Løsgjengeri, i lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap av 31. mai 1900 (løsgjengerloven) det forhold at en person hengir seg til ørkesløshet eller driver omkring under slike forhold at det er grunn til å anta at han helt eller delvis skaffer seg midlene til sin livsførsel ved straffbare handlinger eller ved andres ervervmessige utukt, eller at han hengir sig til ørkesløshet eller driver omkring og herunder ved voldsom, truende eller påtrengende oppførsel forulemper eller volder fare for andre.

Løsgjengerloven er opphevet, jf. Ot.prp. nr. 113 (2004–2005), men innholdet i straffebestemmelsen mot ordensforstyrrelser i løsgjengerloven § 17 er videreført i straffelovens generelle bestemmelse om ordensforstyrrelser (straffeloven av 1902 § 350).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.