Waldemar Thrane

Fri. fri

Waldemar Thrane, norsk fiolinist, orkesterleder og komponist. Som fiolinist og orkesterleder var han fremragende. Hans verkliste er ikke omfattende - bare 13 komposisjoner, de fleste ganske korte. Et verk, syngespillet Fjeldeventyret, er imidlertid så viktig at det er riktig å karakterisere Thrane som en pioner i norsk musikk.

Waldemar Thrane var sønn av Paul Thrane og hans første kone, Kristine Marie, f. Dørker, fra Fredrikshald (Halden). Paul Thrane og hans familie nøt stor aktelse i Kristianias sosietet og selskapsliv. Både Paul og Kristine Marie var begge svært opptatte av musikk, og alle de åtte barna fikk undervisning – på flere instrumenter, hvilket resulterte i et familieorkester. Orkestret spilte ikke bare i hjemmet, men også offentlig. Tre av Waldemars søsken, Johannes, David og Louise, var svært dyktige instrumentalister på henholdsvis fiolin, fløyte og klaver. Waldemar fikk altså sine første musikkinntrykk i hjemmet, først som tilhører, men snart også som fiolinist. Da han var fem år gammel, døde hans mor. Faren giftet seg på nytt kort tid etter med Judithe Abigael Clausen. Med henne fikk Paul Thrane fjorten barn, og flere av dem viste musikalske anlegg. For Waldemar fortsatte musikklivet i hjemmet også med ny mor. I Kristiania fantes en stadsmusikant ved navn Fredrik Christian Groth som hadde vært medlem av Det kongelige Kapel i København før han kom til Norge. Han var en svært dyktig fiolinist og ble Waldemars fiolinlærer. Ti år gammel, i 1800, ble Thrane elev ved katedralskolen, men ble tatt ut av skolen etter seks år – han skulle til sjøs. På sjøen var han utsatt for et stygt uhell og måtte sendes hjem. Uhellet resulterte i at han fikk pukkelrygg, og det hevdes at hans tidlige død skyldes dette uhellet. Rehabiliteringen tok lang tid, men han ble så frisk at han kunne begynne som fiolinist i Det dramatiske Selskabs orkester som ble ledet av hans tidligere lærer Fredrik Christian Groth. Selskapet var opprettet i 1799 med Thrane-familien som en av de viktigste drivkreftene ved dannelsen. I 1810 ble Det musikalske Lyceum dannet "i den Hensigt, at Musikens frie Dyrkere, med forenede Kræfter, kunde finde Leilighed til at uddanne deres Talent, og saaledes udbrede almeen Sands og smag for Konsten." Man tenkte demokratisk - man anså nemlig at musikalske evner og anlegg kunne finnes i alle lag av folket og pengemangel burde ikke "hindre Nogen, som Naturen begavede med Anlæg, fra at benytte sig af dette Samfund...". Stadsmusikant Groth ble Lyceets første leder. Waldemar ble imidlertid valgt til leder, "Anfører" som det heter, etter at han hadde hatt et studieopphold hos fiolinisten Claus Schall i København. Dette førte til et stort kunstnerisk oppsving for Lyceet - Lars Roverud kalte i 1815 Waldemar Thrane for en "fortræffelig Anfører". Mens Thrane var leder, ble det også stiftet en egen kvartett-forening som ga regelmessige konserter. "Musiken begynder igjennom Lyceet at leve op igjen med Waldemar Thrane ... det er mesterligt," skrev slottsprest Claus Pavels opprømt i sin dagbok i 1821. Etter en tur til sjøs igjen 1815–16 dro Thrane til Paris på våren 1817. Her studerte han komposisjon med François-Antoine Habeneck og Anton Reicha, en av Ludwig van Beethovens elever. Hos Pierre Marie François de Sales Baillot studerte han fiolin, og foruten verk av sin fiolinlærer spilte han tidens motekomponister som Rudolphe Kreutzer, Perre Rode og Giovanni Battista Viotti. Han gikk naturligvis på konserter i Paris og opplevde den franske opera- og syngespilltradisjonen med komponister som François Adrien Boieldieu og Nicolas Dalayrac.

Den 26. november 1819 holdt Waldemar Thrane sin debutkonsert i Kristiania, som dirigent, fiolinist og komponist – som dirigent med blant annet en Haydn-symfoni, som solist i fiolinkonserter av Kreutzer og Charles Philippe Lafont, som komponist med to egne og nyskrevne verker. Som fiolinist høstet han laurbær, og de resterende årene av sitt liv spilte han ofte i hovedstaden, og hadde store fremganger både i Bergen og i Stockholm. Det ene verket på debutkonserten hadde tittelen Finale, men verket er dessverre gått tapt. Det andre verket het Ouverture, og man har funnet orkestermaterialet til dette verket. Det viser at ouverturen har en langsom innledning før en hurtig del tar over. Stykket klinger godt, og Thrane viser at han hadde skaffet seg god komposisjonsteknikk mens han oppholdt seg i Paris. Synd bare at hans verkliste er så kort. De aller fleste av de tretten komposisjonene er svært korte – sanger, marsjer og danser.

Det er imidlertid med Fjeldeventyret at Thrane høster sin største suksess. Premieren fant sted den 9. februar 1825. Stykkets betydning er først og fremst historisk – i Thranes verk finner vi for første gang et nasjonalt innslag, først og fremst med ”Aagots Fjeldsang” der Thrane har benyttet musikalske vendinger med tydelig norsk preg. Man kan mistenke at Thrane har lyttet til en lokk sunget av en budeie, men dette kan imidlertid ikke fastslås. ”Aagots Fjeldsang” ble i sin tid så enormt populær at forskjellige folkesangere tok den i bruk, og den ble oppfattet som en ekte norsk folketone. Den verdensberømte svenske sangerinnen Jenny Lind hadde sangen på sitt repertoar og gjorde den – med innlagt koloratur – til et av sine glansnumre på sine turneer rundt i verden. I Fjeldeventyret møter velskrevet og velklingende musikk, og handlingen med sin folkelige og enkle lystighet gjorde at stykket ble en musikalsk og publikumsmessig triumf for både komponist og for tekstforfatteren Henrik Anker Bjerregaard.

Etter Fjeldeventyret var Thrane mest opptatt av å lede orkestrene i Det musikalske Lyceum og Det dramatiske Selskab. Han sa ja til også å lede orkestret ved åpning av Christiania Theater i 1828, men sykdom umuliggjorde dette da det kom til stykket. 30. desember samme år døde han, bare 38 år gammel.

  • Ouverture, op. 1, 1818Finale, op. 2, 1818 (tapt)
  • Fjeldeventyret, syngespill i to akter (tekst: H. A. Bjerregaard), 1825
  • Kantate til rektor Jacob Rosteds 50-årsjubileum som lærer 7. mai 1827, op. 7, 1827 (tapt)
  • Benestad, Finn: Waldemar Thrane : en pionér i norsk musikkliv, 1961, Finn boken
  • Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 2, 2000, isbn 82-03-22402-4, Finn boken
  • Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, isbn 82-91379-00-9, Finn boken
  • Norsk biografisk leksikon, andre utgave

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.