enkeltbekkasin

Enkeltbekkasin

av . Begrenset gjenbruk
Enkeltbekkasin på Island. 
enkeltbekkasin av . CC BY SA 3.0

Enkeltbekkasin, fugleart i snipefamilien. Den vanligste av våre bekkasiner, en tanke mindre enn dobbeltbekkasin. Brunspraglet, men med nesten hvit underside.

Faktaboks

Også kjent som
Gallinago gallinago

Utbredelse

Hekker i myrlendt terreng over hele landet fra kysten og opp til fjellet. Har en vid eurasiatisk utbredelse og hekker over det meste av Nord- og Mellom-Europa, foruten gjennom Sibir til Kamtsjatka og Alautene. Hekkefugler i Afrika og på de amerikanske kontinenter ble tidligere regnet til denne arten, men anses nå som egne arter.

Lek og låt

Enkeltbekkasiner under spill på bakken. Bildet er tatt på Island i slutten av mai.
enkeltbekkasiner av . CC BY SA 3.0

Om våren og forsommeren, ofte i tåket vær, høres enkeltbekkasinens fluktlek i skumringen og om natten; en eiendommelig, mekrende lyd som frembringes ved at de ytterste halefjærene settes i vibrasjon når den med mellomrom stuper ned gjennom lufta. Denne lyden har gitt den lokalnavn som mekregauk, rossegauk, myrbukk, skoddeføll, tåkehest, himmelhest med flere. Når den sitter på bakken, har den en tikkende lyd som frembringes gjennom nebbet.

Formering

Plasserer reiret i en gresstue nær vann. De 4 lyst grågrønne eggene med små brune flekker ruges av hunnen i ca. 20 dager. Etter klekkingen fordeler foreldrene ungene mellom seg og vokter dem i snaue 3 uker før de blir flygedyktige.

Vandringer

Norske fugler er trekkfugler som overvintrer i Vest- og Sørvest-Europa.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg