Faktaboks

Hugo Alfvén
Hugo Emil Alfvén
Uttale
alvˈen
Født
1. mai 1872, Stockholm
Død
8. mai 1960, Leksand

Hugo Alfvén var en svensk komponist, fiolinist og dirigent. Han var en av de fremste komponistene innenfor den nasjonalromantiske tradisjonen i svensk musikk. I tillegg var Alfvén kunstmaler.

Estetikk

Hugo Alfvéns hadde store tekniske kunnskaper og et følsomt romantisk temperament. Disse egenskapene plasserte ham i første rekke blant svenske komponister. I sine tidligste symfoniske verker fulgte han den mer subjektive tradisjonen fra Beethoven, Berlioz og Tsjajkovskij. Dette i kontrast til tradisjonen etter Mendelssohn og Niels W. Gade som hadde dominert svensk orkestermusikk. Alfvén utviklet etter hvert en usedvanlig orkesterprakt paret med et intenst romantisk farget uttrykk.

Tekstinnholdet i mange av hans korverker har gitt ham tilnavnet «festens komponist». Allikevel går det en understrøm av dypt alvor og uro i mange av hans komposisjoner. Allerede i sin første symfoni fra 1898–1899 aner man hans forsøk på å skildre en personlig holdning uttrykt i musikk – i den avsluttende fugen i hans første symfoni har han benyttet koralen «Jag går mot døden, var jag går». Her skildres kampen mellom dødens og livets makter. I den forbindelse er det verdt å legge merke til at man i Alfvéns musikk kan finne et «elegimotiv», to fallende små sekunder – et slags elegisk «sukk» – et motiv á la Grieg-motivet (fallende liten sekund og stor ters, eller fallende stor sekund og liten ters). I nesten alle Alfvéns store og betydelige verk finner man dette elegiske motiv på sentrale steder i verket.

Alfvén hadde store kunnskaper om instrumentasjon. Disse kunnskapene utviklet han til perfeksjon gjennom årene. Hans melodikk er egentlig ikke spesielt original, men dens pregnans og assosiasjonskraft sammen med hans evne til å variere og omforme motiver, ga hans musikk et avgjort særpreg.

Biografi

Hugo Alfvén studerte fiolin med Johan Lindberg ved musikkonservatoriet i Stockholm 1887–1891, deretter med Lars Zetterkvist. Han studerte kontrapunkt og komposisjon med Johan Lindegren 1891–1897.

Samtidig med musikkstudiene studerte Alfvén malerkunst hos Otto Hesselbom og Oscar Tørnå. I begynnelsen av 1890-årene bestemte han seg imidlertid for å gå helt inn for musikken, selv om han tok opp akvarellmalingen på 1920-tallet.

I perioden 1890–1897 var Alfvén fiolinist i Kungliga Hovkapellet i Stockholm. I 1897–1898 studerte han fiolin med César Thomson i Brussel. Hans plan var å bli konserterende fiolinist, men han forlot denne planen for helt å gå inn for komponeringen. I 1900 mottok han Jenny Lind-stipendiet, noe som ga ham mulighet til å foreta studiereiser utenlands – til Paris, Wien, Budapest, Italia og Spania. I 1910–1939 var Alfvén «director musices» ved universitetet i Uppsala, i 1910–1947 var han dirigent for Sångsällskapet O.D. (Orphei Drängar), i 1919–1931 og 1934–1938 dirigent for Uppsala Blandade Studentkör og i 1921–1943 forbundsdirigent for Svenska Sångarförbundet.

Som orkesterdirigent opptrådte han i mange musikalske hovedsteder – København, Oslo, Wien, London, Philadelphia og Boston. I all hovedsak dirigerte han egne verker ved slike anledninger. Alfvén ble utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Uppsala 1917.

Hans memoarer utkom i 1946–1952 i 4 bind.

Verk i utvalg

Symfonier

  • Symfoni nr 1, f-moll, op. 7, 1897
  • Symfoni nr 2, D-dur, op. 11, 1897–1898
  • Symfoni nr 3, E-dur, op. 23, 1905
  • Symfoni nr 4 «Från havsbandet», c-moll, op. 39, 1918–1919
  • Symfoni nr 5, a-moll, op. 55 (første sats 1942), 1953

3 svenske rapsodier

  • Nr. 1 Midsommarvaka, op. 19, 1903
  • Nr. 2 Uppsalarapsodi, akademisk festouvertyr, op. 24, 1907
  • Nr. 3 Dalarapsodi, op. 47, 1931

Symfonisk dikt

  • En skärgårdssägen, op. 20, 1904

Orkestersuiter

  • Bergakungen, op. 37, 1923
  • Synnøve Solbakken, op. 50, 1934
  • Gustav II Adolf, 1938

Kammermusikk

  • Romanse for fløyte og klaver, 1885
  • Romanse, op. 3 for fiolin og klaver, 1895
  • Sonate op. 1 for fiolin og klaver i c-moll, 1896

Romanser

  • Tio sånger, op. 4, 1896–1899
  • Ur Lyckans visor, op. 9, 1899
  • Marias sånger, op. 21, 1903–1904
  • Sju dikter op. 28, for en stemme og piano eller orkester, 1908
  • Kring ditt rika och vågiga hår och andra dikter, op. 32, 1913

I tillegg komponerte han klaverstykker, korsanger, kantater og andre verk for kor og orkester, samt scene- og filmmusikk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alfvén, Hugo (1998). Brev om musik, utgitt av Gunnar Ternhag
  • Hedwall, Lennart (1990). Hugo Alfvén : en bildbiografi
  • Hedwall, Lennart (1973). Hugo Alfvén : en svensk tonsättares liv och verk

Faktaboks

Hugo Alfvén

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg