Den Norske Synode, egentlig The Norwegian Evangelical Lutheran Church, norsk-amerikansk kirkesamfunn, organisert i 1853 i Wisconsin, USA, av unge prester fra Norge. Den første presidenten var Adolph Carl Preus. Den norske synode bygget på det arbeidet presten Wilhelm Christian Dietrichson hadde startet etter at han kom til USA i 1844.

Den norske synode sto for et konservativt og ortodoks syn på lutherdommen. Den var høykirkelig og la stor vekt på prestenes autoritet. Dens uklare holdning til slaveriet skapte lenge strid, da den ikke mente at slaveri var synd. Den norske synode samarbeidet med Missourisynoden.

Synoden grunnla i 1857 et universitetsfond som førte til opprettelsen av Luther College, St. Olaf College og flere andre læreinstitusjoner og teologiske seminarer.

I 1917 ble Den norske synode slått sammen med Den forente norske kirke og Hauges Synode til The Norwegian Lutheran Church of America, fra 1946 Evangelical Lutheran Church. Denne kirken gikk i 1961 sammen med en dansk og tysk luthersk kirke til American Lutheran Church, som i 1987 slo seg sammen med to andre lutherske kirker i USA til Evangelical Lutheran Church in America (ELCA).

  • Kari Guttormsen Hempel (2012): It not a sin in one place a sin in another? Menighetsliv i norskamerikanske immigrantmiljø 1870-1917, kontinuitet og endring. Universitetet i Tromsø.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.