Musikk i Sverige

ABBA etter seieren i den svenske Melodi Grand Prix-finalen med sangen Waterloo i februar 1974. Fra venstre: Benny Andersson, Anni-Frid Lyngstad, Agnetha Fältskog og Björn Ulvaeus

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Sverige har flere markerte musikkformer som har hatt stor betydning både i Norden og internasjonalt. Svensk folkemusikk bygger på en sterk spelemannstradisjon og har i dag mange nyskapende musikere. Svenske visediktere og visesangere har inspirert utøvere i hele Norden. I Sverige oppsto den populære dansebandmusikken som også spredte seg til Norge. En rekke svenske utøvere innen både kunstmusikk, pop og rock har blitt internasjonale stjerner.

Folkemusikk

Nyckelharpa regnes som Sveriges nasjonalinstrument.
Ale Möller med mandola tilpasset bruk i svensk folkemusikk. Vaxholm Kulturnatt, Stockholm. October 2019

Noe av den eldste svenske folkemusikken har røtter i seterkulturen fram til 1900-tallet. I denne tradisjonen finnes sangformen lokk (kulning) og instrumenter som bukkehorn, lur, fløyte (spilåpipa) og seljefløyte.

Den svenske spelemannstradisjonen er knyttet til folkedansene polska, vals, hambo og schottis (reinlender). I tillegg finnes brudemarsjer og gånglåtar. Polska regnes som den eldste og mest karakteristiske svenske dansemusikken, og den er i slekt med norske danseformer i tredelt takt som pols og springar. Spelemannsmusikken framføres oftest på fele. Andre instrumenter er fløyter, munnharpe, sekkepipe, dreielire, stråkharpa, hummel (en zither-type), trekkspill og nyckelharpa. Nyckelharpa omtales ofte som Sveriges nasjonalinstrument.

Den vokale folkemusikken omfatter ballader, episke viser, skjemteviser, vuggeviser, sangleker, skillingsviser, åndelige viser og varianter av koral.

Folkemusikken står sterkt i det svenske musikkmiljøet med en rekke festivaler og framtredende utøvere. Per Gudmundson er en ledende spelemann som også har bidratt til gjenoppliving av en svensk sekkepipetradisjon. Lena Willemark er kjent for framføring av lokk (kulning) og eldre folkesanger, ofte i moderne tolkninger influert av jazz. Multiinstrumentalisten Ale Möller har vært en stilskaper i bruken av mandola og bouzouki, og han har samarbeidet med en rekke musikere i Sverige og internasjonalt, som den norske hardingfelespelemannen Gunnar Stubseid, den skotske felespilleren Aly Bain og den greske komponisten og musikeren Mikis Theodorakis.

Kunstmusikk

I Sverige er profesjonell musikkutøving kjent fra 1000-tallet, da middelalderens omreisende spillemenn, lekarna, kom med impulser fra kontinentet. Høviske franske danseviser ble populære i høyere samfunnslag fra 1200-tallet og har levd videre i folkesangen helt frem til nyere tid.

Med kristendommen kom den gregorianske sangen, som førte til en nasjonal produksjon av hymner fra 1200-tallet. Sangsamlingen Piae Cantiones, som ble trykket i 1582, dokumenterer middelalderens flerstemmige kirkemusikk med organumsatser. Etter reformasjonen overtok den protestantiske koralen rollen som viktigste liturgiske musikkform, og den ga også impulser til folkesangen.

1700-tallet

Sveriges rike visetradisjoner kan føres tilbake til Carl Michael Bellman. Han var landets fremste dikter på 1700-tallet, og særlig kjent for utgivelsene Fredmans epistler og Fredmans sånger. Han satte musikk til sine tekster ved å omskape samtidige kjente melodier. Sine modeller hentet han fra de stockholmske vertshus, som han skildret med dyp humor og et skarpt blikk for det karakteristiske.

Av /NTB Scanpix ※.

Musikkinteressen var stor ved hoffet på 1500- og 1600-tallet. I Kungliga Hovkapellet (grunnlagt i 1526) spilte for det meste utenlandske utøvere, som la grunnen for en verdslig kunstmusikk. Sveriges første betydelige komponist, hovkapellmester Johan Helmich Roman, dominerte musikklivet på 1700-tallet. Stilistisk stod han på overgangen mellom senbarokk og galant stil. Han organiserte offentlig konsertvirksomhet fra 1731, noe som bidro til oppblomstring av amatørmusikken og i sin tur ledet til etableringen av Kungliga Musikaliska akademien (med konservatorium) i Stockholm i 1771.

