlig i kontakt med Darmstadtskolen og ble en pionér innenfor konkret og elektronisk lydkunst. Ledende representanter for elektrofonien var Knut Wiggen (1927–2016) og Leo Nilsen. Jan Bark (1934–2012) og Folke Rabe (1935–2017) var inspirert av andre kontinentale impulser, fra musikkteateret og fra komponister som György Ligeti (1923–2006) og Krzysztof Penderecki (1933–2020). Bo Nilsson (1937–2018) hadde en allsidig produksjon som vant internasjonal anseelse, og Lars Johan Werle (1926–2001) ble anerkjent for sine operaer. Fra 1970-årene var det en fornyet interesse for tonalitet og en tendens til forenkling i uttrykket hos mange yngre komponister.

Sverige har fostret fremragende utøvere:

Sangere

Instrumentalister

Dirigenter

Jazz

Ulf Wakenius
Ulf Wakenius i 2018
Monica
Den allsidige sangeren Monica Zetterlund var en folkekjær artist, kjent fra revy og film, samtidig som hun oppnådde internasjonal anerkjennelse som jazzvokalist.
Av /Nordiska museet.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Svensk jazz har spilt en viktig rolle i Norden fra 1950-tallet, med en rekke internasjonalt kjente utøvere som klarinettisten Putte Wickman (1924–2006), saksofonistene Arne Domnérus (1924–2008) og Lars Gullin (1928–1976), bassisten Georg Riedel (født i 1934), vokalistene Alice «Babs» Sjöblom (1924–2014) og Monica Zetterlund (1937–2005) (blant annet kjent fra samarbeidet med den amerikanske jazzpianisten Bill Evans (1929–1980) på albumet Waltz for Debby fra 1964), og pianistene Bengt Hallberg (1932–2013) og Jan Johansson (1931–1968). Jan Johansson utga i 1963 albumet Jazz på Svenska som har fått klassikerstatus med sine tolkninger av svenske folkemelodier.

Fra 1960-tallet kom en ny generasjon musikere som var mer moderne orientert, som saksofonisten Börje Fredriksson (1937–1968), pianisten Bobo Stenson (født i 1944) og bassisten Palle Danielsson (født i 1946). Stenson og Danielsson er kjent fra en rekke samarbeid og utgivelser med de norske musikerne Jon Christensen (1943–2020) og Jan Garbarek (født i 1947) på det tyske plateselskapet ECM.

Fra 1990-tallet oppnådde Esbjörn Svensson (1964–2008) stor internasjonal popularitet med sin pianotrio som hentet impulser fra rock og populærmusikkens uttrykk. Andre sentrale utøvere er:

Populærmusikk

Sverige

Popduoen Roxette (Marianne Fredriksson og Per Gessle) ble dannet i 1986, og fikk flere store suksesser i årene som fulgte. Etter et opphold på flere år grunnet sykdom ga duoen i 2006 igjen ut nye sanger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Visesang

Den svenske visekunsten, med tradisjon tilbake til Carl Michael Bellman, har lenge stått sterkt. Evert Taube (1890–1976) var en folkekjær sanger med frodige viser som hyller naturen og kjærligheten. Under visebølgen på 1960- og 1970-tallet hadde svenske artister stor innflytelse i hele Norden. Blant disse er Cornelis Vreeswijk (1937–1987), Fred Åkerström (1937–1985), Olle Adolphson (1934-2004) og Göran Fristorp (født 1948).

Danseband

Dansebandmusikken, med røtter i folkeparktradisjonen, utviklet seg til en egen svensk sjanger på 1960-tallet som en blanding av country, pop, rock og eldre gammeldansmusikk. Sjangeren fikk stor utbredelse med de populære gruppene Sven-Ingvars og senere Vikingarna og spredte seg også til Norge.

Pop og rock

Lill Lindfors (født i 1940) og Barbro Svensson («Lill-Babs») (1938–2018) var fra 1960-årene ledende artister innen musikalsk kabaret («krogshow»), ved siden av Tommy Körberg (født i 1948) og Björn Skifs (født i 1947), som også gjorde seg sterkt gjeldende i rock- og popsammenheng.

ABBA var en av verdens fremste popgrupper i 1970-årene, og har fortsatt som et globalt fenomen også etter dette. Samlealbumet Abba Gold fra 1992 er et av verdens mest solgte album gjennom tidene. Internasjonal suksess hadde også gruppene Europe, Ace of Base og duoen Roxette på 1980- og 1990-tallet.

På 2000-tallet har popartisten Robyn vært svært framtredende, mens Avicii og Swedish House Mafia har hatt store internasjonale suksesser etter 2010. Opeth og Meshuggah er kjente band fra metal-sjangeren, mens The Knife er blant de viktigste elektronikaartistene i moderne tid.

Rap

Timbuktu
Timbuktu på Klubb Molto i Södertälje i 2011.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Sverige har hatt den største og mest betydningsfulle nordiske rapscenen fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag. På slutten av 1990-tallet hadde svenskspråklig rap et større gjennombrudd med rappere som Ken Ring, Timbuktu og, ikke minst, Petter. Petters to første album solgte til sammen over 500 000, noe som var oppsiktsvekkende høye tall i europeisk hiphop. De svenske rappernes suksessfulle bruk av morsmålet fungerte som en katalysator for norskspråklig rap.

Fra midten av 2010-tallet har svensk gangsterrap vært tidvis dominerende på svenske strømmelister. I 2021 ble en av de mest suksessfulle rapperne, Einár, skutt og drept i Stockholm, etter at han hadde vært involvert i flere høyprofilerte konflikter med andre ledende rappere. Drapet på den 19-år gamle rapperen rystet Sverige og førte til en nasjonal debatt om koblingene mellom svensk rapmusikk og gjengkriminalitet.

Blant fremtredende navn i svensk populærmusikk kan ellers nevnes:

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hedwall, Lennart: Svensk musikhistoria : en handbok, 1996, isbn 91-7370-120-3
  • Aulin, Arne & Herbert Connor: Svensk musik, 1974-77, 2 bind, isbn 91-0-041778-5
  • Jonsson, Leif med flere, red.: Musiken i Sverige, 1992-94, 4 bind
  • Kjellberg, Erik & Jan Ling: Klingande Sverige : musikens vägar genom historien, 1991, isbn 91-24-16469-0
  • Lilliestam, Lars: Svensk rock : musik, lyrik, historik, 1998, isbn 91-88316-20-3
  • Lundberg, Dan & Gunnar Ternhag: Folkmusik i Sverige, 2. opplag, 2005, isbn 91-7844-695-3

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg