Isolasjon, utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte i fengslet under varetekt.

Dersom etterforskningsmessige grunner tilsier det, kan en varetektsinnsatt underkastes isolasjon under varetekten etter bestemmelse fra en domstol.

Isolasjon kan være total slik at den fengslede kun har kontakt med ansatte i anstalten, eller den kan være delvis ved at den innsatte er nektet kontakt med navngitte personer, normalt medsiktede i samme sak.

Hvis isolasjon brukes i sammenheng med brev- og besøksrestriksjoner, vil den varetektsfengslede være utelukket fra kontakt både med innsatte i fengslet og utenforstående. Slike restriksjoner er ansett som svært inngripende, og FNs torturovervåkningsorgan har flere ganger rettet kritikk mot Norge for bruken. Det ble derfor fra 1. oktober 2002 foretatt en lovendring som fastslo at isolasjon kun kan ilegges etter besutning av retten. Ved førstegangsfengsling kan isolasjon kun bestemmes i inntil to uker, og det kan totalt normalt bare brukes i inntil seks uker ved straffebud som har strafferamme inntil seks år, og tolv uker ved de mer alvorlige lovbrudd.

Isolasjon kan ikke brukes mot siktede personer under 18 år.

Isolasjon reguleres i straffeprosessloven § 186a.

Dersom en person som har vært underkastet isolasjon senere blir domfelt, vil han få forhøyet varetektsfradrag for den tiden han har sittet isolert med én ekstra dag pr to dager utholdt varetekt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.