svensk komponist. 1960–64 professor i komposisjon ved musikkhøyskolen i Stockholm. Som pedagog fikk Blomdahl meget stor betydning, en rekke av 1960-årenes yngre komponister var hans elever. Fra 1965 musikksjef ved Sveriges Radio-TV.
Hans lærer H. Rosenberg og Hindemith fikk stor betydning for hans skapende virksomhet i 1940-årene, hvilket verker som Concerto grosso (1944), trio for strykere (1945) og de to første symfoniene vitner om. Senere merkes innflytelse fra Stravinskij og kanskje spesielt Bartók (symfoni nr. 3), og han utnyttet også mulighetene som tolvtoneteknikken byr, selv om han aldri helt ut aksepterte Wiener-skolens komposisjonsprinsipper. Fruktbar for hans utvikling i 1950-årene ble også kontakten med komponistene V. Holmboe, M. Seiber og G. Ligeti. Allerede i 1958 innførte han, som den første i svensk musikk, elektrofone innslag i et verk som markerer et av høydepunktene i hans produksjon, operaen Aniara (Nordisk Råds musikkpris 1965). Han var også en av drivkreftene bak etableringen av Elektronmusikstudio i Stockholm.