Marcus Thrane

Marcus Thrane, født i Oslo, norsk politisk aktivist, sønnesønn av Paul Thrane, nevø av Waldemar Thrane, gift med Josephine Thrane. Marcus Thrane var leder for den første norske arbeiderbevegelsen, thranitterbevegelsen, som samtidig var den første organiserte politiske massebevegelsen i Norge.

Thranes far var direktør i Rigsbanken, der han gjorde seg skyldig i underslag; Thrane vokste derfor opp i en skandalisert borgerfamilie. Før han tok examen artium i 1840 hadde han drevet kontorarbeid og reist utenlands. 1841–46 drev han privatskole på Lillehammer; deretter var han bl.a. lærer ved Modum blåfargeverk.

I 1848 begynte Thranes politiske løpebane med stillingen som redaktør i Drammens Adresse. Februarrevolusjonens sosialistiske ideer passet imidlertid ikke abonnentene, og Thrane ble oppsagt fra nyttår 1849. Da hadde han nettopp stiftet Drammens Arbeiderforening. Våren 1849 stiftet han Christiania Arbeiderforening, og begynte samme år å utgi Arbeider-Foreningernes Blad, som skulle bli thranitterbevegelsens fremste virkemiddel.

Thranitterbevegelsen vokste med eksplosiv fart i 1849–50 og nådde sannsynligvis opp i et medlemstall på ca. 30 000 i omkring 300 lokalforeninger. Tilslutningen i byene kom fra håndverkere og arbeidsfolk; på landet var det særlig husmenn og småbrukere som sluttet seg til bevegelsen, men også mange jevne bønder kom etter hvert med. Bevegelsen nådde ikke Nord-Norge og i liten grad Vestlandet.

Thranittenes program forbindes ofte med den «petisjonen» til Kongen som med 13 000 underskrifter ble levert 19. mai 1850. «Kravene» var blant annet allmenn stemmerett, avskaffelse av vernetoll, reform av allmueskolen og bedring av husmennenes kår.

Myndighetene lot ikke Thrane og thranittene være i fred. Thrane fikk en dom for gudsbespottelse som Høyesterett siden opphevet. Men 7. juli 1851 ble Thrane og flere ledende thranitter arrestert. I alt ble 127 thranitter dømt, og Thrane selv fikk fire års tukthus. Da de ledende thranittene ble arrestert og dømt, var det snart ute med bevegelsen. Thrane kom ut av fengslet i 1858 og arbeidet som omreisende fotograf til han 1863 utvandret til Amerika, der han levde som foredragsholder og skribent. Han døde i Amerika i 1890. I 1949 ble hans jordiske levninger hentet hjem. Han fikk sin grav i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Thranes politiske virke hadde utgangspunkt i hans opplevelse av den skrikende ulikheten mellom fattig og rik. For å gjøre noe med «Rigdommens Opdyngen på enkelte Hænder» ønsket Thrane å endre på eiendomsforholdene til produksjonsmidlene. Hans sosialisme var preget av tanken om felleseie, det vil si kooperasjonssosialisme. For jordbruket synes han i hovedsak å ha gått inn for privateie, men gårdenes størrelse skulle begrenses.

Uten å være påvirket av Karl Marx hadde Thrane et skarpt blikk for interessemotsetningene i samfunnet. Thranes bevisste vilje til «å sette den ene stand opp i mot den annen» stod i skarp kontrast til tidens politikerideal som en som skulle ivareta det allmenne vel.

• Utdypning (NBL-artikkel)

• Bjørklund, Oddvar: Marcus Thrane : sosialistleder i et u-land, 1970, Finn boken