Severin Løvenskiold, malt av Knud Bergslien (1854).

Aschehoug. Begrenset gjenbruk

Severin Løvenskiold, født i Porsgrunn, norsk embetsmann og politiker, eidsvollsmann. Cand.jur. 1796, eier av Fossum jernverk fra 1802; 1803–13 amtmann i Bratsberg, 1805–11 forvalter for grevskap, 1814 norsk kommissær ved gjeldsoppgjøret med Danmark, 1828–41 norsk statsminister i Stockholm, 1841–56 stattholder i Norge.

Løvenskiold ble tidlig motstander av den danske utenrikspolitikk, som han mente skadet livsviktige norske interesser. Som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 var han en av de ivrigste forkjempere for en union med Sverige. Hans aristokratiske og strengt konservative samfunnssyn gjorde ham til motstander av de demokratiske ideer i Grunnloven, og han var derfor ikke særlig populær.

I begynnelsen av 1830-årene ble det rettet sterk kritikk mot Løvenskiold; som konstitusjonelt ansvarlig for stortingsoppløsningen 1836 ble han av riksretten samme år dømt til en bot på 1000 spesiedaler.

Som stattholder regnet han seg som kongens personlige representant i Norge og gikk mot alle forslag som han mente ville innskrenke kongens maktstilling. Han var derfor mot at statsrådene skulle gis adgang til Stortinget, og mot forslaget om opphevelse av stattholderposten, da det kunne trekke i tvil kongens absolutte veto i grunnlovssaker. Var motstander av Novembertraktaten og gav klart uttrykk for sin misnøye med Oscar 1s utenrikspolitikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.