ekornfamilien

Ekornfamilien rommer mange ulike arter. Her en præriehund.
Av /U.S.
Lisens: CC BY 2.0

Ekornfamilien er stor en familie i ordenen gnagere. Familien inneholder 292 nålevende arter i 60 slekter. Det finnes ekorn som lever oppe i trærne, ekorn som lever på og under bakken og ekorn som lever både i trær og på bakken. Mange arter graver ganger ned i bakken, mange hopper mellom trærne, mens andre svever elegant fra tre til tre. Selv om det er stor variasjon i levevis, er det mange fellestrekk i utseendet.

Faktaboks

også kjent som:

familien Sciuridae

Beskrivelse

Dette ekornet lever i Mellom-Amerika og varierer mye i farge
Sciurus variegatoides

Dyrene i ekornfamilien varierer i størrelse fra små til middelstore. Minst er antakelig arten «lesser pygmy flying squirrel» Petaurillus emiliae fra Borneo, som veier 13 gram. Kroppslengden er 7 centimeter, mens halen er nesten like lang. Murmeldyrene er størst og kan veie inntil 9 kilogram like før de går i vinterdvale. De største svevende artene kan veie 3 kilogram, størrelsen til tross er de gode svevere. De fleste artene i familien veier mellom 100 og 600 gram. Halen er nesten like lang som kroppen, men gravende arter, som murmeldyr og præriehunder, har kortere hale.

Kroppen er temmelig lang i forhold til lengden på føttene, slik at de fleste arter virker kortbeinte. Pelsfargen er gjerne grå, brun eller svart, ofte med rødlige toner. Noen arter har kvite, gule eller svarte striper langs kroppen. Flere arter varierer svært mye i farge. Halen er ofte langhåret og virker derfor buskete. Det er fire tær på framføttene (den femte er redusert til en liten klo) og fem på bakføttene, alle med krumme og skarpe klør. Klørne er velegnet enten til å grave med eller til å klatre med. Hos trelevende arter kan bakfoten roteres bakover i ankelleddet, slik at dyrene kan klatre ned trestammer med hodet først. Fortennene, et par i hver kjeve, er typiske gnagertenner som vokser hele livet.

Levevis

Palmeekorn er like hjemme på bakken som i trærne

Funambulus pennantii
Vårt norske ekorn er en typisk representant for trelevende ekornarter
Sciurus vulgaris

Navn som jordekorn, flygeekorn og treekorn blir alle brukt for mange slekter og arter og er derfor litt forvirrende, stripeekorn likedan. Svært mange arter bruker den typiske og lett gjenkjennelige ekornposituren: de sitter på bakbeina og manipulerer føden med frambeina, samtidig som halen krølles oppover langs ryggen. Artene i ekornfamilien lever i et stort utvalg av habitater: ørken, savanne, regnskog, barskog og alpine områder høyt over tregrensen. Mange arter er fleksible i sitt valg av levested, noen lever også i byer.

Planteføde utgjør det meste eller en stor del av kosten for alle arter; frø, nøtter, frukt, blader, gras, bark, blomster, knopper, pollen, nektar, sevje, sopp og lav. Mange spiser også noe animalsk føde, særlig insekter. Frø og nøtter er populære hos veldig mange arter, disse er også velegnet til å hamstre. Noen arter, som mange flygeekorn, spiser mest blader, mens andre, som murmeldyr, spiser mest gras. Hele 40 prosent av artene lever på grassletter, hvor de lett kommer i konflikt med jordbruk. Flere slike arter lever i store kolonier, som præriehunder.

De fleste artene er dagaktive, men flygeekorn er nattaktive. Flere arter, som murmeldyr og arktiske jordekorn, går i dvale om vinteren. I ørkenen kan jordekorn gå i dvale for å unngå den varmeste tiden av året. Arter som går i dvale kan lagre store mengder fett på kroppen, også andre arter lagrer fett. Mange arter hamstrer store mengder føde for å overleve dårlige tider. Arter som graver ganger under bakken kan unngå ekstreme temperaturer og endel fiender. Andre arter finner skjul i hulrom, som hule trær, eller lager seg solide reir blant greiner i et tre.

Hunnen kommer i brunst kun én enkelt dag i løpet av hele paringstiden og antakelig kun i få timer. Det kan være stor konkurranse mellom hannene om en hunn i brunst. Hunnen kan pare seg med flere hanner, hos enkelte arter kan hele 70 prosent av kullene ha flere fedre. Ungene blir født blinde og så godt som uten pels, og det er en kraftig investering av hunnen å fostre opp kullet. Hannen deltar sjelden i oppfostringen, annet enn med å forsvare territoriet. Ungene kommer typisk ut av reiret 3-6 uker gamle og blir avvent kort tid etterpå. Mange rovdyr jakter på ekorn og det er stor dødelighet blant unge dyr.

Utbredelse og status

Ekorndyrene er utbredt over hele Jorden unntatt i Australia, på Madagaskar, i Antarktis og i de mest arktiske områdene. Omtrent 7 prosent av verdens ekornarter er klassifisert som sterkt eller kritisk truet (EN og CR), mens 5 prosent er klassifisert som sårbare (VU). Imidlertid regner man med at mange arter er i tilbakegang, mens det mangler kunnskap for veldig mange. Habitatødeleggelse og klimaendringer er de største truslene, både for arter som lever på grassletter og i skoger.

Kun én art i familien lever i Norge: ekorn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Koprowski, J.L., Goldstein, E.A., Bennet, K.R. & Pereira Mendes, C. 2016. Family Sciuridae (tree, flying and ground squirrels, chipmunks, marmots and prairie dogs). S. 648-837 i Wilson, D.E., Lacher, T.E., Jr & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 6. Lagomorphs and rodents I. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg