Den Norske Synode var et norsk-amerikansk kirkesamfunn, organisert i 1853 i Wisconsin, USA, av unge prester fra Norge. Den første presidenten var Adolph Carl Preus (1814–1878). Den norske synode bygget på det arbeidet presten Wilhelm Christian Dietrichson (1815–1883) hadde startet etter at han kom til USA i 1844.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Egentlig The Norwegian Evangelical Lutheran Church
Den norske synode sto for et konservativt og ortodokst syn på evangelisk-luthersk kristendom. Den var høykirkelig og la stor vekt på prestenes autoritet. Dens uklare holdning til slaveriet skapte lenge strid, da den ikke mente at slaveri var synd. Den norske synode samarbeidet med Missourisynoden.
Synoden grunnla i 1857 et universitetsfond som førte til opprettelsen av Luther College, St. Olaf College og flere andre læreinstitusjoner og teologiske seminarer.
I 1917 ble Den norske synode slått sammen med Den forente norske kirke og Hauges Synode til The Norwegian Lutheran Church of America, fra 1946 Evangelical Lutheran Church. Denne kirken gikk i 1961 sammen med en dansk og tysk luthersk kirke til American Lutheran Church, som i 1987 slo seg sammen med to andre lutherske kirker i USA til Evangelical Lutheran Church in America (ELCA).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.