Vikingarna i 1999
Vikingarna i 1999
Vikingarna i 1999
Av /NTB/Aftenposten.
Danseband på ferge
Selve dansen er den sentrale delen av dansebandkulturen, og musikken skal legge til rette for den. Et danseband spiller til dans på Birka Cruises, ferger som gikk mellom Sverige og Baltikum.
Danseband på ferge
Av /NTB.

Danseband er en sjanger innen svensk og norsk populærmusikk. Sjangeren oppstod i Sverige på 1960-tallet og spredte seg til Norge samme tiår. Danseband spiller musikk til samværsdans i par, stort sett swing. Sjangeren er veldig populær, men har møtt motstand fra store deler av kulturlivet. Noen av de viktigste dansebandene er Sven-Ingvars, Ole Ivars, Vikingarna og Vassendgutane.

Besetningen i danseband er el-gitar, el-bass, trommesett, sang, keyboard og noen ganger blåsere og trekkspill. Musikken bygger på tysk slagermusikk og amerikansk rock, pop og country. Den kan grovt deles inn i to stiler: en svensk og en norsk.

Den svenske stilen var rådende fra 1960- til 1980-tallet. Den er tydelig preget av tysk slagermusikk. Tekstene er sentimentale og nostalgiske om livet på bygda, eller de handler om livslang kjærlighet. Tekstene er ofte på dialekt og kan handle om området bandet kommer fra. Et eksempel på den svenske dansebandstilen er Fröken Fräken (1964) av Sven-Ingvars.

Den norske stilen har vært rådende siden 1990-tallet og bygger på den svenske, men er mindre preget av slager og mer av country. Tekstene er ofte humoristiske med scener fra hverdagen. Idealet er at musikken skal være trivelig, jovial og jordnær. Et eksempel på den norske dansebandstilen er Nei, så tjukk du har blitt (1999) av Ole Ivars.

Dansebandarrangementer skiller seg fra mange andre former for samværsdans ved at det danses til levende musikk istedenfor innspillinger. Det har derfor vært etterspørsel etter mange danseband. Dette har ført til at sjangeren har mange, mindre kjente band til forskjell fra andre deler av musikkindustrien der suksessen er konsentrert rundt noen få store artister.

Fra 1980- til 2000-tallet var bensinstasjoner den viktigste salgsarenaen for dansebandmusikk, blant annet fordi mange platebutikker ikke tok inn musikken. Fysiske utgivelser forble viktig innen danseband lengre enn i mange andre sjangre, men i dag er strømming den viktigste distribusjonsformen.

Spellemannprisen for danseband ble delt ut fra 1996 til 2016. Kategorien festmusikk som ble innført i 2021, omfatter blant annet danseband.

Dansebandkulturen

Dansbandet Vikingarna på turné i 1985
Tradisjonelt er danseband reisende grupper der turnévirksomhet er viktigere enn plateutgivelser. Bandene spiller først og fremst på lokale arrangementer på små steder. Vikingarna på turné i 1985. Fra venstre Christer Sjögren, Tony Eriksson, Tord Sjöman, Jörgen Arnemar, Lars-Åke Svantesson og Anders Erixon.
Dansbandet Vikingarna på turné i 1985
Av /NTB.

Selve dansen er den sentrale delen av dansebandkulturen, og musikken skal legge til rette for den. Dansen ved dansebandarrangementer er i hovedsak pardansen swing, men line dance, koreograferte danser på rekke, er også populært. Dansen er samværsdans der målet er å hygge seg og sosialisere. Det blir sett på som frekt å takke nei til en dans, og idealet er at arrangementene skal være folkelige og ujålete. Allikevel er danseferdigheter en kilde til anerkjennelse innad i miljøet.

Historisk var danseband et lite sentralisert felt der institusjoner spilte liten rolle. Dette førte til en flat struktur der publikum hadde mer makt enn i andre sjangre. Bandene ble sett på som arbeidsfolk som solgte en tjeneste, og det å rette seg etter publikums smak og ønsker ble sett på som positivt. Fra 1990-tallet er dansebandkulturen i større grad blitt institusjonalisert, og enkeltpersoner og grupper har framstått som talspersoner for dansebandkulturen både innad og utad, blant dem er det musikere, bransjefolk, radioverter og dansere.

Danseband er mer populære i distriktene enn i byene, og størstedelen av publikum er middelaldrende. Kjerneområdene i Norge er Trøndelag og det indre Østlandet.

Utenfra blir danseband ofte sett på som lavkultur, og sjangeren har møtt mye institusjonell motstand. Danseband blir lite omtalt i massemediene, og få utgivelser blir anmeldt utenfor sjangerens egne kanaler. Det blir spilt lite danseband på radio, og sjangeren har systematisk blitt nedvurdert på salgslister som VG-lista. Dansearrangementer var heller ikke omfattet at momsfritaket som gjaldt for resten av kulturlivet, før i 2005.

Dansebandene

Bygdeliv (2004)
Danseband er en mannsdominert sjanger der få kvinner har hevdet seg. En av dem er Anne Nørdsti (født 1977). Albumet Bygdeliv kom i 2004.
Bygdeliv (2004)
Av /Tylden & Co.

Tradisjonelt er danseband reisende grupper der turnévirksomhet er viktigere enn plateutgivelser. Bandene spiller først og fremst på lokale arrangementer på små steder. På grunn av sjangerens store behov for levende musikk har det vært etterspørsel etter mange danseband. Dagens dansebandkultur er mer preget av større stjerner, og plateutgivelser har blitt viktigere fra 1990-tallet.

Dansebandene framstiller seg selv mer som arbeidsfolk enn kunstnere, som henger sammen med at danseband er bruksmusikk som skal fungere til dans. Noen danseband har vært aktive i årtier, for eksempel var Ole Ivars aktive fra 1964 til 2023, men sjangeren er kjent for hyppige utskiftninger av musikerne. Danseband er et veldig mannsdominert felt, og kun et fåtall kvinner har hevdet seg som musikere, blant annet Lotta Engberg (født 1963), Jenny Jenssen (født 1964) og Anne Nørdsti (født 1977).

Historie

1960-tallet

Ole Ivars
Ole Ivars hadde sitt første store gjennombrudd i 1968. Her er gruppen i 1969 med Arbeiderbladets gull- og sølvplater for henholdsvis Regnets rytme og sølvplate for den første LP-platen Ole Ivars. Dette var første gang en norsk LP solgte til sølv. Fra venstre: Ivar Grønsveen, Knut Pedersen, Henning Westeng, Ole Ødegaard og Arne Willy Foss.
NTB Scanpix.
Lørdagsdans på Fjellhaug
Dans på lokalet i Skogsbygda i Hedemark i 1968.
Lørdagsdans på Fjellhaug
Av /NTB.

Dansebandstilen oppstod i Sverige på 1960-tallet og spredte seg derfra til Norge. Utbredelsen sammenfalt med at swing ble den dominerende formen for samværsdans i Skandinavia. Danseband har røtter til musikklivet i de svenske folkeparkene og til omreisende grupper med dansemusikere som spilte gammeldans og andre populære danseformer i første halvdel av 1900-tallet. Dansebandene selv har framhevet sin tilknytning til 1800-tallets spillemenn med sangtitler som Spellemannsblod (Ole Ivars, 1993).

På 1960-tallet sendte Sveriges Radio mer popmusikk enn det NRK gjorde, og norske lyttere i grenseområdene lyttet mye til svenske popsendinger. Programmet Svensktoppen, som bare sendte svensk popmusikk, var spesielt viktig for utbredelsen av dansebandmusikken. Sven-Ingvars var det viktigste bandet i sjangerens tidlige utvikling.

Musikalsk var dansebandmusikken en kombinasjon av den tyske slagermusikken som hadde vært hovedstrømmen i skandinavisk pop, og den nye rockemusikken. Gjennom 1960-tallet kom det ut en del norske plater som forente rock og slager, med The Vanguards som viktigste representant, men Ole Ivars fra Hamar og Gluntan fra Trondheim regnes som de første norske dansebandene. De slo gjennom i 1968. De fleste av deres 1960-tallshits var oversettelser av amerikanske countrysanger. Norske danseband har hele tiden vært mer preget av country enn de svenske, og det indre Østlandet og Trøndelag er fortsatt kjerneområdene i den norske dansebandkulturen.

På slutten av 1960-tallet var flesteparten av sjangerens trekk etablert. Besetningen i dansebandene var gitar, bass, trommer, sang, keyboard og noen ganger blåsere og trekkspill. Musikken var beregnet på et eldre publikum enn mesteparten av popmusikken, og den var mer populær i distriktene enn i byene. Dansebandenes drift baserte seg på at bandene spilte til dans på fester og ved andre anledninger.

Temaene i tekstene var hentet fra slagermusikken, og de var sentimentale og idylliserende om livet på landet, eller de handlet om den store ukompliserte kjærligheten. Sven-Ingvars sang dessuten på dialekt og med tekster om Värmland, en understrekning av lokal tilhørighet som ble viktig hos mange danseband.

1970-tallet

Begrepet danseband kom i bruk på 1970-tallet. Før dette hadde musikken blitt referert til med begreper som svensktopper, danseorkester eller Sven-Ingvars-stil. På 1960-tallet var dansebandene en del av populærmusikkens hovedstrøm, mens dansebandkultur på 1970-tallet tydeligere ble en subkultur med sine egne kulturelle markører. Musikken var fortsatt i stilen som ble etablert på 1960-tallet, men mange estetiske markører ble etablert, blant annet matchende dresser, cowboyhatter, fargerike turnébusser og plateomslag med upretensiøse fotografier av alle medlemmene i bandet. Estetikken minnet om popens estetikk fra før rockens kunstneriske gjennombrudd på midten av 1960-tallet.

De svenske bandene forble ledende gjennom 1970-tallet. De viktigste bandene som slo gjennom i denne perioden, var Vikingarna og Lasse Stefanz, og Mariann Grammofon var blant de ledende plateselskapene for danseband. De svenske bandene spilte ofte egne låter, eller sanger skrevet av svenske låtskrivere. Det norske repertoaret var i all hovedsak oversatte coverlåter, noen ganger med svensk tekst. LP-platen Gluntan i Studio (1970) ble den mestselgende norske LP-platen noensinne da den kom ut, som vitner om sjangerens store popularitet.

Mens diskotek og nattklubber begynte å bruke innspilt musikk til dans, forble danseband en sjanger der det var stor etterspørsel etter levende musikk. På 1970-tallet var danseband til en viss grad et andrevalg for musikere som ikke lenger klarte å tjene til livets opphold innen rock og rhythm and blues etter blomstringsperioden på 1960-tallet. Mange musikere som hadde spilt i kunstnerisk ambisiøse grupper, endte opp i danseband, der man spilte enkel musikk som først og fremst skulle innby til dans. Det oppstod en misbilligelse i det norske rockemiljøet mot dansebandstilen som man følte hadde stjålet ens publikum. Rockekulturen har hatt stor definisjonsmakt i øvrig populærkultur, og dette er noe av bakgrunnen til dansebandenes lave anseelse.

1980-tallet

Knut Storbukås

Sputnik slo gjennom på 1980-tallet og oppnådde millionsalg med kassetter som ble solgt på bensinstasjoner.

Knut Storbukås
Av /NTB Scanpix ※.

Fra slutten av 1970-tallet ble kassett det viktigste formatet for innspilt dansebandmusikk, og mange band sluttet å gi vinylutgivelser. Kassettene gjorde at musikken kunne spilles i bilen, og danseband ble knyttet til bilistkultur og råning. Bensinstasjoner ble den viktigste distribusjonskanalen for dansebandmusikk. Salgstallene herfra ble ikke regnet med på salgslister som VG-lista, som gjorde at dansebandmusikk ble underrepresentert på disse. Det ble også spilt lite danseband på radio selv om sjangeren var veldig populær.

På 1980-tallet startet utviklingen av en særpreget norsk dansebandstil. Den norske stilen var mer countrypreget enn den svenske, mens slagertrekkene ble mindre framtredende. Tekstene var humoristiske med handling hentet fra hverdagen. Også dansen fikk mer countrypreg, og line dance ble etter hvert ble et vanlig innslag på dansebandarrangementer. Den største stilskaperen i den nye stilen var William Kristoffersen (født 1951), som gikk inn som låtskriver, sanger og bassist i Ole Ivars fra 1983. Andre viktige norske dansebandmusikere som slo gjennom på 1980-tallet, var Rune Rudberg (født 1961) og Sputnik (født 1943).

1990-tallet

1990-tallet var en blomstringsperiode for norske danseband, og maktforholdet med Sverige ble forskjøvet slik at de norske gruppene nå var ledende. Institusjoner som plateselskapet Tylden & Co, magasinet De Danseglade, radioprogrammet På Dansefot, og Spellemannprisen for danseorkester (senere danseband) ble innført dette tiåret. Særlig innføringen av Spellemannprisen signaliserte at danseband i større grad enn før ble tatt seriøst av det øvrige musikklivet.

Blant de største nye bandene var Scandinavia og Picazzo. Jenny Jenssen i bandet Septimus var en av ytterst få kvinnelige musikere i danseband. Eldre danseband som Sven-Ingvars ble løftet opp av en bølge med 1960-tallsnostalgi. Flere band med bakgrunn som danseband oppnådde bred nasjonal suksess i Norge med countryrock på dialekt, blant annet D.D.E. og Hellbillies.

Tidlig 2000-tall

Vassendgutane var de viktigste stilskaperne innen danseband på 2000-tallet.

.

De viktigste stilskaperne på 2000-tallet var Vassendgutane. Deres musikk er dansbar country med humoristiske tekster. Også andre ledende musikere fra etter 2000, som Anne Nørdsti, spiller nesten rendyrket country der tilknytningen til den eldre slagerpregede dansebandmusikken handler mer om institusjoner og målgruppe enn musikalske kjennetegn. Tekstene i moderne dansebandmusikk kan handle om temaer som tidligere var tabu innen sjangeren, som alkohol og sex, men alltid med humoristisk tilsnitt.

Økende legitimitet utover 2000-tallet

Dansebandene vant økende legitimitet i musikklivet på 2000-tallet. Momsen på dansearrangementer ble fjernet, platesalg fra bensinstasjoner og dagligvareforretninger ble tatt med i beregningen av VG-lista, Ole Ivars spilte ved åpningen av operaen i Oslo, og NRK begynte å sende en årlig dansebandgudstjeneste på radio.

Festivaler ble en viktig arena for danseband på 2000-tallet. De viktigste norske er Seljordfestivalen (etablert i 2001) og Dansefestivalen i Sel (etablert i 2002). Tradisjonen i Sverige er eldre, og Dansbandsveckan har blitt arrangert i Malung siden 1986. Mange dansebandinteresserte reiser på alle tre festivalene i løpet av sommeren som en tre ukers lang campingferie.

Både kassett og CD holdt seg lengre som viktige formater innen danseband enn i musikkbransjen for øvrig, men også her har strømming blitt den viktigste distribusjonsformen. Orienteringen mot stjernespekkede festivaler og innspillinger som distribueres på de samme plattformene som resten av musikklivet, har gjort at de organisatoriske forskjellene mellom danseband og andre sjangre er mindre enn tidligere.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Stavrum, Heidi. (2018). Dans med meg: kos, campingliv og danseband. Oslo: Aschehoug.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg