husmann

Historikeren Simen Skappel (1866–1945) skilte i sin tid mellom den østlandske arbeidshusmannen og den vestlandske bygselhusmannen. Mens arbeidshusmannen ofte arbeidet på gården til husbonden, så hadde bygselhusmannen ofte samme vilkår som en leilending, og fant inntektene fra andre næringer, som fiske og håndverk.

Mens arbeidshusmannen ofte kunne sies opp når husbonden fant det for godt, nøt gjerne bygselshusmannen godt av livstidsfeste, og til og med arvefeste, på samme måte som mange leilendinger. Derimot hadde arbeidshusmannen ofte større jordvei enn bygselshusmannen, og kunne drive et jordbruk som gav en betydelig inntekt. For bygselhusmannen var ofte jordvei av mindre betydning som levegrunnlag.

I realiteten var det store lokale variasjoner innenfor de norske regionene. Også på Østlandet var det mange husmenn som ikke hadde arbeidsplikt og fant utkomme i ulike næringer. Andre hadde nokså avgrenset arbeidsplikt, men valgte å arbeide langt flere dager på gården for å greie levemåten etter vanlig daglønn. Dette kom i tillegg til dem som hadde ubegrenset arbeidsplikt etter «tilsigelse» og for en daglønn som var fastsatt i kontrakt. Endelig ble ofte nye utmarksplasser leid ut på livstid, og livstids- og arvefeste var ikke uvanlig heller på Østlandet. Også blant husmenn på Vestlandet finnes det variasjoner, også husmenn som hadde arbeidsplikt og var avhengig av å kunne få arbeid hos husbonden. Også her finner vi eksempler på korttidskontrakter og avtaleforhold som ga husbonden uinnskrenket rett til å si opp husmannen.

Imidlertid er det åpenbart at Skappel fant viktige hovedskiller mellom vest og øst, og med Trøndelag som et område som representerte en mellomposisjon. Agder synes i større grad å følge et vestlandsk mønster enn et østlandsk. Felles for alle norske regioner var at mange husmenn fant utkomme i yrker som håndverk, fiske, skogsarbeid, kjøring for andre osv. Og rundt bergverk, sagbruk og andre industrier, adelige setegårder og borger- og embetsgårder og større gårder i bondeeie i store deler av landet ble det nedsatt husmenn i større antall som ble pålagt betydelig arbeidsplikt.

Husmannsklassen ble først tallrik på 1700-tallet og kulminerte midt på 1800-tallet. Det var 39 411 husmenn i Norge i 1801, 65 060 i 1885, 19 763 i 1910 og 6079 i 1929.

Forklaringen på den sterke økningen av tallet på husmenn, særlig fra slutten av 1700-tallet, ligger i befolkningsoverskuddet. Yngre søsken som måtte se at eldste sønn overtok hele gården udelt, fant ofte utkomme i en husmannsplass. Da husmannsklassen var på det største omkring 1850, var utkommet for mange magert.

Marcus Thranes arbeiderbevegelse vant gjenklang blant husmennene på Østlandet, og thranittene søkte å bedre husmannskårene med krav om kontrakt og sikkerhet mot oppsigelse for plassfolkene. Først på 1800-tallet fikk husmannsvesenet et større gjennombrudd i Norge-Norge.

Fra midten av 1800- tallet gikk imidlertid husmannsvesenet tilbake, fordi det åpnet seg andre utveier for husmennene og deres barn, slik som industriarbeid, sysselsetting i fiskeriene, yrkesvalg i byene, utvandring til Amerika. I tillegg gikk stadig flere bønder over til å bruke dagarbeidere og sesongarbeidere. Ved omlegging av jordbruket med mekanisering ble det også mulig for bøndene å klare seg uten husmannens arbeidskraft. Etter jordloven 1928 fikk husmennene rett til å løse inn sine plasser, og benyttet denne adgang i stor utstrekning.

• husmannsplass
• leilending
• Norsk jordeiendomshistorie

• Norgeshistorie.no: «Husmannsvesenet»

• Skappel, Simen: Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling, Kristiania, 1922.
• Sogner, Sølvi: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); Studier i norsk historie 1537- ca 1800, Norske historikere i utvalg (NHO) VIII, Universitetsforlaget, 1984.
• Sprauten, Knut: «Framveksten av husmannsvesenet i lys av bygdebøker fra Trøndelags-regionen», i Heimen 2/2004.
• Bull, Edvard d.y: Arbeiderbevegelsens historie. (Bind 1, 1850-1900). Tiden Norske Forlag.
• Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca 1660- 1850?», Historisk tidskrift 2/1995.