Chicago

Chicago

Daniel Schwen. CC BY SA 4.0

Chicago ved solnedgang. I forgrunnen Lake Michigan

Corbis. Begrenset gjenbruk

Chicago, by i delstaten Illinois , USA . Byen ligger ved sørvestbredden av Michigansjøen , og er med 2 716 450 innbyggere den tredje største byen i USA (US Census, 2017). Byregionen Chicago-Naperville-Elgin, som strekker seg inn i Indiana og Wisconsin , er også USAs tredje største med 9 533 040 innbyggere (US Census, 2017). Chicago strekker seg langs Michigansjøen i en lengde av mer enn 100 km. Bebyggelsen har vokst seg langt utover bygrensen på den tidligere prærien , og danner et stadig ekspanderende belte av forsteder. Klimaet er skiftende og påvirket av beliggenheten ved sjøen, noe som har gitt byen tilnavnet «Windy City». Chicago har 28 vennskapsbyer verden over, deriblant Gøteborg , Milano , Moskva , Athen , Osaka  og Lahore .

Byen har en etnisk svært blandet befolkning, med store innslag av afroamerikanere (30,9 prosent [US Census, 2017]), spanskættede (29,1 prosent), jøder, tyskere, russere, polakker, irlendere, italienere, og også mange skandinaver, særlig svensker og nordmenn. 32,3 prosent av byens befolkning regnes som hvite. Som følge av utflytting til forstedene har folketallet i selve Chicago vist tilbakegang siden 1950; i tiåret 2000–2010 var nedgangen ca. 200 000 (6,9 prosent); etter 1970 stagnerte folketallet i hele byregionen, men har de siste tiårene vist ny vekst.

I Chicago har bosettingen tradisjonelt vært sterkt segregert, med ulike etniske grupper bosatt i forskjellige bydeler. North Side er den mest fasjonable delen av Chicago, spesielt kysten langs Michigansjøen som gjerne kalles «Gullkysten». Her bor det flest hvite. South Side er i større grad preget av industrien, spesielt omkring Calumet. Chicago har en stor irsk-amerikansk befolkning, og mange er fortsatt bosatt på sørsiden. West Side har til størstedelen en svart befolkning, men også store grupper av meksikanere og puertoricanere.

Chicago ligger i hjertet av «Corn Belt», 'maisbeltet', og er et viktig marked for korn, kjøtt og andre landbruksvarer. Slakteriene ved Union Stock Yards, tidligere de største i verden, ble imidlertid nedlagt i 1971 etter flere tiår med desentralisering. Chicago har stor engroshandel. Hovedkontoret til USAs største postordreforretning Sears – som blant annet eier Kmart – ligger fremdeles i Chicago, mens tradisjonsrike Montgomery Ward (etablert i 1872) gikk konkurs i 2001. 

Byen er ikke mindre viktig som finanssenter med USAs nest største finans- og forretningområde. Noen av institusjonene, som Chicago Board of Trade, Chicago Mercantile Exchange og Midwest Stock Exchange, er blant de største i sitt slag i verden og utgjør sammen med New York Mercantile Exchange og Dow Jones konglomeratet CME Group, som er verdens største innen salg av derivater og futures. Hovedkvarteret ligger i Chicago Loop og ble etablert i 2007.

Industrien er mangesidig og har et veldig omfang. Stålindustrien er de siste tiår kraftig redusert, men fremdeles blandt de største i USA. De største anleggene i området ligger ved Calumet og Gary i Indiana. Gary hadde 30 000 arbeidsplasser innen stål i 1970, i 2000 var dette redusert til 5000.

Andre viktige industrigrener er elektronisk industri, metallindustri, næringsmiddelindustri og kjemisk industri. Foruten stål er området landets fremste produsent av transportutstyr, kontormaskiner, dieselmotorer, bildeler, radio- og fjernsynsapparater; og nest størst når det gjelder produksjon av maskinverktøy, næringsmidler, legemidler, kjemikalier og petroleumsprodukter. Den grafiske industrien er omfattende med mange store forlag og trykkerier.

Chicago er landets fremste jernbaneknutepunkt, og et viktig senter for hovedveier og flyruter. Den internasjonale lufthavnen O'Hare, 25 km nordvest for sentrum, var lenge kjent som verdens travleste flyplass (1963–1998); i 2017 var den verdens sjette travleste flyplass med 79,8 millioner passasjerer. Innenlandstrafikken går også over Midway International Airport. Denne flyplassen er fra 1927 og het opprinnelig Chicago Air Park, men ble i 1949 oppkalt etter slaget ved Midway (4.–7. juni 1942), et av de viktigste slagene i Stillehavet under andre verdenskrig.

Chicago er en av de viktigste innlandshavnene ved De store sjøer, og fullføringen av Saint Lawrence Seaway (1959) åpnet Chicagos havn for havgående skip. Byen har to havner, en ved utløpet av Chicago River og en ved Calumet River i sør. En stor del av trafikken går over havner i Indiana, særlig Indiana Harbor og Gary. De viktigste godsslag er jernmalm, kalkstein, kull og korn. Chicago Sanitary and Ship Canal gir forbindelse til Mississippi River-systemet.

Chicago er sete for en rekke universiteter og andre høyere læresteder. Blant de fremste er det prestisjefylte University of Chicago, grunnlagt 1890, Northwestern University, delvis i forstaden Evanston (metodistisk, grunnlagt 1851), Illinois Institute of Technology, Loyola University (romersk-katolsk, grunnlagt 1870), DePaul University (romersk-katolsk, grunnlagt 1898), og University of Illinois at Chicago. Det finnes flere store forskningsanlegg i forstedene, blant annet Argonne National Laboratory og Fermi National Accelerator Laboratory, som begge driver med kjerneforskning.

Chicago har lenge vært et viktig kultursenter, særlig kjent for jazz, blues og klassisk musikk (berømt symfoniorkester). Blant de mange kulturinstitusjonene kan nevnes Art Institute of Chicago (rike samlinger av særlig fransk kunst fra 1800- og 1900-tallet og hollandske, flamske og italienske mestere), Museum of Contemporary Art, Chicago Public Library Cultural Center (mer enn 4 millioner bind), Field Museum of Natural History (med avdelinger for etnografi, geologi, botanikk og zoologi) og Museum of Science and Industry. Newberry Library har en av landets største samlinger av litteratur og historiske dokumenter om den amerikanske urbefolkningen.

I tiden 1890–1920 opplevde Chicago en rik kulturell renessanse (Chicago Renaissance). Symfoniorkesteret ble grunnlagt i 1891, og operaen ble etablert i 1889. (Den gamle operaen fra 1865 ble ødelagt i brannen 1871.) I 1910 ble Chicago Grand Open Company dannet. En rekke fremtredende diktere har vært bosatt her: Henry Blake Fuller, Hamlin Garland, Robert Herrick, Frank Norris, Theodore Dreiser og Carl Sandburg (også kjent for diktet Chicago). De litterære tidsskriftene Little Review og Poetry: A Magazine of Verse ble utgitt i Chicago i denne tiden.

Chicago er som de fleste amerikanske byer meget regelmessig bygd, med rettlinjede gater (noen av dem er over 30 km lange) og kvadratiske kvartaler. Verdensberømte arkitekter som Louis Sullivan, Frank Lloyd Wright, Ludwig Mies van der Rohe og Helmut Jahn har satt sitt preg på byens silhuett. Foruten sentrum er byen delt av Chicago-elven i en nordlig, en sørlig og en vestlig del. Sentrum kalles gjerne The Loop, etter den sløyfen høybanen gjør rundt området. Her er hovedsenteret for finansverdenen og detaljhandelen, med rådhuset, biblioteket, Board of Trade Building (med kornbørsen), operaen, teaterkvarteret (Randolph Street), finanskvarteret (La Salle Street) og butikkstrøket (State Street).

Etter 1950 har omfattende byggevirksomhet ført til en utvidelse både nordover og vestover av sentrumsområdet, og en viss forskyvning av varehandelen til strøkene rundt North Michigan Avenue. Bybildet domineres av høyhus og skyskrapere. Særlig merkes Sears Tower (443 meter høyt, 110 etasjer, en tid verdens høyeste bygg), Aon Center (346 meter, 83 etasjer), John Hancock Center (337 meter, 100 etasjer) og Water Tower Place (262 meter, 74 etasjer). Sørøst for The Loop ligger Grant Park med naturhistorisk museum, akvarium og kunstsamlinger. Mellom Michigansjøen og Leif Erikson Drive Boulevard ligger den lange Burnham Park med planetariet, astronomisk museum og stor stadion. Her ligger også McCormick Place, verdens største utstillings- og kongressenter. Lenger sør er Washington Park med idrettsanlegg og Jackson Park, skueplass for verdensutstillingen 1893. I nord ligger Lincoln Park med zoologisk hage, historisk museum og golfbaner.

Chicago oppsto ved munningen av Chicagoelven i Michigansjøen. Gjennom elven var det lett atkomst over det smale vannskillet til Des Plaines River, som renner ut i Mississippis bielv Illinois.

I 1803 ble Fort Dearborn bygd her. Chicago vokste opp omkring fortet, ble landsby i 1833 og by i 1837. Anlegget av Illinois and Michigan Canal i 1848 og senere av en rekke jernbaner, satte fart i utviklingen. Chicagos industri og handel fikk et stort marked i de nye præriestatene, og byen foredlet og videresendte produktene fra disse områdene.

Før storbrannen i 1871 var folketallet nådd opp fra 4170 i 1837 til 29 963 i 1850 og 306 605 i 1870. Ved brannen ble på 27 timer 17 450 bygninger ødelagt og nesten 100 000 mennesker husløse. Chicago ble gjenreist i mur og stål, og skyskraperne oppstod her. Industriveksten fortsatte, og tilstrømningen av immigranter gjorde at folketallet fortsatte å øke i et raskt tempo.

Chicago har vært skueplass for voldsomme arbeidskamper. 1920-årene var en gyllen tid for byen, som imidlertid samtidig vant verdensry for politisk korrupsjon og gangsteruvesen (Al Capone og John Dillinger). Byen har siden 1960-årene fått føle mange typiske storbyproblemer. Den hvite middelklassen har flyttet ut til forstedene, mens svarte og spansk-talende, ofte ufaglærte, har flyttet inn. Chicago mistet i perioden 1950–90 835 000 innbyggere, de aller fleste hvite. Dette har resultert i en vanskelig offentlig økonomi og alvorlige raseproblemer. Samtidig har hele Chicago-regionen vært rammet av en tilbakegang i den tradisjonelle tungindustrien. Det politiske apparatet «the Machine» har siden mellomkrigsårene vært dominert av demokratene, og særlig under den tidligere borgermester Richard J. Daley (1955–76) var det politiske livet preget av korrupsjon og maktmisbruk.

  • 1850 – 30 000
  • 1900 – 1 700 000
  • 1920 – 2 700 000
  • 1950 – 3 620 000
  • 1960 – 3 550 000
  • 1970 – 3 367 000
  • 1980 – 3 005 000
  • 1990 – 2 783 700
  • 2000 – 2 896 000
  • 2010 – 2 696 000
  • 2015 – 2 720 000

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.