Andre halvdel av 1700-tallet var preget av opera. Gustav 3 grunnla i 1773 et operateater. Flere tyske komponister, som Johan Gottlieb Naumann, Joseph Martin Kraus, Georg Joseph «Abbé» Vogler og Johann Christian Friedrich Haeffner, ble engasjert til å komponere operaer over svenske libretti. Selskapsvisen var svært populær på denne tiden, med sangeren og dikteren Carl Michael Bellman som fremste representant. Et rikt offentlig musikkliv utviklet seg også utenfor hovedstaden, i byer som Lund, Göteborg og Uppsala.

1800-tallet

På 1800-tallet fikk det offentlige musikklivet et mer nasjonalt preg, og borgerstanden gjorde seg sterkere gjeldende. En lederrolle spilte kretsen omkring Erik Gustaf Geijer i Uppsala: Johann Christian Haeffner, Adolf Fredrik Lindblad, Jacob Axel Josephson og senere prins Gustaf og Gunnar Wennerberg, som i viser, romanser og korsanger stod nær den tysk-romantiske stilen. De nye ideene førte også til utgivelsen av de første svenske folkevisesamlingene. Den ledende komponisten av instrumentalmusikk, Franz Adolf Berwald, var mer internasjonalt orientert og sto i sin samtid nokså isolert. Nasjonalromantikken dominerte mot slutten av 1800-tallet med August Söderman, på 1900-tallet etterfulgt av Emil Sjögren, Kurt Atterberg, Oskar Fredrik Lindberg og Ture Rangström, den mer internasjonalt orienterte Hugo Alfvén og den mer Wagner-pregede Wilhelm Peterson-Berger.

1900-tallet

Komponister som Hilding Rosenberg og Gösta Nystroem orienterte seg i 1920-årene i ekspresjonistisk retning. 1930-årenes unge komponister, Lars-Erik Larsson, Dag Wirén, Gunnar de Frumerie, Erland von Koch og Hilding Hallnäs, skrev gjerne i en lett diverterende, neoklassisk stil.

I etterkrigstiden markerte tre elever av Hilding Rosenberg seg som sentrale skikkelser: Karl-Birger Blomdahl, Sven-Erik Bäck og Ingvar Lidholm. Disse fanget også inn moderne strømninger på kontinentet og fikk gjennom sine verker og sin pedagogiske virksomhet stor betydning i 1960- og 1970-årene. Til samme generasjon hører Sven-Eric Johanson og Allan Pettersson, sistnevnte særlig kjent for sine symfonier.

Bengt Hambræus kom tidlig i kontakt med Darmstadtskolen og ble en pionér innenfor konkret og elektronisk lydkunst. Ledende representanter for elektrofonien var Knut Wiggen og Leo Nilsen. Jan Bark og Folke Rabe var inspirert av andre kontinentale impulser, fra musikkteateret og fra komponister som György Ligeti og Krzysztof Penderecki. Bo Nilsson hadde en allsidig produksjon som vant internasjonal anseelse, og Lars Johan Werle ble anerkjent for sine operaer. Fra 1970-årene var det en fornyet interesse for tonalitet og en tendens til forenkling i uttrykket hos mange yngre komponister.

Sverige har fostret fremragende utøvere, som sangerne Jenny Lind, Jussi Björling, Nicolai Gedda, Birgit Nilsson, Elisabeth Söderström og Anne Sofie von Otter, cellisten Frans Helmerson, trompetisten Håkan Hardenberger, trombonisten Christian Lindberg, klarinettisten Martin Fröst og dirigentene Sixten Ehrling og Herbert Blomstedt.

