Hattemakerkrigen, eller Hattemakerkrigen på Ringerike, er en betegnelse for en rekke arbeideropprør som oppstod på Hønefoss i 1851, da lensmannen skulle arrestere hattemaker Halsten Knudsen.
Selve betegnelsen går tilbake til Hattemagerfejden, et uttrykk brukt første gang av Henrik Ibsen i ukebladet Andhrimner i 1851.
I Ytre Ådalen arbeiderforening rådde det en sterk urostemning etter at Marcus Thrane var blitt arrestert. Arrestasjon av ham og andre hadde skjedd etter at det var kjent for norske myndigheter at thranittenes sentralmøte – Lilletinget i Kristiania – hadde diskutert mulighetene for å kunne gjøre revolusjon. På Hønefoss spilte Halsten Knudsen en sentral rolle når det gjaldt å agitere for opptøyer og å få mobilisert mange arbeidere, håndverkere og andre småkårsfolk til handling.
Knudsen var en av Marcus Thranes tilhengere og kjent som en lederskikkelse på thranitterbevegelsens venstre fløy. Folkemassen grep inn og befridde Knudsen. Da omgangsskolelærer Johan Semmen, formann i en av arbeiderforeningene i Ådalen, skulle forhøres i Hønefoss, møtte 80 ådøler opp, og man våget ikke å arrestere ham. Først etter at en militærstyrke var ankommet til Hønefoss, ble Knudsen, Semmen og flere andre «opprørere» arrestert, og senere idømt til dels harde straffer.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.