Arbeider-Foreningernes Blad ble grunnlagt i Drammen av Marcus Thrane i 1849. Det var lite tradisjonelt nyhetsstoff utenom det reint politiske stoffet, og avisen fungerte først og fremst som en agitator og organisator for husmenn og arbeidere i Arbeiderforeningene. Avisen satte alminnelig stemmerett og økonomiske reformer på dagsordenen. Enkelte artikler var utstyrt med fotnoter, og sjangeren var en mellomting mellom avis og tidsskrift. Stilen i avisen var ikke ulik den vi så i den sosialistiske og kommunistiske pressen over 50 år seinere. Den kom ut hver lørdag, var på fire sider og kostet to shilling.
Avisen var velredigert med oversiktlig bladbunad, en medvirkende årsak til at opplaget var oppsiktsvekkende høyt. Det var en god del utenriksstoff, mest fra Sverige og Danmark, og med mange reisebrev fra utvandrere til Amerika. Thrane skrev selv prinsipielle artikler om forfatningsspørsmål, etikk og historie. Han drøftet politisk teori, skrev om nasjonalisme og demokrati og agiterte mot begrensningene i det konstitusjonelle demokratiet. De liberales begrensning var ifølge Thrane at de «gjøre saa Lidet for Folkets Oplysning, at Grundloven ligefuldt vedbliver at være en Løgn».
Dikt og smedeviser i spaltene hadde brodd mot politikere og maktpersoner. Folkeopplysning og forbrukerorientert stoff skulle opplyse leserne. Etter hvert kom det også noen få annonser i tillegg til det redaksjonelle stoffet.
Mot slutten av 1850 tjente Thrane rundt 100 spesidaler i måneden på avisen, men pengene ble stort sett brukt til bevegelsens beste, og almisser til dem som han mente trengte pengene bedre. Theodor Abilgaard overtok redaktørkrakken i 1851 etter en maktkamp i foreningen som overtok det formelle eierskapet etter et vedtak på landsmøtet. Thrane gikk til søksmål, vant over sine motstandere og fikk tilbake eierskapet i avisen. Både Abilgaard og Thrane fikk lange fengselsstraffer etter uroligheter i kjølvannet av den såkalte hattemakerkrigen. Myndighetene så Arbeiderforeningene som en trussel og betraktet den som en revolusjonær organisasjon. Thranes kone, (Maria) Josephine, overtok redaktørjobben mens Thrane satt fengslet. Thrane fortsatte å skrive i fengselet, og artiklene fra denne perioden er preget av mer teoretisk tyngde. På grunn av Josephines sviktende helse gikk Arbeider-Foreningernes Blad inn i 1856.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.