Adolf Fredrik Lindblad

På begynnelsen av 1830-tallet arbeidet Lindblad først og fremst med to større verk: symfonien i C-dur (uroppført i 1831) og operaen Frondørerna. Felix Mendelssohn fremførte Lindblads symfoni på en Gewandhauskonsert i Leipzig og Robert Schumann skrev en anmeldelse om den. Symfonien var et av de få forsøkene i denne sjangeren på tidlig 1800-tall i Sverige. Formelt og koloristisk viser den en betydelig klarhet i tillegg til melodisk oppfinnsomhet. Den er med knappe instrumentale midler fremfor alt meget effektfull. Lindblad oppfattet imidlertid Frondørerna som en fiasko til tross for at den ble oppført hele åtte ganger på Stockholmsoperaen mellom 1834 og 1836.

Både symfonien og operaen viser at Lindblad hadde betydelig anlegg for instrumentasjon til tross for at han bare hadde tilegnet seg det instrumentasjonstekniske ved selvstudium.

Lindblads sanger er som regel strofiske eller variert strofiske. Det er litt overraskende at Lindbergs sanger ble så populære – de er vokalt ganske krevende med en rekke overraskende intervaller og med ofte plutselige resitativiske innslag. Det siste er forøvrig et trekk som peker framover i Lindblads musikalske utvikling. To romansesamlinger peker seg ut: Atterbom-sangene fra 1838 der svensk folketone smelter sammen med en romantisk dimensjon og Heine-sangene som i en schumannsk stil viser hvordan tysk lyrikk kan oppleves i et svensk musikalsk miljø.

I tillegg til operaen Frondørerna(1823–1835) og symfonien i C-dur (1831–1832) og symfonien i D-dur (1901) har Lindblad skrevet en rekke kammermusikkverker: en strykevintett i A- og en i F-dur, en trio for klaver, fiolin og bratsj, tre fiolinsonater, en klaversonate samt mindre klaverstykker. Av vokalmusikk må nevnes korverker, kvartetter, trioer og duetter, men fremfor alt 215 romanser utgitt i ni bind mellom årene 1878 og 1890.

Lindblad var født av ukjent far og vokste opp hos fosterfaren, forretningsmannen Carl Lindblad, i Norrköping. Årene 1809 til 1813 bodde Lindblad hos sin mor i Stockholm, men tilbake hos fosterfaren fikk han under skoleårene undervisning i klaver og fløyte, og i løpet av 1817 og 1818 forelå hans første komposisjon, en fløytekonsert som dessverre er gått tapt.

Fra 1818 til 1819 arbeidet Lindblad på et skipsrederkontor i Hamburg. Her ble hans interesse vekket for den nye tyske kulturen slik den kom til uttrykk i Johann Wolfgang von Goeths, Friedrich von Schillers, Johann Ludwig Tiecks og Jean Pauls forfatterskap. Kanskje aller sterkest inntrykk av den tyske kulturen kom Lindblad til å ta fra Ludwig van Beethovens klaversonater.

En ny studiereise til Tyskland fra 1825 til 1827 resulterte i besøk hos Tieck, Jean Paul og Carl Maria von Weber. I Berlin studerte Lindblad komposisjon for Carl Friedrich Zelter, klaver for Ludwig Berger og fulgte Johann Bernhard Logiers undervisningsmetode i musikk. Lindblad kom også i kontakt med Felix Mendelssohn-Bartholdy og bodde en tid i det mendelssohnske hjem, et senter for tysk kulturliv på denne tiden. Vennskapet med Mendelssohn var høyst sannsynlig begynnelsen til 1800-tallets nære forbindelse mellom svensk og tysk musikkliv.

• musikk i Sverige
• musikk i romantikken
• musikk i Tyskland

• L. Norman: Adolf Fredrik Lindblad som instrumentalkompositör, 1883
• F. H. Tørnblom: Adolf Fredrik Lindblad som operakompositör, 1935
• F. H. Tørnblom: Adolf Fredrik Lindblad och Jenny Lind, 1941
• K. Linder: Den unge Adolf Fredrik Lindblad. 1801–1927, 1973