Jazz

Den allsidige sangeren Monica Zetterlund var en folkekjær artist, kjent fra revy og film, samtidig som hun oppnådde internasjonal anerkjennelse som jazzvokalist.
Av /Nordiska museet.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Svensk jazz har spilt en viktig rolle i Norden fra 1950-tallet, med en rekke internasjonalt kjente utøvere som klarinettisten Putte Wickman, saksofonistene Arne Domnérus og Lars Gullin, bassisten Georg Riedel, vokalistene Alice «Babs» Sjöblom og Monica Zetterlund (blant annet kjent fra samarbeidet med den amerikanske jazzpianisten Bill Evans på albumet Waltz for Debby fra 1964), og pianistene Bengt Hallberg og Jan Johansson. Jan Johansson utga i 1963 albumet Jazz på Svenska som har fått klassikerstatus med sine tolkninger av svenske folkemelodier.

Fra 1960-tallet kom en ny generasjon musikere som var mer moderne orientert, som saksofonisten Börje Fredriksson, pianisten Bobo Stenson og bassisten Palle Danielsson. Stenson og Danielsson er kjent fra en rekke samarbeid og utgivelser med de norske musikerne Jon Christensen og Jan Garbarek på det tyske plateselskapet ECM.

Fra 1990-tallet oppnådde Esbjörn Svensson stor internasjonal popularitet med sin pianotrio som hentet impulser fra rock og populærmusikkens uttrykk. Andre sentrale utøvere er gitaristen Ulf Wakenius, trombonisten Nils Landgren og saksofonistene Joakim Milder, Per «Texas» Johansson, Jonas Kullhammar og Fredrik Ljungkvist; sistnevnte kjent fra den norsksvenske kvintetten Atomic.

Populærmusikk

Popduoen Roxette (Marianne Fredriksson og Per Gessle) ble dannet i 1986, og fikk flere store suksesser i årene som fulgte. Etter et opphold på flere år grunnet sykdom ga duoen i 2006 igjen ut nye sanger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Populærmusikken dekker stilistisk og innholdsmessig et bredt felt. Visekunsten, med tradisjon tilbake til Carl Michael Bellman, har lenge stått sterkt. Artister som Evert Taube, Cornelis Vreeswijk og Fred Åkerström har hatt stor innflytelse i hele Norden.

Dansebandmusikken, med røtter i folkeparktradisjonen, utviklet seg til en egen svensk sjanger på 1960-tallet som en blanding av country, pop, rock og eldre gammeldansmusikk. Sjangeren fikk stor utbredelse med de populære gruppene Sven-Ingvars og senere Vikingarna, og spredte seg også til Norge.

Lill Lindfors og Barbro Svensson («Lill-Babs») var fra 1960-årene ledende artister innen musikalsk kabaret («krogshow»), ved siden av Tommy Körberg og Björn Skifs, som også gjorde seg sterkt gjeldende i rock- og popsammenheng.

ABBA var en av verdens fremste popgrupper i 1970-årene, og har fortsatt som et globalt fenomen også etter dette. Samlealbumet Abba Gold fra 1992 er et av verdens mest solgte album gjennom tidene. Internasjonal suksess hadde også gruppene Europe, Ace of Base og duoen Roxette på 1980- og 1990-tallet.

På 2000-tallet har popartisten Robyn vært svært framtredende, mens Avicii og Swedish House Mafia har hatt store internasjonale suksesser etter 2010. Opeth og Meshuggah er kjente band fra metal-sjangeren, mens The Knife er blant de viktigste elektronikaartistene i moderne tid.

Blant fremtredende navn i svensk rock kan ellers nevnes Björn Afzelius, Mikael Wiehe, Ulf Lundell, Wilmer X, Eva Dahlgren, Lisa Nilsson, Bo Kaspers Orkester, bob hund, Kent, Lars Winnerbäck, Dungen, The Cardigans, The Hives og Håkan Hellström.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hedwall, Lennart: Svensk musikhistoria : en handbok, 1996, isbn 91-7370-120-3, Finn boken
  • Aulin, Arne & Herbert Connor: Svensk musik, 1974-77, 2 bind, isbn 91-0-041778-5,Finn boken
  • Jonsson, Leif med flere, red.: Musiken i Sverige, 1992-94, 4 bind, Finn boken
  • Kjellberg, Erik & Jan Ling: Klingande Sverige : musikens vägar genom historien, 1991, isbn 91-24-16469-0, Finn boken
  • Lilliestam, Lars: Svensk rock : musik, lyrik, historik, 1998, isbn 91-88316-20-3,Finn boken
  • Lundberg, Dan & Gunnar Ternhag: Folkmusik i Sverige, 2. opplag, 2005, isbn 91-7844-695-3, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg