grosserer

Grosserer er en eldre betegnelse for en kjøpmann som driver handel i varepartier, med innkjøp direkte fra vareprodusentene eller gjennom handelsagenter, og videresalg til detaljister eller større sluttbrukere som bedrifter og institusjoner.

Faktaboks

Etymologi

av tysk Grossierer, avledet av fransk marchand grossier, til grosse, egentlig 'stor', her mengdeenheten gross (12 dusin)

Også kjent som

svensk grosshandlare, engelsk wholesaler

Historikk

I Norge var varehandel og andre næringer strengt regulert så vel i middelalderen som under eneveldet og langt inn på 1800-tallet. Handel i små partier til sluttbrukere var stort sett forbeholdt byborgere, som måtte ha handelsborgerskap, og enkelte handlende i landdistriktene, som var avhengige av kongelig bevilling (landhandlere). Etter hvert vokste det derfor fram en ny gruppe detaljister, høkere, særlig i byenes forsteder. Som bindeledd mellom vareprodusentene, høkerne og deres kunder ble det derfor behov for grossistene, som i løpet av 1800-tallet ofte ble betegnet som grosserere. I folketellingen for 1865 er det registrert i alt 17 personer med denne yrkestittelen i Christiania, og i litteraturen dukker betegnelsen første gang opp hos Arne Garborg i boken Mogning og manndom (1883).

I Danmark hadde betegnelsen vært i bruk siden begynnelsen av 1800-tallet, og i 1817 ble Grosserer-Societetet I København oprettet som interesseorganisasjon for storkjøpmennene i byen. Foreningen kjøpte i 1857 Københavns børs fra staten og eide den i nesten 150 år. Grosserer-Societetet fastsatte varepriser og valutakurser, og den oppnevnte medlemmer til Sø- og Handelsretten. Foreningen ble i 1987 avløst av Det Danske Handelskammer.

Grossereren som skyteskive

Med framveksten av arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet ble grossererstanden i den sosialistiske agitasjonen og især i den radikale vittighetspressen oppfattet som urtypiske representanter for kapitalistklassen. De ble ofte fremstilt som velfødde, livsnytende eldre menn med «grosserermage», kostbare klær (sjakett og flosshatt eller røkejakke og kalott) og fet sigar, men men med lite borgerlig dannelse eller forståelse for de økonomiske og politiske motsetningene i samfunnet – kort sagt, som nyrike oppkomlinger, noe som nok også var riktig i en del tilfeller, men unyansert som karakteristikk av en hel gruppe.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Jon Gunnar Arntzen

Her burde det vel inn litt mer kulturhistorisk kontekst, bl.a. knyttet til vittighetsbladenes og venstresidens bruk av karikaturer av storvommede ("grosserermage"), sjakettkledde representanter for kapitalistklassen i slutten av 1800- og første halvdel av 1900-tallet.

svarte Erik Bolstad

Kom veldig gjerne med endringsforslag!

skrev Jon Gunnar Arntzen

Jeg savner for øvrig en noe mer uttømmende etymologi - NAOB må da ha noe mer?

svarte Erik Bolstad

Nei. Men skriv gjerne!

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg