Hiphops fire elementer
Hiphop-kulturen består av fire elementer: breakdance, DJ-ing, graffiti og rap.
Hiphops fire elementer
Av /Unsplash.

Hiphop har vært en viktig del av populærkulturen i de fleste europeiske land siden 1990-tallet. De nasjonale rapscenene i Europa har hovedsakelig hatt blikket rettet mot USA, og de har dermed utviklet seg parallelt med ulike amerikanske trender og innflytelser. Det har derfor vært få spesifikke fellesnevnere mellom de ulike europeiske landenes hiphopkulturer.

Utover 2000-tallet er det imidlertid en utvikling på tvers av kontinentet der hiphop-artister i større grad finner sin egenart, og der musikken i større grad blir nasjonalt tilpasset med egne rapstiler, subsjangere og lydbilder. På 2010-tallet får også disse ulike nasjonale rapscenene økt internasjonal gjennomslagskraft, og den kulturelle påvirkningen mellom landene blir desto sterkere. Dette gjelder særlig den franske og den britiske scenen, som gjennom økt globalisering og internasjonale strømmetjenester har blitt en sterk konkurrent til amerikansk rapmusikk.

Norske rappere har fra europeiske land primært hentet inspirasjon fra Sverige og Storbritannia og sekundært Danmark og Frankrike. Norsk rapmusikk kan ikke sies å ha hatt større påvirkning på andre lands musikkulturer, men det har siden slutten av 1990-tallet vært et utstrakt samarbeid i Skandinavia, og da særlig mellom norske og svenske artister.

Britisk rap

Daddy G. (Massive Attack)

Den britiske gruppa Massive Attack på Hove-festivalen i 2010. Massive Attack var et innflytelsesrikt band på 1990-tallet med deres blanding av hiphop, samplinger, funk, soul, jazz, dub-reggae og ikke minst triphop, som de regnes blant grunnleggerne av.

Storbritannia, der en stor andel av befolkningen har røtter fra de vestindiske øyer, fikk tidlig en viktig musikkscene der jamaicanske musikktradisjoner ble mikset med nye afroamerikanske impulser. Ut ifra den britiske rapscenen har det kommet subsjangere og relaterte musikkstiler som britcore, UK drill, afroswing, grime og triphop. Britcore var en viktig inspirasjonskilde for norsk hiphop på begynnelsen av 1990-tallet, noe som var hørbart hos grupper som Warlocks og A-Team. Storbritannia har ellers hatt en av de større nasjonale hiphopscenene, men med begrenset internasjonal gjennomslagskraft. I perioden mellom 1990 og 2010 er det først og fremst enkeltstående artister, som Dizzee Rascal, M.I.A. og The Streets, som har hatt et større internasjonalt publikum. Det siste tiåret har imidlertid britiske rappere blitt stadig mer dominerende, særlig blant europeiske lyttere, og grimeartister som Wiley og Skepta og mer tradisjonelle rappere som Stormzy og Dave er svært innflytelsesrik aktører.

Fransk rap

MC Solaar
MC Solaar i 2018.

Frankrike har historisk sett vært sentrum for hiphopmusikk i den franskspråklige verden, og den nasjonale scenen har ofte hatt koblinger til Algerie og andre afrikanske og karibiske land med fransk historie. Artister som MC Solaar og gruppen Saïan Supa Crew kom på 1990-tallet med kritikerroste utgivelser og hadde et visst internasjonalt publikum. Fransk rap slet imidlertid med å finne sin egen stil og egenart innen tradisjonell rapmusikk, men flere artister som kom på slutten av 2010-tallet, fant seg til rette innen nye subsjangere som «cloud rap» og «afrotrap». Her har artister som PNL og MHD gjort seg bemerket på det internasjonale strømmemarkedet.

Svensk rap

Sverige har hatt den største og mest betydningsfulle nordiske rapscenen fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag. Noen av de første artistene som gjorde seg bemerket innen svensk rap, var Neneh Cherry, Leila K og Latin Kings.

På slutten av 1990-tallet hadde svenskspråklig rap et større gjennombrudd med rappere som Ken Ring, Timbuktu og Petter. Petters to første album solgte til sammen over 500 000, noe som var oppsiktsvekkende høye tall i europeisk hiphop. Suksessen til Petter var en direkte årsak til at norske plateselskaper valgte å satse på norsk hiphop rundt tusenårsskiftet, og svenske rapperes bruk av morsmålet fungerte som en katalysator for norskspråklig rap.

Fra midten av 2010-tallet har svensk rap vært preget av en mer gatepreget stil, med voldsommere estetikk og særdeles harde tekster. Sjangeren har til tross for, eller kanskje på grunn av, sin kompromissløshet vært tidvis dominerende på svenske strømmelister. I 2021 ble en av de mest suksessfulle rapperne, Einár, skutt og drept i Stockholm, etter at han hadde vært involvert i flere høyprofilerte konflikter med andre ledende rappere. Drapet på den 19 år gamle rapperen rystet Sverige og førte til en nasjonal debatt om koblingene mellom svensk rap og gjengkriminalitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg