(til eng. charter, 'frihetsbrev'), betegnelse for en politisk bevegelse i England 1836–54. Den ble grunnlagt da London-arbeiderne sluttet seg sammen i et forbund for å gi det jevne folk større sosiale og politiske rettigheter. Bevegelsen bredte seg hurtig over hele England og fikk sitt navn etter The People's Charter, «Folkets frihetsbrev», som ble fremlagt 1838.

Chartismens hovedkrav var (1) alminnelig stemmerett for menn, (2) hemmelig avstemning, (3) opphevelsen av kravet om at man måtte være formuende for å bli valgt til medlem av Parlamentet, (4) lønn for medlemmer av Underhuset, (5) årlig valg av parlament og (6) ny inndeling i like store valgkretser.

Det ble drevet en voldsom agitasjon for kravene blant arbeidere og håndverkere. 1839 avviste Parlamentet et bønnskrift med over en million underskrifter, noe som førte til en mislykket generalstreik. Det ble også gjort enkelte forsøk på væpnet oppstand, men disse ble slått ned med militærmakt. I 1840-årene ble chartismen fortrengt noe av kampanjene mot kornloven og for frihandel, men bevegelsen holdt seg til ut i 1850-årene, da den ble svekket på grunn av de bedrede økonomiske forhold. Deler av chartismens program ble gjennomført i siste halvdel av hundreåret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.