Den fredede husmannsplassen Hesthagan i Ringsaker, med stue, fjøs og låve. Ryddet 1803.

Lars Mæhlum. fri

Husmannsplass, et mindre jordstykke med tilhørende hus som er skilt ut fra en gård som egen bruksenhet, men ikke som et særskilt matrikulert bruk.

Husmannen bodde på husmannsplassen, ofte med sin familie, og og drev denne. Husmenn uten jord leide bare en mindre festegrunn, men husmenn med jord fikk disponere over jordbruksland, som åker og eng.

Husmannen betalte som regel en årlig festeavgift. I mange tilfeller ble avgiften betalt med arbeid på gården, som enten var pliktarbeid eller frivillig, eller begge deler. Både kone og barn deltok i arbeid på og utenfor plassen. Det finnes også eksempler på at kvinner festet plasser. 

Leieforholdet kunne variere fra å være på livstid til å være avgrenset til noen år, eller bare vare til neste faredag, 14. april eller 14. oktober. I forbindelse med tidsavgrensede kontraktsforhold kunne ofte jordeieren si opp husmannen etter eget godtbefinnende. Først med husmannsloven i 1851 ble skriftlige og tinglyste husmannskontrakter helt alminnelig, mens det før ikke sjelden ble inngått festeforhold uten skriftfesting. 

Forholdet mellom husbond og husmann ble enten regulert gjennom sedvane, ved uskreven avtale eller ved en husmannskontrakt. En husmannsplass var i regelen for liten til å gi et utkomme for husmannen og hans familie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.