Toll, avgift som staten legger på varer ved landets grenser. Varene bringes enten inn utenfra til statens område (innførselstoll), eller de føres ut derfra (utførselstoll) eller de føres gjennom statens område (gjennomførsels- eller transittoll). I Norge er tollbestemmelsene hjemlet i lov om toll av 10. juni 1966 med forskrifter.

Den viktigste toll er innførselstoll, som i de fleste land tidligere var en betydelig inntektskilde for staten. Både utførsels- og transittoll er nå sjelden brukte former for toll. Jfr. eksportavgift. Etter formålet skjelner man mellom fiskaltoll (finanstoll) og beskyttelsestoll.

Fiskaltollens oppgave er å skaffe staten inntekter, og den legges som regel på varer som brukes i stor målestokk, f.eks. kaffe, te, sukker, sjokolade eller på varer hvis bruk man for folkehelsens skyld ønsker hemmet, som alkoholholdige drikker og tobakk.

Fiskaltoll har nå svært liten betydning i Norge. Isteden er det lagt særavgifter på varer som ønskes beskattet. Når fortollede varer inngår i varer som er bestemt til eksport, får ofte eksportørene for å lette deres konkurranse på det utenlandske marked tollen helt eller delvis tilbakebetalt ved utførselen (drawback).

Beskyttelsestoll legges på bestemte varer med relativt høye satser for å beskytte innenlandske produsenter mot konkurranse fra lavprisland. De fleste stater har en blanding av beskyttelses- og fiskaltoll.

Kampen mot tollhindringer og spesielt mot beskyttelsestoll ble tatt opp under industrialismens gjennombrudd. På 1800-tallet fikk frihandelspolitikken stor tilslutning. Etter 1900 og særlig i 1920- og 1930-årene ble bruk av beskyttelsestoll igjen alminnelig. Som følge av bestrebelser på internasjonalt plan for å frigjøre verdenshandelen er beskyttelsesnivået redusert betraktelig siden omkring 1950.

De internasjonale rammevilkårene for norsk handel med utlandet er hovedsakelig forankret i EØS-avtalen og WTO-avtalen (se Verdens handelsorganisasjon). Ved siden av at beskyttelsesnivået er senket, har tollbeskyttelsen endret karakter i mange land ved de økonomiske grupperinger som har oppstått i form av tollunioner eller frihandelsområder. I samme retning virker den preferansetoll som flere industrialiserte land, bl.a. Norge, har gjennomført til fordel for størsteparten av utviklingslandenes eksportvarer.

Tollinntektene var i Norge til begynnelsen av 1900-tallet statskassens viktigste inntektskilde. Dette gjaldt også periodevis helt frem til 1930-årene. Siden har den sunket sterkt; statens tollinntekter i 2004 utgjorde bare 1,6 milliarder kr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.