Chicago av . CC BY SA 4.0

Chicago

Chicago ligger nordøst i delstaten Illinois.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Chicago. Kart over de indre bydeler.

Av /Store norske leksikon ※.

Chicagos «skyline» med innsjøen Lake Michigan til høyre og et av verdens høyeste hus, Sears Tower, i venstre billedkant. I forgrunnen, helt nede ved sjøen, ligger Shedd-akvariet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Chicago ved solnedgang. I forgrunnen Lake Michigan

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Chicago er en by i delstaten Illinois i USA med 2 705 994 innbyggere (U.S. Census, 2018), som er USAs tredje største by og Midt-Vestens største by. Chicago danner en større byregion Chicago-Naperville-Elgin (metropolitan area), som også omfatter deler av Indiana og Wisconsin, og som har rundt 9,5 millioner innbyggere og er USAs tredje største storbyområde.

Faktaboks

uttale:
ʃikˈa:gou
også kjent som:

The Windy City, Chi-Town, Hog Butcher for the World

innbyggertall:
ca. 2,7 mill. (2018)

Byen ligger nordøst i Illinois, i et relativt flatt landskap ved den sørvestlige delen av Michigansjøen og har en lengde på mer enn 100 kilometer langs denne. Særlig Downtown (sentrum) har flere skyskrapere. Bebyggelsen når mot vest langt ut på den tidligere prærien. I nord, vest og sør er det et ekspanderende belte av forsteder.

Navnet Chicago er fra en fransk gjengivelse av miami-illinois-urfolkets ord «shikaakwa», som kan bety «vill-løk», «stinkdyr» eller «kraftig». Kallenavn på byen er blant annet «The Windy City», «Chi-town» og «City of the Big Shoulders». Det førstnevnte viser til et skiftende klima (fuktige og varme sommere, kalde vintre) og det sistnevnte til byens mange høye bygninger.

Det er et norsk generalkonsulat i Chicago.

Befolkning

49,1 prosent av byens befolkning er hvite, 30,5 prosent er av afrikansk-amerikansk avstamning, 6,2 prosent er asiater og 0,3 prosent stammer fra nordamerikanske urfolk (2018). Det har vært en betydelig innvandring til byen fra mange nasjoner, blant annet fra Norge, i årenes løp. I 1920 bodde mer enn 97 000 nordmenn av første og andre generasjons nordmenn i Chicago. Byen var da den tredje største «norske by» etter Kristiania (Oslo) og Bergen.

Flere navn på bydeler i Chicago vitner om stor etnisk diversitet, som Greektown, Little Italy, Pilsen, Ukrainian Village og Chinatown. På grunn av utflytting til forstedene har folketallet i selve Chicago, med enkelte unntak, hatt nedgang siden 1950.

Bosetningen har tradisjonelt vært sterkt segregert, med ulike etniske grupper bosatt i ulike bydeler. Den mest fasjonable bydelen er North Side, særlig langs kysten av Michigansjøen som gjerne kalles «Gold Coast». Her bor det flest hvite. Mange irsk-amerikanere er bosatt i det mer industraliserte South Side. West Side har hovedsakelig afrikansk-amerikansk befolkning samt mange meksikanere og puertorikanere.

Økonomi

Chicago. Fra finanskvarteret i Chicago. I enden av gaten, La Salle Street, ligger børsen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Chicago-området har USAs tredje største økonomi med omkring 670,5 milliarder dollar i året (2017-estimat). Byen er landets nest største finans- og forretningsområde, blant annet med Chicago Stock Exchange (børsen) og opsjonsbørsen Chicago Board Options Exchange (CBOE). Chicago Board of Trade (CBOT) og Chicago Mercantile Exchange (CME) fusjonerte i 2007 til CME Group, som er verdens ledende innen salg av derivater og terminvarer. Chicagos økonomi betegnes som en av USAs mest balanserte, blant annet fordi den er fordelt på mange aktører. Regionen har nasjonens tredje største konsentrasjon av arbeidskraft med omkring 4,63 millioner arbeidstagere (2018).

Matprosessering (korn, kjøtt og andre landbruksprodukter) har stor betydning på grunn av byens sentrale beliggenhet som mottaks- og distribusjonssenter, men tidligere store slakterier er nedlagt. Likevel har kjøttpakking fremdeles stor betydning og Chicago har fortsatt stor betydning som et transport- og distribusjonssenter. Byen er hovedkvarter for flere matvareprodusenter, som Kraft Heinz, McDonald's, Mondelez International, Quaker Oats og US Foods.

Andre selskaper med hovedkvarter i Chicago er blant annet flyprodusenten Boeing og farmasi- og helsebedriftene Abbott Laboratories, General Electric's avdeling for helseprodukter og Walgreens Boots Alliance (farmasi). Det er en betydelig produksjon av kjemiske, farmasøytiske og medisinske produkter. Stålindustrien er konsolidert etter en sterk nedgang på 1970-tallet og er fremdeles blant de største i USA. Det er også annen metallindustri og elektronisk industri samt stor produksjon av blant annet maskiner og maskinverktøy, bildeler, radio- og fjernsynsapparater, petroleumsprodukter og transportutstyr. Grafisk industri er omfattende med mange store forlag og trykkerier.

Chicago er et viktig konferansesentrum. McCormick Place er verdens tredje største og Nord-Amerikas største konferansesenter, og Chicago er USAs tredje største konferanseby etter Las Vegas og Orlando når det gjelder antall årlige konferansearrangementer.

Turisme har stor betydning. Chicago var i 2018 USAs nest mest besøkte by (etter New York) med omkring 57,6 millioner besøkende.

Samferdsel

United Airlines er basert i Chicago. Her tar et United Airlines-fly av fra Chicagos største flyplass, O'Hare International Airport.
Av /NTB Scanpix.

Chicago er verdens tredje største transportknutepunkt og USAs største vei-, jernbane- og flyknutepunkt. Den ene av byens tre flyplasser, Chicago O'Hare International Airport 25 kilometer nordvest for sentrum, er USAs nest travleste flyplass. Byen er hovedkvarter for United Airlines, verdens tredje største flyselskap.

Chicago er USAs fremste jernbaneknutepunkt. Byen har et omfattende lokaltransportnett av metro (T-bane)- og busslinjer. To av Chicagos metro-linjer er i drift hele døgnet. Chicago har mange sykkelstier som er adskilt fra øvrig trafikk. Til 1950-årene hadde byen verdens mest omfattende sporveissystem, og det var trikkelinjer også mellom Chicago og andre byer.

Chicago er med sine to havner en av de viktigste innlandshavnebyene ved Great Lakes, og Saint Lawrence Seaway (fullført i 1959) åpnet havnen for havgående trafikk. Det 45 kilometer lange kanalsystemet Chicago Sanitary and Ship Canal knytter sammen vannveiene mellom Great Lakes og Mississippi-bassenget.

Kultur

Trappene i Museum of Contemporary Art, Chicago.
Av /NTB Scanpix.
Chicago Symfoniorkester er verdensberømt. Bildet viser orkesteret etter en konsert i 2006 med sjefsdirigent Daniel Barenboim foran.
Av /NTB Scanpix.

Chicago har en rekke universiteter og høyskoler. Blant de mest kjente er University of Chicago (grunnlagt 1890), Northwestern University, DePaul University, Illinois Institute of Technology, University of Illinois, Chicago State University, Columbia College Chicago samt Walter Payton College Preparatory High School og Northside College Preparatory High School.

Ved Argonne National Laboratory og Fermi National Accelerator Laboratory drives kjerneforskning.

Kjente museer er Field Museum of National History (åpnet 1921), John G. Shedd Aquarium og Adler Planetary & Astronomy Museum, som har nasjonal betydning og ligger nær hverandre i Museum Campus (åpnet 1998). Museum of Science and Industri er mye besøkt. Lincoln Park Zoo ligger i Lincoln Park. Sentrale kunstmuseer er blant annet Museum of Contemporary Art og National Museum of Mexican Art. Art Institute of Chicago (grunnlagt i 1879) er et av USAs fremste kunstmuseer. Chicago har også mye offentlige kunst av moderne figurative kunstnere, blant annet Pablo Picasso, Marc Chagall, Joan Miró og Anish Kapoor. Chicago Cultural Center åpnet i 1897.

Lyric Opera of Chicago har tilhold i The Civic Opera House. Det er et stort antall teatre, blant annet Chicago Theatre, Goodman Theatre og Broadway in Chicago, og det er flere ballettselskaper (deriblant Joffrey Ballett og Chicago Festival Ballett) og danseselskaper (blant annet Hubbard Street Dance og Chicago Dance Crash).

I tidsrommet rundt 1890–1925 opplevde Chicago en rik kulturell utfoldelse. Symfoniorkesteret ble etablert i 1891 og det første operahuset etter 1871-brannen, Audiorium Building, åpnet i 1889. Flere kjente diktere virket i Chicago under «Chicago Literary Renaissance», som Edgar Lee Masters, Frank Norris, Theodore Dreiser og Carl Sandburg (blant annet kjent for diktet «Chicago»).

Byens musikalske arv omfatter Chicago-blues, Chicago-soul, jazz, gospel og klassisk musikk. Chicago Chicago Style er en hvit jazzmusikk som oppsto under afro-amerikansk påvirkning i Chicago på 1920-tallet; denne er mindre improvisert enn New Orleans-jazz. Musikkstilen Chicago sound er en blanding av rock'n roll og blues som oppsto i midten av 1950-årene. Chicago er navnet på en amerikansk gruppe som spilte jazzinspirert rock og som ble dannet som Chicago Transit Authority i 1968. Chicago Symfoniorkester (etablert i 1891) er internasjonalt berømt.

Det arrangeres mange årlige parader og festivaler. Chicago Thanksgiving Parade i november fjernsynsoverføres til hele USA. Chicago Blues Festival tre dager i juni er en av de største bluesfestivaler i verden. Pride Parade arrangeres også i juni. Taste of Chicago, verdens største matfestival, arrangeres i Great Park over fem dager i juli og Chicago Air & Water Show, som er et fly- og båtshow, i august. Chicago Jazz Festival arrangeres i august og september.

Bybeskrivelse

Downtown, byens sentrum, ligger nede ved kysten av Lake Michigan.
Av /NTB Scanpix.
Skulpturen Cloud Gate i Millennium Park, Chicago.
Av /NTB Scanpix.
Willis Tower (tidligere kalt Sears Tower) I Chicago var verdens høyeste bygning i perioden 1974–1996. Foto fra 2006.
Av /NTB Scanpix.

Chicago har en regelmessig bebyggelse med rette, noen opptil 30 kilometer lange, gater og kvadratiske kvartaler. Chicago River, med to grener fra vest og som renner sammen til ett løp mot øst og med utløp i Michigansjøen, deler byen inn i en nordlig, sørlig og vestlig bydel.

Downtown (sentrum) er en østlig bydel som preges blant annet av Milennium Park, Burnham Park, Grant Park og en «skyline» av skyskrapere. En tett rekke av disse strekker seg langs Lake Shore Drive og Michigan Avenue. I Downtown ligger Chicagos handelssentrum. «The Loop» er en sløyfeformet metrolinje omkring et rektangulært område av åtte ganger fire kvartaler. Den går over gatenivå i høyde med bygningers andre etasje.

North Side med Lincoln Park er et tett befolket og noe eksklusivt boligområde. Fra grensen til Downtown følger området kysten mot nord langs Michigansjøen.

South Side følger kysten sørover fra grensen til Downtown. South Side er Chicagos største bydel og var sosioøkonomisk sett dårligst stilt, men har hatt en betydelig utvikling de siste tiårene.

West Side, som til dels bærer preg av forfall, er betegnelsen på området vest for Downtown.

I Downtown preges bybildet av skyskrapere og andre høyhus. Verdens første skyskraper var den 42 meter høye Home Insurance Building med ti etasjer. Den var tegnet av William Le Baron Jenney og hadde stål istedenfor jern i bygningens indre metallramme. Bygningen ble oppført i 1885 og revet i 1931. Høyest av de nåværende skyskrapere i Chicago er Willis Tower (som het Sears Tower til 2009) med 110 etasjer og høyde på 442 meter. Andre skyskrapere er blant annet Trump International Hotel and Tower (423 meter høyt), Aon Center (346 meter høyt) og John Hancock Center (344 meter høyt). Andre bydeler har lavere bebyggelse; blant annet kalles et stort område langt vest for Michigansjøen for bungalow-beltet. Verdenskjente arkitekter som Louis Sullivan, Frank Lloyd Wright og Ludwig Mies van der Rohe har satt sine preg på Chicagos silhuett.

Omkring en tredjedel av Chicagos areal opptas av parker. De betydeligste er Milennium Park, Grant Park, Lincoln Park, Jackson Park og Washington Park.

Historie

Home Insurance Company Building, Chicago, 1884–85, vanligvis regnet som verdens første høyhus. Det ble oppført i armert betong etter tegninger av William Le Baron Jenney.

Av /NTB Scanpix ※.

Union Stock Yards i Chicago var kjent som et prosesseringsområde for kjøtt i mer enn et århundre, fra 1865. Bildet er fra 1940-tallet.

Library of Congress.
Lisens: CC BY 2.0
Al Capone var leder av en forbryterbande i Chicago, som da alkoholforbudet ble innført i USA, kjøpte opp innstilte bryggerier og drev disse til tross for forbudet. Bare i 1927 hadde han fortjeneste på anslagsvis 105 millioner dollar. Capone var ansvarlig for en rekke mord, men unngikk straff for disse.
Av .

Chicago-området ble oppdaget av franskmennene Louis Jolliet og Jacques Marquette i 1673 da de fulgte de tilnærmet Y-formede løpene til Chicago River ut til munningen i Michigansjøen. Urfolket potawatomi hadde etterfulgt miami-, sauk- og fox-urfolkene og bodde i området da Jean Baptiste Point de Sable, sønn av en fransk handelsmann og en svart kvinne, bosatte seg permanent i der på 1780-tallet. Sable kalles ofte «Chicagos grunnlegger».

Etter seieren i Den nordvestlige indianerkrigen i 1795 ble et område som i dag er en del av Chicago overført til et omkring ti kvadratkilometer stort amerikanske militært område. I 1803 bygde hæren Fort Dearborn der. Fortet ble ødelagt av briter og deres allierte i 1812, og ble gjenoppbygd i 1816. Samme år overlot stammene ottawa, ojibwa og potawatomi flere landområder til USA. I 1825 ble Erie-kanalen, som ga forbindelse mellom den amerikanske atlanterhavskysten og De store sjøene, åpnet og Chicago vokste til den viktigste vestlige stasjonen mot vest.

Chicago fikk bystatus i 1837. Byen hadde da 4200 innbyggere og var i flere tiår senere verdens raskest voksende by. Betydningen som det viktigste transportknutepunktet mellom de østlige og vestlige delstatene økte og både Chicagos første jernbane (Galeano and Chicago Union Railroad) og Illinois- og Illinois- og Michigan-kanalen, med forbindelse mellom De store sjøene og Mississippi-elvesystemet, åpnet i 1848. Et par jernbanelinjer til fra øst nådde byen i 1852. Fire år senere var Chicago blitt USAs største jernbanesenter. Det ble også bygd var lokalbaner til forsteder og andre nærliggende områder.

Industri fulgte kanalene og jernbanelinjene. Jernbanene bragte kornprodukter og kveg, svin og sauer til slakterier og kjøttpakkerier i en by som vokste sterkt. Chicagos vekst ble avbrutt i 1871 av den store bybrannen som blant annet ødela forretningsstrøket og 17 450 hjem, tok omkring 250 liv og gjorde nærmere 100 000 mennesker hjemløse. Men mye av byens infrastruktur ble bevart og Chicago ble gjenoppbygd raskt. Det foregikk etter stort sett samme byplan som tidligere, men med mer moderne bygninger, som høyhus på 12-16 etasjer i mur og stål bygd i samsvar med brannforskrifter, samt med et økende antall parker.

I 1880 hadde byen mer enn en halv million innbyggere, tolv ganger flere enn i 1850, og tiltrakk både amerikanske og europeiske immigranter. Det var bitre arbeidskamper i slutten av 1800-tallet. Haymarket-opptøyene i 1886 inntraff under streikende arbeideres demonstrasjon for åtte timers arbeidsdag på Haymarket-torget.

I 1889 ble flere indre forsteder annektert, noe som økte byarealet sterkt. Chicago arrangerte en verdensutstilling i 1893. I 1897 åpnet The Loop, høybanelinjen omkring downtown. Folketellingene i 1890 og 1900 viste at mer enn tre fjerdedeler av innbyggerne besto av utlendinger og deres barn. I 1900, tretti år etter den store brannen, var Chicago blitt verdens femte største by.

Chicago-raseopptøyene sommeren 1919 var eskalerende kamper mellom gjenger og mobber av afrikansk-amerikanere og hvite i South Side. Opptøyene tok 38 liv (25 afrikansk-amerikanere og 13 hvite), 537 personer ble skadet og omkring tusen afrikansk-amerikanske hjem gikk tapt.

Under første verdenskrig og på 1920-tallet ekspanderte byens industri og innbyggertall sterkt. I 1919 ble produksjon og salg av alkoholholdige drikker forbudt, noe som innledet en gangstertid med blant andre Al Capone, Tony Accordo, Dion O'Banian og Bugs Moran, mellom omkring 1919 og 1933. Al Capones menn skjøt og drepte flere medlemmer av den rivaliserende Bugs Morans gjeng under valentinsdag-massakren i 1929.

Den store depresjonen, en økonomisk verdenskrise i første del av 1930-årene, medførte blant annet at i 1933, samme år som en verdensutstilling ble arrangert i Chicago, var mer enn halvparten av arbeidsplassene i industrien borte og arbeidsledigheten blitt stor. Den økonomiske krisen ble løst til dels gjennom Burnham-planen av tiltak som omfattende bygging av veier og skoler samt anlegg av parker. Etter børskrakket i 1929 vokste befolkningen svakt i tiåret som fulgte, til omkring 3,4 millioner innbyggere i 1940. I 1942 førte Enrico Fermi verdens første kontrollerte kjernefysiske reaksjon ved Chicago-universitet til bygging av USAs første atombombe i 1945. Særlig krigsindustrien, med stor produksjon av stål, ble viktig for Chicagos videre økonomiske vekst.

Siden 1960-årene har Chicago vært hjemsøkt av flere typiske storbyproblemer. Den hvite middelklassen har flyttet ut til forstedene, mens mange ufaglærte fargede og spansk-talende har flyttet inn. I perioden 1950–1990 mistet Chicago 835 000 innbyggere, de fleste var hvite utflyttere. Dette medførte en vanskelig offentlig økonomi og raseproblemer. Samtidig har hele Chicago-regionen vært preget av en tilbakegang i den tradisjonelle tungindustrien.

Siden mellomkrigsårene har det politiske apparatet, «the Machine», vært dominert av Demokratene, og særlig under den tidligere borgermester Richard J. Daley (1955–1976) var det politiske liv preget av korrupsjon og maktmisbruk. I 1956 foregikk den siste byutvidelsen da landområdet under O'Hare lufthavn og en liten del av DuPage-fylket ble annektert av Chicago.

Mellom 1973 og 1993 var Sears Tower, nå Willis Tower, verdens høyeste bygning.

I 1979 ble Jane Byrne Chicagos første kvinnelige borgermester, og i 1983 ble Harold Washington byens første fargede borgermester. Richard M. Daley, Richard J. Dalys sønn, ble valgt til borgermester i 1989, en stilling han hadde til 2011.

I 1998 åpnet Museum Campus, et fire hektar stort parkområde ved Michigansjøen som omgir de tre hovedmuseene Adler Planetarium & Astronomy Museum, Field Museum of Natural History og John G. Shedd Aquarium.

Lori Lightfoot ble Chicagos borgermester i 2019. Hun ble da USAs første afrikansk-amerikanske kvinnelige borgermester.

Folketall

  • 1850 – 30 000
  • 1900 – 1 700 000
  • 1920 – 2 700 000
  • 1950 – 3 620 000
  • 1960 – 3 550 000
  • 1970 – 3 367 000
  • 1980 – 3 005 000
  • 1990 – 2 783 700
  • 2000 – 2 896 000
  • 2010 – 2 696 000
  • 2015 – 2 720 000
  • 2018 – 2 705 994

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg