Avishode til Arbeidet-Foreningernes Blad
Avishode til Arbeidet-Foreningernes Blad
Arbeider-Foreningernes Blad.
Arbeiderforeningernes Blad
«Arbeiderforeningernes Blad : For Arbeidsmandens Oplysning og bedre Fremtid», utgitt av Marcus Thrane, første årgang.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Marcus Møller Thrane
Marcus Møller Thrane (1817–1890) kom fra en degradert overklassefamilie. Sammen med sin kone Josephine bidro han til et pionerarbeid i arbeiderpressen med etableringen av Arbeider-Foreningernes Blad. Selv om kravene til Arbeiderforeningene som organiserte husmenn var elementære demokratiske krav om alminnelig stemmerett, ble dette sett på som en trussel mot det bestående samfunn. Thrane ble i 1854 dømt til fire års fengsel for sin politiske og journalistiske virksomhet. Dommen var et åpenbart justismord og bidro til å skremme arbeidere og husmenn fra å organisere seg i et par tiår framover. Thrane selv emigrerte til USA etter endt soning. Her bidro han til et radikalt norsk avismiljø og sosialistisk organisering. I sitt testamente erklærte han at bare fritenkere fikk være til stede, og at intet minnesmerke skulle reises over ham.
Marcus Møller Thrane
Arbark.

Arbeider-Foreningernes Blad var et norsk arbeiderblad som ble stiftet av Marcus Thrane i 1849. Thrane redigerte selv bladet den første tiden. Det var det eneste organ for Arbeiderforeningene – Thranebevegelsen, og det hadde ganske stor utbredelse.

Redaksjonen gikk fra nyttår 1851 over til student Theodor Abildgaard, som fungerte som redaktør inntil han ble arrestert 7. juli samme år. Senere hadde bladet, som stadig var gjenstand for beslagleggelser, forskjellige redaksjoner. Blant annet var Thranes kone Josephine Thrane redaktør i 1854–1855 og dermed Norges første kvinnelige redaktør. Ved utgangen av 1856 gikk bladet inn.

Arbeider-Foreningernes Blad var Norges første radikale arbeiderblad; det har stor interesse som sosialhistorisk og politisk kildeskrift.

Historie

Arbeider-Foreningernes Blad ble grunnlagt i Drammen av Marcus Thrane i 1849. Det var lite tradisjonelt nyhetsstoff utenom det reint politiske stoffet, og avisen fungerte først og fremst som en agitator og organisator for husmenn og arbeidere i Arbeiderforeningene. Avisen satte alminnelig stemmerett og økonomiske reformer på dagsordenen. Enkelte artikler inneholdt fotnoter, og sjangeren var en mellomting mellom avis og tidsskrift. Stilen i avisen var ikke ulik den som fantes i den sosialistiske og kommunistiske pressen over 50 år seinere. Avisen kom ut hver lørdag, var på fire sider og kostet to skilling.

Avisen var velredigert med oversiktlig bladbunad, en medvirkende årsak til at opplaget var oppsiktsvekkende høyt. Det var en god del utenriksstoff, det meste fra Sverige og Danmark, men det var også mange reisebrev fra utvandrere til Amerika. Thrane skrev selv prinsipielle artikler om forfatningsspørsmål, etikk og historie. Han drøftet politisk teori, skrev om nasjonalisme og demokrati og agiterte mot begrensningene i det konstitusjonelle demokratiet. De liberales begrensning var ifølge Thrane at de «gjøre saa Lidet for Folkets Oplysning, at Grundloven ligefuldt vedbliver at være en Løgn».

Dikt og smedeviser i spaltene hadde brodd mot politikere og maktpersoner. Folkeopplysning og forbrukerorientert stoff skulle opplyse leserne. Etter hvert kom det også noen få annonser i tillegg til det redaksjonelle stoffet.

Mot slutten av 1850 tjente Thrane rundt 100 spesidaler i måneden på avisen. Pengene ble stort sett brukt til arbeiderbevegelsens beste, og almisser til dem som han mente trengte pengene bedre.

Maktkamp og søksmål

Theodor Abilgaard overtok som redaktør i 1851 etter en maktkamp i foreningen som overtok det formelle eierskapet etter et vedtak på landsmøtet. Thrane gikk til søksmål, vant over sine motstandere og fikk tilbake eierskapet i avisen. Både Abilgaard og Thrane fikk lange fengselsstraffer etter uroligheter i kjølvannet av den såkalte Hattemakerkrigen. Myndighetene så Arbeiderforeningene som en trussel og betraktet den som en revolusjonær organisasjon. Thranes kone, Josephine, overtok redaktørjobben mens Thrane satt fengslet. Thrane fortsatte å skrive i fengselet, og artiklene fra denne perioden er preget av mer teoretisk tyngde. På grunn av Josephines sviktende helse gikk Arbeider-Foreningernes Blad inn i 1856.

Fakta

  • Første nr. 5.5.1849 i Drammen
  • Februar 1850 flyttet bladet til Oslo.
  • Siste nr. trolig i desember 1856.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg