Husmann, plassmann, i Norge i eldre tid en landarbeider som leide en husmannsplass (hus og grunn) av en gård, ofte i samband med arbeidsplikt på gården. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert. Husene ble eid av husmannen eller av gårdbrukeren.

I de østlandske jordbruksbygdene hadde husmannen normalt ubegrenset arbeidsplikt hos bonden, etter «tilsigelse» og for en daglønn som var fastsatt i kontrakt, eller etter skikk og bruk i bygda. Arbeidsplikten kunne også omfatte husmannens kone og barn. På Vestlandet var det vanlig at arbeidsplikten bare rakk så langt at leieavgiften ble betalt. Her forekom det også at leien ble gjort opp i penger.

En mengde overganger mellom disse ytterpunktene finnes i alle landsdeler. Den «jordløse» husmann, som bare leide tomt, skiller seg ikke tydelig fra «innersten». De største plassene kunne gi utkomme for en familie, men det vanligste var at husmannen hadde en vesentlig del av sin næring utenom plassen. En særskilt type av husmenn forekom ved sagbruk, jernverk o.l., der arbeidsplikten knyttet seg til vedkommende industri.

Det er usikkert hvor gammelt husmannsvesenet er, men husmannsklassen ble først tallrik på 1700-tallet og kulminerte midt på 1800-tallet. Det var 39 411 husmenn i Norge i 1801, 65 060 i 1885, 19 763 i 1910 og 6079 i 1929.

Forklaringen på den sterke økningen av tallet på husmenn, særlig fra slutten av 1700-tallet, ligger i befolkningsoverskuddet. Den som ikke hadde rett til en gård, hadde som oftest ingen annen utvei enn å rydde seg en husmannsplass. Da husmannsklassen var på det største omkring 1850, var utkommet for de fleste meget magert. Marcus Thranes arbeiderbevegelse vant gjenklang blant husmennene på Østlandet.

Fra midten av 1800- tallet gikk imidlertid husmannsvesenet tilbake, fordi det åpnet seg andre utveier for husmennene og deres barn: industriarbeid, utvandring til Amerika osv. Ved omlegging av jordbruket ble det også mulig for bøndene å klare seg uten husmannens arbeidskraft. Etter jordloven 1928 fikk husmennene rett til å løse inn sine plasser, og benyttet denne adgang i stor utstrekning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.