Hammond-orgel

Hammond-orgel, modell BC «Lafleur», fra 1938. Orgelet ble brukt ved restaurant Regnbuen i Oslo. Det befinner seg i dag ved Norsk Teknisk Museum.

Hammond-orgel BC Lafleur av Norsk Teknisk Museum.

CC BY 2.0 — Hammond-orgel, modell BC «Lafleur», fra 1938. Orgelet ble brukt ved restaurant Regnbuen i Oslo. Det befinner seg i dag ved Norsk Teknisk Museum.

Hammond-orgel BC Lafleur av Norsk Teknisk Museum.

Hammond-orgel, elektromekanisk tangentinstrument, introdusert av Laurens Hammond (1895–1973) i USA i 1935. Instrumentet ble en umiddelbar suksess, ikke minst som kirkeinstrument. Etter hvert ble det også særlig populært innen jazz.

Virkemåte

Tonene frembringes av såkalte tonehjul festet til en aksling som drives av en synkronmotor. De ulikt formede tonehjulene roterer foran hver sin elektromagnet, slik at det skapes elektriske signaler som forsterkes gjennom elektronrør. Ved hjelp av drawbars (toneinnstillere) kan det bygges opp komplekse lyder. Hammond-orgelet har ofte blitt brukt sammen med Leslie-høyttalere, som skaper en særegen roterende lyd.

Historikk

Laurens Hammond patenterte Hammond-orgelet i 1934. Modell A ble introdusert året etter. Det første året ble det solgt cirka 1400 instrumenter, hvorav rundt en tredjedel gikk til kirker. Sammenlignet med kirkenes pipeorgler hadde Hammond-orgelet flere fordeler. Det var enklere å flytte på, mindre plasskrevende og rimeligere å kjøpe og vedlikeholde.

Med årene ble det lansert en rekke ulike modeller for bruk i kirker, hjem og konsertlokaler. I 1948/1949 ble det introdusert en mindre spinettmodell med innebygd høyttaler. Modellen B-3 ble lansert i 1954 og fikk en spesiell status innen jazz, blues, og rock. Hammonds tonehjulsorgler ble produsert frem til 1974. Senere har det blitt produsert digitale orgler som har forsøkt å imitere lyden fra de gamle tonehjulsorglene.

I dagligtalen brukes hammondorgel (med liten forbokstav) ofte som en allmenn betegnelse på lignende el-orgler av andre merker.

Norge

Prestenes kirke på Majorstua i Oslo installerte Norges første Hammond-orgel i januar 1937. Ingeniør Arvid Dahm sto for importen og solgte ca. 20 instrumenter før 1940, hvorav de fleste ble kjøpt av kirker.

Bruk

Fats Waller var i 1930-årene blant de første jazzmusikerne som tok i bruk Hammond-orgelet. Etter andre verdenskrig var det Jimmy Smith som mer enn noen andre gjorde det til et populært jazzinstrument. Jon Lord fra hardrockgruppa Deep Purple og Keith Emerson fra progrockbandet Emerson, Lake & Palmer bidro i 1960- og 70-årene til at Hammond-orgelet også ble utbredt innen rocken. I Norge var Frank Hansen en populær musiker på Hammond-orgelet i 1950- og 60-årene. Han holdt radiokonserter i NRK og spilte på restaurant Regnbuen i Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Scott Faragher. The Hammond Organ: An Introduction to the Instrument and the Players Who Made It Famous. Milwaukee: Hal Leonard Books, 2011.
Mark Vail. The Hammond Organ: Beauty in the B. San Francisco: Backbeat Books, 2002.
Frode Weium. Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater? Elektroniske musikkinstrumenter i Norge før 1940. Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:10. Trondheim: NTNU, 2017.
Frode Weium. «Technology and Authenticity: The Reception of the Hammond Organ in Norway». I Frode Weium og Tim Boon (red.). Material Culture and Electronic Sound. Washington DC: Smithsonian Institution Scholarly Press, 2013.