husmannsplass

Husmannsplass. Grindbakken, en av de mange gamle husmannsplassene i det tidligere Aker (siden 1948 en del av Oslo), plass under Voksen. Stua eksisterer fremdeles, noe ombygd. Låven ble revet 1974. Foto Wilse, 1908.

Av /KF-arkiv ※.

Den fredede husmannsplassen Hesthagan i Ringsaker, med stue, fjøs og låve. Ryddet 1803.

.
Lisens: fri

Husmannsplass, et mindre jordstykke med tilhørende hus som er skilt ut fra en gård som egen bruksenhet, men ikke som et særskilt matrikulert bruk.

Drift 

Husmannen bodde på husmannsplassen, ofte med sin familie, og og drev denne. Husmenn uten jord leide bare en mindre festegrunn, men husmenn med jord fikk disponere over jordbruksland, som åker og eng.

Husmannen betalte som regel en årlig festeavgift. I mange tilfeller ble avgiften betalt med arbeid på gården, som enten var pliktarbeid eller frivillig, eller begge deler. Både kone og barn deltok i arbeid på og utenfor plassen. Det finnes også eksempler på at kvinner festet plasser.

Leieforhold

Leieforholdet kunne variere fra å være på livstid til å være avgrenset til noen år, eller bare vare til neste faredag, 14. april eller 14. oktober. I forbindelse med tidsavgrensede kontraktsforhold kunne ofte jordeieren si opp husmannen etter eget godtbefinnende. Først med husmannsloven i 1851 ble skriftlige og tinglyste husmannskontrakter helt alminnelig, mens det før ikke sjelden ble inngått festeforhold uten skriftfesting.

Forholdet mellom husbond og husmann ble enten regulert gjennom sedvane, ved uskreven avtale eller ved en husmannskontrakt. En husmannsplass var i regelen for liten til å gi et utkomme for husmannen og hans familie.

Les mer hos Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg